Damelaget til Rosenborg Ballklub From Wikipedia, the free encyclopedia
Rosenborg Ballklub Kvinner er et norsk damefotballag som er en del av Rosenborg Ballklub. Klubben ble stiftet som Sportsklubben Trondheims-Ørn i Trondheim 18. mai 1917 og begynte med kvinnefotball i 1972. I 2020 ble navnet endret til Rosenborg BK Kvinner, og fra 1. januar 2023 ble de slått sammen med RBK til en felles klubb.
| Rosenborg | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rosenborg Ballklub Kvinner | |||||||||||||||||||||||||||||
 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Org.nummer | 874 242 292 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 18. mai 1917 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | rbk-kvinner | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Koteng Arena, Lade | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 607 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | Toppserien (2024) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Seriemester | 1994, 1995, 1996, 1997, 2000, 2001, 2003 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Cupmester | 1993, 1994, 1996, 1997, 1998, 1999, 2001, 2002, 2023 | ||||||||||||||||||||||||||||
| UEFA-cupen | Semifinale i 2004/2005 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Trondheim | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Styreleder |  Cecilie Gotaas Johnsen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sportsdirektør | Mads Pettersen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener |  Robin Shroot | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Klubbens lag i kvinnefotball er (per 2023) det mestvinnende kvinnelaget i norsk fotball med ni cupmesterskap og syv seriemesterskap. Klubben har vunnet The Double fire ganger. I 2004 ble klubben det første i Norge som spilte seg fram til semifinalen i en europacupturnering. I juni 2009 passerte trønderlaget Asker på maratontabellen, og lå dermed på 1.-plass.
De mest kjente fotballspillerne fra Trondheims-Ørn-tiden var Ann Kristin Aarønes, Karen Espelund, Ragnhild Gulbrandsen, Gøril Kringen, Brit Sandaune, Merete Myklebust, Anita Waage, Randi Leinan og Unni Lehn.
Sportsklubben Ørn ble stiftet av en guttegjeng på Lilleby ved Lademoen i Trondheim 18. mai 1917 (dagen før Rosenborg). Ørn var en typisk arbeiderklubb, og ble medlem av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fotball var den største aktiviteten, og Ørn hadde flere spillere på AIFs landslag, bl.a. Sigurd Høidahl. Men klubben hadde også utøvere innen ski, skøyter og friidrett. De mest kjente utøverne fra Ørn er fotballspilleren Sverre Brandhaug og skøyteløperen Hjalmar Andersen.[1] Sportsklubben Ørn var arrangør av allround-NM på skøyter junior 1956 for menn på Øya stadion siste helgen i januar 1956.[2]
Klubben byttet navn til Trondheims-Ørn i 1948 etter at NIF henstilte klubben om å bytte navn, siden det fantes to eldre klubber i Norge med samme navn.
Herrefotballen i Ørn ble nedlagt i 1986, og ishockeyaktiviteten, som startet i 1961, gikk inn i Trondheim Ishockeyklubb (TIK) i 1990. Siden da har klubben vært en ren kvinnefotballklubb.
På et ekstraordinært årsmøte i SK Trondheims-Ørn, 27. januar 2020, sa medlemmene i klubben ja til å endre navn til Rosenborg Ballklub Kvinner.[3] 13. februar 2020 sa årsmøte i Rosenborg Ballklub ja til at Trondheims-Ørn ble en del av klubben.[4]
Kvinnefotballen i Ørn startet i 1972. Initiativtaker var Brynhild Normann fra Harstad. Ved hjelp av avisannonser inviterte klubben interesserte damer til et møte på «Trubadur». Datoen for møtet var 13. januar 1972. Ørn gjorde seg raskt bemerket innenfor kvinnefotballen, og spilte seg fram til finalen i det uoffisielle norgesmesterskapet allerede i 1974. Ørn vant det uoffisielle NM i 1977. Fra 1978 ble det arrangert offisielle NM i regi av NFF, og Ørn var tapende cupfinalist i både 1978 (tap på straffekonkurranse) og 1980 (tap etter omkamp). Begge gangene tapte Trondheims-Ørn for BUL. I året imellom, i 1979 tapte Ørn overraskende for Sunndal, og kom dermed ikke videre til kvartfinalen.
I perioden 1981–1986 dominerte Trondheims-Ørn Trøndelagsgruppen i 1. divisjon sammen med Troll. Ørn vant gruppen i 1981 og 1983. I 1983 vant også Ørn seriefinalen mot vinneren av Østlandsgruppen, Setskog, og ble uoffisielle seriemestre.
Ørn vant Trøndelagsavdelingen klart i både 1984 og 1985, men lyktes ikke i sluttspillene mot vinnerne fra Østlandet og Vestlandet. I 1984 endte Ørn på 2.-plass etter Sprint/Jeløy, mens i 1985 ble Ørn nummer tre etter Nymark og Asker.
I 1986 handlet det både om seriemesterskap og kvalifisering til den første landsomfattende 1. divisjon i 1987. Troll vant serien dette året, men også Ørn på 2.-plass var kvalifisert for den nye landsomfattende 1. divisjon fotball for kvinner. Ørn kom også til cupfinalen i 1986, som endte med 0-3 tap mot Sprint/Jeløy på Lerkendal.
I 1987 endte Ørn på 6.-plass i 1. divisjon, men var bare to poeng fra bronsemedaljene. I 1988 tok Ørn bronse, mens det ble 4.-plass i både 1989 og 1990. I 1991 var Ørn derimot bare en hårsbredd fra å rykke ned i 2. divisjon. I 1989 var Ørn i cupfinalen igjen, men tapte 1-2 mot Klepp, forøvrig klubbens fjerde cupfinaletap. Klubben sto på dette tidspunkt fortsatt uten noen offisielle mesterskap (både cupmesterskapet i 1977 og seriemesterskapet i 1983 var uoffisielle.)
På begynnelsen av 90-tallet fikk Ørn en rekke nye spillere som skulle komme til å dominere norsk kvinnefotball i en årrekke. Brit Sandaune og Gøril Kringen kom fra Stjørdals/Blink i 1990. Ålesund-laget Spjelkavik rykket opp i 1. divisjon i 1992, men rykket like fort ned igjen. Ann Kristin Aarønes, Merete Myklebust og Anita Waage fant alle veien til Ørn etter nedrykket. Unni Lehn kom fra Melhus i 1994. Disse spillerne, sammen med Monica Enlid og veteranen Tone Haugen, utgjorde stammen i laget som dominerte norsk kvinnefotball på midten av 90-tallet.
Etter at Ørn med nød og neppe unngikk nedrykk i 1991, skulle det nemlig gå bare oppover. I 1992 endte Ørn på 5.-plass i serien, mens i 1993 ble det andreplass bak Sprint/Jeløy. Randi Leinan ble seriens toppscorer med 26 mål. Dessuten vant Ørn sitt aller første offisielle mesterskap da de slo Asker 3-2 i cupfinalen.
I 1994 vant Ørn serien fire poeng foran Asker, klubbens første seriemesterskap. Ørn gjentok også bedriften i cupen, denne gangen ble Donn slått 5-1 i finalen på Bislett. Året etter var Ørn suverene og var seriemestre allerede tre runder før slutt. Randi Leinan ble toppscorer med 31 mål, og slo Odd Iversens rekord med 30 mål på 18 kamper fra 1968. Ørn kom også til cupfinalen (som nå var flyttet til Ullevaal), men her ble det tap 2-3 mot Sandviken etter ekstraomganger foran 6200 tilskuere. Dette tilskuertallet var rekord for kvinnecupfinalene, og denne rekorden ble stående i mange år.
I 1996 åpnet Ørn med seier 10-2 mot Gjelleråsen i første seriekamp, men tapte deretter 1-3 mot Sandviken. Ørn og Sandviken kjempet lenge om seriegullet, men Sandviken kollapset mot slutten av sesongen og endte til slutt 11 poeng bak Ørn, som vant serien. Randi Leinan ble igjen toppscorer med 27 mål. Ørn vant også cupfinalen med 3-0 over Klepp. På fem cupkamper slapp ikke Ørn inn ett eneste mål, samlet målforskjell på cupkampene var 22-0.
I 1997 gjentok Ørn suksessen med seier i både serie og cup, og greide dermed kunststykket å vinne "The Double" to år på rad. I tillegg fullførte Ørn en historisk trippel da de også vant den nordiske serievinnerturneringen etter å ha slått danske Fortuna Hjørring 5-0 i finalen.
| 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brit Sandaune | ||||||||||||||
| Gøril Kringen | ||||||||||||||
| Monica Enlid | ||||||||||||||
| Randi Leinan | ||||||||||||||
| Tone Haugen[5] | ||||||||||||||
| Ann Kristin Aarønes | ||||||||||||||
| Unni Lehn | ||||||||||||||
| Merete Myklebust | ||||||||||||||
| Ragnhild Gulbrandsen | ||||||||||||||
| Trine Rønning | ||||||||||||||
| Bente Kvitland | ||||||||||||||
| Oversikt over tiden de mest kjente landslagsspillerne spilte i Trondheims-Ørn[6] | ||||||||||||||
At det gikk an å slå Ørn fikk vi ikke se tegn til før i 1998-sesongen, da Asker var de uslåelige – de vant alle kampene de spilte i serien og vant med 14 poeng på nummer to – Ørn. Ørn vant imidlertid cupen. Asker greide nesten å gjenta praktresultatet i 1999, men det ble fire kamper med poengtap, og Ørn knappet inn avstanden til fire poeng. Med Trine Rønning, Gunhild Følstad og Ragnhild Gulbrandsen med på laget vant imidlertid Ørn tilbake hegemoniet, og vant den serien i 2000 med ett poeng på Asker. Imidlertid ble det tap i cupen, der Trondheims-Ørn ble sendt ut i semifinalen mot Bjørnar, og var for første gang siden 1992 ikke i finalen.
I serien i 2001 var Ørn igjen suverene, og vant serien med klar margin. I Europacupen samme år vant Ørn lett i gruppespillet mot motstandere fra Island, Belgia og Belarus, men tapte overraskende kvartfinalen mot HJK Helsinki. Året etter gjentok det samme seg, Ørn vant serien, men tapte kvartfinalen i europacupen mot Fortuna Hjørring.
Toppserien 2002 markerte et lite skille for Ørn. Det ble en tredjeplass, den dårligste plasseringen siden 1992. Ørn vant imidlertid cupen i et spennende oppgjør mot Arna-Bjørnar som ble avgjort på ekstraomganger. Året etter virket Ørn sterke igjen, etter at de vant serien men de ble slått ut av Kolbotn på straffer i cupen. Serieseieren markerte Ørns gullrekke som avsluttet, med sju seriegull og åtte cupgull, en rekke som hittil ikke er slått.
Ørn hadde mistet flere spillere etter hvert, og ingen virkelig store hadde kommet til. I 2004-sesongen var Ørn ikke den stormakten de var allerede året før, og Røa vant overraskende The Double. For Ørn betydde det at de opplevde sin første sesong uten triumfer. Et slags plaster på såret var at Ørn gjorde god figur i UEFA Women's Cup da de kom til semifinalen. Der møtte de imidlertid 1. FFC Turbine Potsdam, som rundspilte trondheimslaget.
Der Ørn i alle tilfelle hadde vunnet medalje i 2004, greide ikke laget det i 2005-sesongen. Det ble en fjerdeplass i serien og kvartfinale i cupen. Til tross for en fremgang i 2006-sesongen, da laget kjempet om seiren (og tapte på målstreken), ble det klart at det var en lang vei opp for Ørn. 2007-sesongen endte med en sjetteplass (av tolv lag), og 2008-sesongen ble en katastrofe med en niendeplass. Etter dette kom sjetteplassen fra 2009-sesongen som en fremgang. Riktignok ble det noen stygge resultater, med 0-7, borte mot Stabæk som det styggeste Trondheims-Ørn har tapt. Det skilte til slutt bare to poeng opp til femteplassen. Trondheims-Ørn var også i semifinalen i cupen for første gang siden 2006. Det så imidlertid mørkt ut for Ørn da de lå an til å miste lisensen på grunn av økonomiske problemer, men det gikk så vidt det var for Trondheims-Ørn, slik at de spilte i Toppserien også i 2010.[7]
Ørn fikk ny styreleder i mars 2010, da Terje Hammerbukt overtok denne stillingen.[8] 2010-sesongen ble også en fremgang. Ørn startet med to tap, men holdt resten av sesongen godt, og hadde bare ett stygt tap, hjemme mot Stabæk, som endte 1-5. Ellers ble det framgang med to svært tette tap mot Røa og dobbeltseier mot Kolbotn. På tross av at alle stjernene fra tidligere med unntak av Kristin Lie var borte, lyktes Ørn å ta femteplassen. Det var fem poeng opp til fjerdeplassen og ni til medalje. Det ble medalje på Ørn denne sesongen da de noe overraskende kom til finalen på bekostning av Arna-Bjørnar. Finalen mot Røa endte riktignok langt styggere enn de to seriekampene, men Ørn hadde markant framgang, da de var i sin første finale siden 2002. De tapte finalen 0-7 for Røa IL.
Ingvild Johansen ble ny keeper i Ørn før 2011-sesongen. Gøril Kringen sluttet som trener rett før sommeren, og gikk til Ranheim Fotball i desember.[9][10] Thomas Dahle overtok som hovedtrener da Kringen sluttet. De endte på sjetteplass i Toppserien 2011, og ble slått ut i semifinalen i cupen. Lagets toppscorer i serien ble Oda Fugelsnes, med 10 mål. Denne sesongen feiret laget sitt 40-årsjubileum, der Tina Wulf, Oda Fugelsnes og Anne Grete Storli fikk diplom for 100 spilte kamper.[11]
Før 2012-sesongen gikk Tina Wulf til Vålerenga.[12] Ørn ble slått ut i kvartfinalen i NM i fotball 2012, og endte på niendeplass i Toppserien 2012. Klubben fornyet draktene sine før 2013-sesongen, der de bl.a. fikk navn på ryggen.[13] De endte på sjuendeplass i Toppserien 2013, og ble slått ut av Klepp i tredje runde i cupen. Etter sesongen ble Kristin Lie æresmedlem i klubben, da hun la opp etter 425 kamper og 146 mål i sine 15 sesonger i klubben.[14]
I januar 2014 ansatte klubben Ole Jørgen Skjervø som spillerutvikler. De endte på åttendeplass i Toppserien 2014, og spilte seg fram til cupfinalen, der de tapte 1-3 for LSK Kvinner. Etter 2014-sesongen ga Thomas Dahle seg som hovedtrener.[15] Solfrid Andersen Dahle og Kristine Haugen ga seg også etter denne sesongen.
Trond Schjølberg overtok som hovedtrener foran 2015-sesongen, en trener med treningsmetoder og en filosofi hentet fra Nils Arne Eggen og Trond Sollied.[16] De var oppe på tredjeplass på tabellen etter sju serierunder, men endte på åttendeplass med 24 poeng i Toppserien 2015. I cupen 2015 ble de slått ut i semifinalen, av LSK. Sesongen ble ellers preget av nytt trenerbytte i august, der Schølberg sluttet, etter manglende tillit mellom han og styret i klubben. Kevin Ingebrigtsen (bror til Kåre Ingebrigtsen) overtok da som fungerende hovedtrener ut sesongen.[17] Ingebrigtsen kom da fra stillingen som sportslig leder i klubben.[18] I slutten av oktober ble det kjent at Trond Nordsteien hadde signert en treårsavtale som ny hovedtrener.[19] Nordsteien var også trener i Ørn fra 2000 til 2006.
Ørn kom på sjuendeplass i Toppserien 2016, og Guro Reiten ble lagets toppscorer med seks mål. De ble slått ut i semifinalen i cupen, etter tap 2-4 for Røa. Igjen ble det trenerbytte, da Trond Nordsteien sluttet i denne stillingen i juni til fordel for en jobb i Kirkens Bymisjon.[20] Thomas Dahle returnerte til Ørn som hovedtrener i september.[21] Etter 2016-sesongen sluttet Guro Reiten og Ørns toppscorer Lisa-Marie Karlseng Utland i klubben, og gikk til henholdsvis Lillestrøm og Røa.[22] Nye spillere inn var bl.a. Hannah Bacon, Birthe Christiansen, Rakel Engesvik og Cecilie Andreassen.
De endte på åttendeplass i Toppserien 2017, og i cupen 2017 ble de slått ut av Vålerenga i kvartfinalen. I desember 2017 signerte OBOS en samarbeidsavtale med Rosenborg BK, og som en del av denne avtalen forpliktet OBOS Rosenborg seg til å betale 250 000 kroner hver til Trondheims-Ørn, for å styrke kvinnefotballen.[23] Assistenttrener Ole Jørgen Skjervø gikk til Byåsen IL etter 2017-sesongen, men klubben fikk inn Geir Arne Kristiansen som ny assistenttrener og Robert Hundstad som keepertrener.[24] Ingrid Engen forlot Ørn til forden for LSK etter sesongen, og klubben signerte bl.a. Malin Sunde fra AaFK Fortuna, Ane Kristine Eggen og Ina Lundereng Vårhus.
Foran 2018-sesongen ansatte Ørn Tarjei Smågesjø som sportslig leder.[25] De endte på tiendeplass i Toppserien 2018, og ble slått ut i kvartfinalen i cupen. I oktober innviet de klubbens nye hjemmebane, Ørn Arena, med 600 sitteplasser under tak. Dette var første gang klubben fikk permanent hjemmebane.[26] Thomas Dahle trakk seg som hovedtrener i august, på grunn av de dårlige resultatene, og Steinar Lein ble ansatt som ny hovedtrener i november.[27][28] De ansatte også Paul Helge Sagøy som assistenttrener foran 2019-sesongen.
Resultatene ble noe bedre i 2019, da Ørn kom på sjuendeplass i Toppserien 2019. I cupen ble de slått ut i semifinalen, der de tapte for LSK Kvinner. I desember besluttet Rosenborg BK at Ørn skulle bli en del av Rosenborg, under navnet Rosenborg Ballklub Kvinner.
Klubben fikk en god start i Toppserien 2020 under nytt navn, og ledet tabellen etter tre kamper, med to seire og en uavgjort.[29] De signerte sine to første fulltidsprofesjonelle spillere i 2020, da de signerte Lisa-Marie Karlseng Utland og Kristine Minde.[30] De endte på andreplass denne sesongen, med like mange poeng som Vålerenga Fotball Damer, men med dårligere målforskjell (18 plussmål, mot Vålerengas 25).
Julie Blakstad signerte ny kontrakt foran 2021-sesongen, og klubben signerte også Kristine Bjørdal Leine, Sarah Dyrehauge og Synne Brønstad.[31]. Seks kamper ut i Toppserien 2021 hadde både Rosenborg og Vålerenga seks seire hver, og da Rosenborg slo Vålerenga 2-1 borte den 4. juli gikk de opp til tabelltoppen alene med 21 poeng.[32] Rosenborg endte på andreplass i Toppserien 2021, bak Sandviken. I cupen 2021 ble de slått ut i semifinalen, der de tapte 0-4 for Vålerenga Fotball Damer. Lisa-Marie Utland ble lagets toppscorer i 2021-sesongen, med 11 mål på 18 kamper.[33] Julie Blakstad ble kåret til «Årets unge spiller» i Toppserien 2021.
Foran 2022-sesongen forlenget Ina Lundereng Vårhus og Cesilie Andreassen kontrakter med Rosenborg, og laget hentet inn Lene Christensen, Mathilde Harviken, Selma Sól Magnúsdóttir, Emilie Nautnes og Marie Dølvik. Lisa-Marie Karlseng Utland la opp etter 2021-sesongen, og Sarah Dyrehauge, Siw Døvle, Maiken Bakke og Julie Blakstad forlot klubben, og Elen Sagmo Melhus skadet seg før sesongstart, og mistet 2022-sesongen. Emilie Bragstad ble solgt til Bayern München i januar 2022, men ble lånt tilbake til Rosenborg til juni 2022. På trenersiden kom Robin Shroot inn som ny assistenttrener, og Marcelo Ribeiro ble ny utviklingsansvarlig for RBK Kvinner.[34] De startet serien med tre seire på de tre første kampene.[35] De endte på andreplass i Toppserien 2022, og i NM i fotball for kvinner 2022 ble de slått ut i semifinalen, av Stabæk.
Toppserien 2023 startet som i 2022, med tre seire på de tre første kampene. Laget endte på andreplass i serien, bak Vålerenga Fotball Damer, og de vant cupfinalen 2023, der de slo Vålerenga 1-0, med Cesilie Andreassen som målscorer. Cupgullet ble klubbens første tittel etter at Trondheims-Ørn ble Rosenborg. Klubbens toppscorer i 2023 ble Anna Langås Jøsendal, med åtte mål i serien.[36]
Lagets hovedtrener gjennom fem år, Steinar Lein, trakk seg fra denne stillingen i januar 2024.[37] Den 12. april signerte assistenttrener Robin Shroot en treårsavtale som ny hovedtrener.[38]
I 1987, det første året med en landsomfattende 1. divisjon i norsk kvinnefotball, spilte Ørn sine hjemmekamper på Lerkendal stadion, den gang et kommunalt anlegg. Året etter flyttet Ørn til Rosenborgbanen, som var klubbens hjemmebane helt fram til 2005.
I 2006 ble klubben tvunget til å flytte fra Rosenborgbanen på grunn av nye lisenskrav fra Norges Fotballforbund (NFF). Ørn ble dermed nødt til å spille hjemmekampene på Lade i 2006-2007, Lerkendal stadion i 2008, Dalgård (Byåsen Arena) i 2009-2010, Ranheim Arena i 2011-2016 og Utleira i 2018.
I 2012 fikk Ørn i stand en avtale om leie av Lade 5 av Trondheim kommune. Det ble lagt kunstgress på banen i 2013, og fra 2014 kunne banen brukes som treningsarena. Den nye banen med nytt tribuneanlegg ble innviet høsten 2018.[39] Fra 2019 kalles banen Koteng Arena.[40]
oppdatert 20. september 2024.[41]
|
|
|
| Periode | Navn |
|---|---|
| 1987 | Stein Erik Hegerberg |
| 1988–1990 | Svein Hugaas |
| 1991 | Rune Akersveen |
| 1992–1993 | Hans Petter Larsen |
| 1994 | Michael Hansen |
| 1995–1996 | Terje Berg |
| 1997–1999 | Sturla Voll |
| 2000–2005 | Trond Nordsteien |
| 2006–2011 | Gøril Kringen |
| 2011–2014 | Thomas Dahle |
| 2015 | Trond Schjølberg |
| 2015 | Kevin Ingebrigtsen (midlertidig) |
| 2015–2016 | Trond Nordsteien |
| 2016–2018 | Thomas Dahle |
| 2019–2024 | Steinar Lein |
| 2024– | Robin Shroot |
| Nivå | År | Sesong | Pos. | Ant. | V | U | T | For | Mot | P. | NM | Trener | Toppscorer (i serien) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Som Trondheims-Ørn | |||||||||||||
| 1 | 1987 | 1. divisjon | 6 | 18 | 8 | 4 | 6 | 17 | 20 | 30 | Semifinale | Stein Erik Hegerberg | Eva Gjelten (4 mål) |
| 1 | 1988 | 1. divisjon | 3 | 18 | 11 | 2 | 5 | 33 | 20 | 35 | Kvartfinale | Svein Hugaas | Tone Haugen (8 mål) |
| 1 | 1989 | 1. divisjon | 4 | 18 | 11 | 2 | 5 | 43 | 24 | 35 | Finale | Svein Hugaas | Eva Gjelten (18 mål) |
| 1 | 1990 | 1. divisjon | 4 | 18 | 7 | 5 | 6 | 47 | 33 | 26 | Semifinale | Svein Hugaas | Eva Gjelten (11 mål) |
| 1 | 1991 | 1. divisjon | 8 | 18 | 5 | 3 | 10 | 34 | 40 | 18 | Kvartfinale | Rune Akersveen | Eva Gjelten (11 mål) |
| 1 | 1992 | 1. divisjon | 5 | 18 | 9 | 4 | 5 | 49 | 31 | 31 | Kvartfinale | Hans Petter Larsen | Eva Gjelten (10 mål) |
| 1 | 1993 | 1. divisjon | 2 | 18 | 12 | 2 | 4 | 78 | 22 | 38 | Vinner | Hans Petter Larsen | Randi Leinan (26 mål) |
| 1 | 1994 | 1. divisjon | 1 | 18 | 16 | 1 | 1 | 83 | 21 | 49 | Vinner | Michael Hansen | Randi Leinan (18 mål) |
| 1 | 1995 | 1. divisjon | 1 | 18 | 15 | 2 | 1 | 74 | 14 | 47 | Finale | Terje Berg | Randi Leinan (31 mål) |
| 1 | 1996 | Toppserien | 1 | 18 | 16 | 1 | 1 | 85 | 20 | 49 | Vinner | Terje Berg | Randi Leinan (27 mål) |
| 1 | 1997 | Toppserien | 1 | 18 | 16 | 1 | 1 | 81 | 26 | 49 | Vinner | Sturla Voll | Ragnhild Gulbrandsen (24 mål) |
| 1 | 1998 | Toppserien | 2 | 18 | 12 | 4 | 2 | 58 | 24 | 40 | Vinner | Sturla Voll | Ragnhild Gulbrandsen (16 mål) |
| 1 | 1999 | Toppserien | 2 | 18 | 12 | 4 | 2 | 85 | 19 | 40 | Vinner | Sturla Voll | Ragnhild Gulbrandsen (15 mål)
|
| 1 | 2000 | Toppserien | 1 | 18 | 16 | 0 | 2 | 62 | 14 | 48 | Semifinale | Trond Nordsteien | Ragnhild Gulbrandsen (24 mål) |
| 1 | 2001 | Toppserien | 1 | 18 | 17 | 1 | 0 | 90 | 13 | 52 | Vinner | Trond Nordsteien | Ragnhild Gulbrandsen (31 mål) |
| 1 | 2002 | Toppserien | 3 | 18 | 12 | 3 | 3 | 63 | 21 | 39 | Vinner | Trond Nordsteien | Brit Sandaune (13 mål) |
| 1 | 2003 | Toppserien | 1 | 18 | 15 | 2 | 1 | 53 | 7 | 47 | Kvartfinale | Trond Nordsteien | Heidi Pedersen (11 mål) |
| 1 | 2004 | Toppserien | 2 | 18 | 13 | 4 | 1 | 46 | 18 | 43 | Semifinale | Trond Nordsteien | Ragnhild Gulbrandsen (17 mål) |
| 1 | 2005 | Toppserien | 4 | 18 | 10 | 3 | 5 | 31 | 17 | 33 | Kvartfinale | Trond Nordsteien | Solfrid Andersen (8 mål) |
| 1 | 2006 | Toppserien | 2 | 18 | 13 | 3 | 2 | 47 | 10 | 42 | Semifinale | Gøril Kringen | Kristin Lie (12 mål) |
| 1 | 2007 | Toppserien | 6 | 22 | 9 | 3 | 10 | 38 | 38 | 30 | 3. runde | Gøril Kringen | Kristin Lie (11 mål) |
| 1 | 2008 | Toppserien | 9 | 22 | 6 | 5 | 11 | 25 | 38 | 23 | 3. runde | Gøril Kringen | Kristin Lie (10 mål) |
| 1 | 2009 | Toppserien | 6 | 22 | 9 | 4 | 9 | 37 | 41 | 31 | Semifinale | Gøril Kringen | Kristin Lie (16 mål) |
| 1 | 2010 | Toppserien | 5 | 22 | 12 | 2 | 8 | 34 | 29 | 38 | Finale | Gøril Kringen | Lene Bredesen (7 mål) |
| 1 | 2011 | Toppserien | 6 | 22 | 11 | 2 | 9 | 45 | 41 | 35 | Semifinale | Gøril Kringen (til juni)
Thomas Dahle (fra juni) |
Oda Fugelsnes (10 mål) |
| 1 | 2012 | Toppserien | 9 | 22 | 6 | 3 | 13 | 29 | 50 | 21 | Kvartfinale | Thomas Dahle | Kristin Lie (6 mål) |
| 1 | 2013 | Toppserien | 7 | 22 | 9 | 3 | 10 | 39 | 49 | 30 | 3. runde | Thomas Dahle | Lisa-Marie Karlseng Utland (7 mål) |
| 1 | 2014 | Toppserien | 8 | 22 | 7 | 6 | 9 | 33 | 37 | 27 | Finale | Thomas Dahle | Guro Reiten (7 mål) |
| 1 | 2015 | Toppserien | 8 | 22 | 7 | 3 | 12 | 27 | 38 | 24 | Semifinale | Trond Schjølberg (til aug.)
Kevin Ingebrigtsen (aug. til okt.) Trond Nordsteien (fra okt.) |
Lisa-Marie Karlseng Utland (10 mål) |
| 1 | 2016 | Toppserien | 7 | 22 | 7 | 6 | 9 | 34 | 41 | 27 | Semifinale | Trond Nordsteien (til aug.)
Thomas Dahle (fra aug.) |
Guro Reiten (9 mål) |
| 1 | 2017 | Toppserien | 8 | 22 | 8 | 6 | 8 | 36 | 36 | 30 | Kvartfinale | Thomas Dahle | Rakel Engesvik (8 mål) |
| 1 | 2018 | Toppserien | 10 | 22 | 4 | 6 | 12 | 25 | 48 | 18 | Kvartfinale | Thomas Dahle | Julie Adserø (9 mål) |
| 1 | 2019 | Toppserien | 7 | 22 | 8 | 5 | 9 | 26 | 22 | 29 | Semifinale | Steinar Lein | Marit Clausen (9 mål) |
| Som Rosenborg | |||||||||||||
| 1 | 2020 | Toppserien | 2 | 18 | 10 | 8 | 0 | 34 | 16 | 38 | Kvartfinale | Steinar Lein | Marit Clausen (9 mål) |
| 1 | 2021 | Toppserien | 2 | 18 | 16 | 0 | 2 | 42 | 15 | 48 | Semifinale | Steinar Lein | Lisa-Marie Karlseng Utland (11 mål) |
| 1 | 2022 | Toppserien Grunnspill | 2 | 18 | 13 | 2 | 3 | 40 | 12 | 41 | Kvartfinale | Steinar Lein | Emilie Nautnes (7 mål) |
| Mesterskapssluttspill | 3 | 6 | 2 | 1 | 3 | 7 | 8 | 11 | |||||
| 1 | 2023 | Toppserien | 2 | 27 | 18 | 5 | 4 | 57 | 15 | 58 | Vinner | Steinar Lein | Anna Jøsendal (8 mål) |
Trondheims-Ørn hadde i perioden 1925–1939 følgende spillere på AIF-landslaget i fotball:
| Spiller | Periode | Kamper |
|---|---|---|
| Sigurd Høidahl | 1927–1934 | 18 |
| Georg Iversen | 1936–1939 | 2 |
| Ingvald Olsen | 1933–1934 | 2 |
| Torstein Hofstad | 1928 | 1 |
| Ingvald Berg | 1934 | 1 |
| Håkon Høidahl | 1934 | 1 |
| Thorleif Johansen | 1934 | 1 |
| Angvar Mæhre | 1934 | 1 |
I 1995 hadde Ørn fire spillere på det norske landslaget som vant VM-gull i Sverige: Merete Myklebust, Ann Kristin Aarønes, Randi Leinan og Anita Waage. Ann Kristin Aarønes ble også toppscorer i VM. Ørn hadde med seks spillere i Norges OL-tropp som vant OL-gull i Sydney i 2000: Gøril Kringen, Gro Espeseth, Brit Sandaune, Bente Kvitland, Unni Lehn og Ragnhild Gulbrandsen.
Disse spillerne har spilt offisielle A-landskamper i kvinnefotball mens de var Ørn eller Rosenborg-spillere:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
