Esoterikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den esoteriske tradisjon er en «generisk betegnelse for en stor og komplisert gruppe av historiske fenomen»[1] med visse fellestrekk, som kan forstås som en understrømning i europeisk åndsliv, med røtter tilbake til antikkens gnostisisme og hermetisme. Den utgjør en tredje strømning ved siden av gresk rasjonalitet og bibelsk teologi. Hva som er den presise definisjonen esoterikk har blitt diskutert, men Wouter Hanegraaff forstår det som en generell kategori som alle «den avviste kunnskapen» i vestlig kultur som er ikke akseptert av autoriteter innen vitenskapen eller etablerte religiøse samfunn.[2] I våre dager manifesterer denne tradisjonen seg i en lang rekke filosofier, organisasjoner og bevegelser med betegnelser som teosofi, martinisme, antroposofi, frimureri, gnostisisme, hermetisme og okkultisme, så vel som i det mer diffuse og populistiske feltet som kalles new age eller nyreligiøsitet.
Gud |
---|
Konseptet Gud Typer gudstro Synet på Guds eksistens Erfaring og praksis Beslektede temaer |
Selve ordet esoterisk er sammensatt av eso, som betyr «innenfor», og ter, som impliserer et motsetningsforhold. Begrepet stammer fra det greske esoterikos som betyr innadvendt, eller eisoteros som henspiller på de som tilhørte «den indre sirkel», de innvidde i hemmelige, religiøse samfunn.[3]
I den esoteriske tradisjon har det ofte vært lagt vekt på innvielse. Kunnskapsinnholdet har blitt gradvis avdekket for aspirantene, i mange tilfeller gjennom et system av grader.