Vitenskapsteori
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vitenskapsteori, eller vitenskapsfilosofi, er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning. Et mål har vært å klassifisere vitenskapene etter deres metodiske prinsipper i formale eller deduktive vitenskaper (for eksempel matematikk) og i empiriske eller induktive vitenskaper (for eksempel fysikk og psykologi).[1]
Sentrale vitenskapsteoretiske spørsmål er: Hva er vitenskap? Hva gjør en teori troverdig? Hva kjennetegner og hvordan oppnås vitenskapelig fremskritt, og hva er poenget med vitenskap? Feltet overlapper med metafysikk, ontologi og epistemologi for eksempel når en utforsker forholdet mellom vitenskap og sannhet. Vitenskapsteori har også mange berøringspunkter med forskningsetikk, metodologi, erkjennelsesteori, vitenskapshistorie og -sosiologi.
Mange sentrale problemer innen vitenskapsfilosofien er det ikke enighet om, blant annet om vitenskapen kan avdekke sannheter om det vi ikke kan observere, eller om vitenskapelig funderte beslutninger kan tas i det hele tatt. Antipositivistene er talsmenn for bruk av hermeneutiske eller fenomenologiske metoder i samfunnsvitenskapene. Positivistene, empirisk orienterte vitenskapsfilosofer, ser den hypotetisk-deduktive metode som en sentral vitenskapelig metode, og har satt studiet av vitenskapens logiske strukturer i sentrum.[1] I tillegg til generelle problemstillinger diskuterer vitenskapsfilosofer også problemer innen avgrensede felt, som biologi, fysikk eller humaniora.