norsk kvinnefotballag From Wikipedia, the free encyclopedia
Vålerenga Fotball Damer er et norsk fotballag for damer som kommer fra Oslo og er kvinnefotballsatsingen til Vålerenga Fotball. Laget har spilt i den øverste divisjonen i Norge siden 2012. Vålerenga er første klubb i Norge som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig der begge lag har rykket opp gjennom sportslig innsats.
| Vålerenga | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Vålerenga Fotball Damer | |||||||||||||||||||||||||||||
 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 1913 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | vif-damefotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Intility Arena | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 16 555 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Supporterklubb | Klanen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | Toppserien (2024) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Seriemester | 2020, 2023, 2024 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Cupmester | 2020, 2021, 2024 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Oslo | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Daglig leder |  Harriet Rudd | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sportsdirektør | Steinar Pedersen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | Nils Lexerød | ||||||||||||||||||||||||||||
| Ass. trener | Aleksander Olsen | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
På arbeidsutvalgsmøtet 11. mai 1982 ble det enighet om å starte et damelag i foreningen, i første omgang som en prøveordning. Trener og oppmann Øivind Løvvik fikk etteranmeldt laget som startet i 5. divisjon avdeling B. I sjuende seriekamp kom første seier over Tveita, 1–0, og sesongen endte med 11 poeng etter 18 kamper. Etter opprykk i 1984 sank interessen dramatisk i 1990. Vålerenga klarte ikke å stille fullt lag i flere oppgjør og tapte alle seriekampene. Det ble katastrofale 9-129 i målforskjell og Vålerenga gikk på sitt største tap noensinne, 0-21, mot Askers 2. lag i Asker.
Det var først i 1991 med Dag H. Bredesen som juniorformann, man seriøst begynte å satse på jentene. Sammen med Jan Petter Braathen etablerte de et nytt lag hvert år for å sikre rekrutteringen. Samtidig gikk A-laget i dvale i fem år.[1]
I 1996 stilte Vålerenga på ny i 4. divisjon. Nå var det stammen fra lillejentelaget fra 1991 som spilte. De fleste jentene hadde tilhørighet i området Vålerenga, Etterstad, Teisen og Hovin.
1996-sesongen endte med seier i serien og opprykk til 3. divisjon, og året etter var det duket for nytt opprykk til 2. divisjon. I 1998 endte de på tredjeplass i 2. divisjon, kun to poeng bak Skeid og Lørenskog som endte på plassene over. Før ingen kunne stoppe de fra å rykke opp nok en gang i 1999, denne gang opp til 1. divisjon og landets nest øverste nivå. Toppen ble nådd da de spilte om direkte opprykk til Toppserien og debuterte i cupen i 2000. Imidlertid ble Røa for sterke i begge tilfeller, og Vålerenga måtte akseptere at de ble i 1. divisjon og at det stoppet i 1. runde i cupen.
Deretter gikk det dårligere for Vålerenga. I den nasjonale 1. divisjon ble det en 7.-plass i 2001, mens det ble exit i 2. runde av cupen det året, nok en gang for Røa. Vålerenga kom videre fra første runde på walkover. I neste sesong ble det en 8.-plass og såvidt trygg grunn for Vålerenga. I cupen gikk det bedre for laget som for første gang møtte annen motstand enn Røa; de vant 10-1 mot Bækkelaget, før de tapte knepent 0-1 mot Team Strømmen.
I 2003 ble det til slutt nedrykk etter at laget hadde balansert på kanten av stupet. Delvis var dette på grunn av et tap for nedrykkskollega Nittedal, men målforskjellen var også for dårlig. At de røk i cupen for et andredivisjonslag var symptomatisk for denne sesongen. Gjensynet med 2. divisjon var heller ingen gledelig opplevelse for Vålerenga. De endte på siste trygge plass, fire poeng fra nedrykk.
Neste sesong i andredivisjon greide Vålerenga å snu til å bli en middelhavsfarer i divisjonen, godt unna nedrykk. Allerede året etter vant Vålerenga 2. divisjon, og gikk videre til opprykkskvalifisering, der de tapte for Fotballklubben Voss. Det gjentok seg i 2008, da Vålerenga vant divisjonen og møtte Linderud-Grei i to kamper om plass i 1. divisjon. Et tomålstap hjemme ble for tungt, på tross av en imponerende 3–3 borte.
Vålerenga fikk det imidlertid svært bra til i 2009. Med de tidligere toppspillerne Cecilie Berg-Hansen og Anita Waage i trenerteamet, var Vålerenga det markant beste laget. På tross av at de fleste andre lagene hadde mistet vesentlige spillere, særlig gjaldt dette andrelag til hardt prøvede toppserielag, er det ikke å unngå å omtale Vålerengas ferd gjennom 2. divisjon som en triumfferd. Vålerenga var igjen klar for kvalifisering til 1. divisjon. Etter å ha slått Byåsen 2-0 hjemme, vant de 4-0 borte mot Sortland IL og var dermed klar for 1. divisjon 2010 etter seks år i 2. divisjon.
Allerede i første sesong i den nest øverste divisjonen var Vålerenga med i opprykkskampen. De tapte imidlertid den siste kampen, borte mot Medkila i en seriefinale om andreplassen bak suverene Sandviken. I neste sesong var Vålerenga dominerende, og midtveis i sesongen forsterket de laget med blant annet Solveig Gulbrandsen for å sikre opprykket. Men de brukte opp flere muligheter for å avgjøre serien, og først i tredje siste runde ble det klart at Vålerenga rykket opp til Toppserien for første gang i historien.
Foran 2012-sesongen og lagets debut i Toppserien, skaffet Vålerenga seg flere spillere med erfaring fra det øverste nivået. Flere fra Linderud-Grei, men også Rebecca Angus fra Jitex BK, Tina Wulf fra Trondheims-Ørn, Cathrine Rolness fra Røa og Lill Yvonne Karlsrud fra Medkila. I sin første sesong i Toppserien endte de på en 8. plass, før de fulgte opp med en solid 5. plass i 2013. Hovedtrener Cecilie Berg Hansen takket for seg etter 2013-sesongen og en suksesshistorie fra 2. divisjon til øvre halvdel av Toppserien.
De neste sesongene etablerte Vålerenga seg som Toppserie-lag, selvom tabellplasseringene stort sett var på nedre halvdel. Norsk fotballøkomomi for herrer var på retur, og dette rammet også Vålerenga som klubb. Damene kunne heller ikke satse offensivt videre, det ble et par år med nøktern økonomi og dermed også plasseringer på nedre halvdel.[2] Høsten 2014 ble det på et ekstraordinært årsmøte vedtatt at Vålerenga Fotball skilte ut sin elitevirksomhet for herrer som egen klubb, mens damene forble i moderklubben.[3]
Høsten 2015 vedtok styret i Vålerenga Fotball at klubben innen 2020 skulle være en ledende klubb innen kvinnefotballen.[4]
I 2017 åpnet Intility Arena og 9. september ble den første kampen på klubbens nye stadion spilt mellom Vålerenga og Kolbotn i Toppserien. Amerikanske Stephanie Verdoia scoret det første målet på stadion og Vålerenga vant 2-0. Kampen satte også ny tilskuerrekord i Toppserien, det offisielle tilskuertallet var 3541, men med noen utfordringer rundt stadions tellesystem, anslo arrangementsledelsen at det var nærmere 5000 tilskuere.[5] Samme år tok Vålerenga seg til cupfinalen for første gang, der ble det 0-1 tap for Avaldsnes i Telenor Arena.
Senhøstes 2017 overtok Monica Knudsen som trener og Eli Landsem som sportssjef.[6] Nå skulle virkelig det neste steget tas for Vålerenga. Det ble hentet en rekke nye spillere før 2018-sesongen, deriblant Marte Berget, Isabell Herlovsen, Sherida Spitse, Marie Dølvik Markussen, Victoria Ludvigsen, Stine Reinås, keeper Guro Pettersen og britiske Jenna Dear.[7] Knudsen ledet Vålerenga til en skuffende 6.-plass i 2018, før det året etter ble 2. plass i Toppserien og NM-sølv i 2019.
Før 2020-sesongen tok danske Jack Majgaard Jensen over laget,[8] i det som skulle bli et historisk år for Vålerenga. Det startet riktignok med et 2-3 tap borte mot Sandviken, men de neste 15 kampene i serien gikk de ubeseiret. Kampen om seriegullet strakk seg helt til siste serierunde, men 6. desember 2020 sikret Vålerenga sitt første seriegull i historien på kvinnesiden etter å ha slått Arna-Bjørnar 4-0.[9] Bare en uke senere var det duket for cupfinale mot LSK Kvinner, reprise fra cupfinalen året før. Det sto 0-0 etter 90 minutter, men i ekstraomgangene satte innbytterne Sigrid Heien Hansen og Marie Dølvik Markussen fart på kampen. Først spilte Heien Hansen ballen igjennom til Ajara Njoya som satte 1-0. Deretter fikk Dølvik Markussen drømmetreff da hun fra 25 meter limte ballen opp i vinkelen. Dermed tok Vålerenga The Double og vant både serien og cupen for første gang.
Året etter gullsesongen ble en liten nedtur for VIF. Man klarte ikke å slå de andre topplagene og var ute av gullkampen relativt tidlig i sesongen. Etter å ha tapt for Stabæk i nest siste serierunde rotet man bort en mulig bronseplass og endte til slutt på en litt skuffende 4. plass. I cupen skulle man derimot få en opptur å klare å forsvare tittelen. På veien til Ullevaal slo man ut Ull/Kisa, Hønefoss, Kolbotn og Rosenborg, før Sandviken ventet i cupfinalen på Ullevaal Stadion. Bergenserne var favoritter før kampen, men Vålerenga tok ledelsen før kvarteret var spilt med Marie Dølvik Markussen. Like før pause satte Dejana Stefanović et frispark i mål og VIF ledet 2-0 til pause. Sandviken reduserte etter pause, men det var ikke nok til å hindre at Vålerenga tok sitt andre Norgesmesterskap på rad. Etter 2021-sesongen kom beskjeden om at Vålerenga og hovedtrener Jack Majgaard Jensen var enige om å avslutte samarbeidet.[10]
I januar 2022 ble det kjent at Nils Lexerød tok over som ny hovedtrener.[11] Det ble i 2022 innført en ny ligastruktur med sluttspill, Vålerenga lå på på tredjeplass etter det ordinære seriespillet, men etter sluttspillet endte de med sølv. Klubben tok i oktober 2022 klart standpunkt om at modellen med sluttspill måtte avvikles, noe den også ble etter sesongen.[12]
I 2023 var det Vålerenga og Rosenborg som kriget i toppen av tabellen gjennom sesongen. I den nest siste serierunden skulle Vålerenga møte Stabæk på hjemmebane, samtidig som Rosenborg spilte borte mot LSK Kvinner. Om Vålerenga vant, samtidig som Rosenborg og LSK Kvinner spilte uavgjort ville Vålerenga bli seriemester allerede før den siste serierunden hvor Vålerenga skulle møte Rosenborg på bortebane. Vålerenga vant 3–1 mot Stabæk, og da meldingen kom om at det endte 1–1 mellom RBK og LSK kunne jubelen slippes løs og Vålerenga hadde sikret sitt andre seriemesterskap.[13][14] Noen uker senere skulle Vålerenga og Rosenborg igjen gjøre opp om gullet, denne gang i cupfinalen på Ullevaal Stadion, i det som var Vålerenga sin femte cupfinale på syv år. Kampen endte med tap 0–1.
Vålerenga har hatt flere spillere på det norske A-landslaget for kvinner, deriblant Solveig Gulbrandsen, Synne Sofie Jensen, Elise Thorsnes og Guro Pettersen.
Utdypende artikkel: Intility Arena
_(8._september_2018).jpg)
I lavere divisjoner spilte laget som regel hjemmekampene sine på Valle Hovin Kunstgress. Enkelte kamper ble flyttet inn i Vallhall Arena, og etter at klubben rykket opp til 1. divisjon ble alle kamper spilt i Vallhall frem til høsten 2017.
Da Intility Arena åpnet i 2017 fikk klubben omsider sin egen stadion, og kvinne- og herrelaget fikk samme hjemmebane. Åpningskampen på stadion ble spilt 9. september 2017, da Vålerenga vant 2-0 over Kolbotn i Toppserien. Kampen satte også tilskuerrekord i Toppserien.[15]
Intility Arena hadde tidligere en kapasitet på over 17 000, men den er senere justert ned og per 2021 er den offisielle kapasiteten 16 555.
oppdatert 7. november 2024.[16]
|
|
|
oppdatert 12. september 2024.[17]
| Rolle | Navn |
|---|---|
| Sportslig leder | Steinar Pedersen |
| Hovedtrener | Nils Lexerød |
| Assistenttrener | Aleksander Olsen |
| Spillerutvikler & analysesjef | Simon Hansen |
| Keepertrener | Andreas Thorsen Schoute |
| Fysisk Trener |  Luciano Arias |
| Medisinsk koordinator | Helene Moa |
| Fysioterapeut | Siri Nesheim |
| Materialforvalter | Henning Aamodt |
Hanne Mellingsæter Solveig Gulbrandsen Tina Wulf Johanne Fridlund Ingrid Søndenå Maren Hauge Ellen Wang
Theresa Nielsen
Tinja-Riikka Korpela
Jenna Dear Natasha Dowie Ingrid Schjelderup Tina Dalgård Konradsen Isabell Herlovsen
Ajara Njoya
Sherida Spitse Sigrid Heien Hansen Celin Bizet Ildhusøy Marie Dølvik Markussen Rikke Marie Madsen Synne Jensen
Dejana Stefanović Andrine Tomter Stine Ballisager Pedersen
Ingibjörg Sigurðardóttir Guro Pettersen| Periode | Navn |
|---|---|
| 2005–2007 | Kjell Gustad |
| 2008 | Arne Berger |
| 2009–2013 | Cecilie Berg-Hansen |
| 2014 | Glenn Rostad |
| 2015 | Leif Tsolis |
| 2016 |  David Brocken |
| 2016–2017 | Kjell Gustad |
| 2018–2019 | Monica Knudsen |
| 2020–2021 | Jack Majgaard Jensen |
| 2022– | Nils Lexerød |
| Nivå | År | Sesong | Pos. | Ant. | V | U | T | For | Mot | P. | NM | Trener | Toppscorer (i serien) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 5 | 1996 | 4. divisjon | 1 | ikke kvalifisert | Jan Petter Braathen | Lene Johansen | |||||||
| 4 | 1997 | 3. divisjon | 1 | ikke kvalifisert | Jan Petter Braathen | Lene Johansen | |||||||
| 3 | 1998 | 2. divisjon | 3 | 16 | 11 | 3 | 2 | 57 | 19 | 36 | ikke kvalifisert | Jan Petter Braathen | |
| 3 | 1999 | 2. divisjon | 1 | 16 | 14 | 1 | 1 | 61 | 10 | 43 | ikke kvalifisert | Nicolai Aas | |
| 2 | 2000 | 1. divisjon avd. 2 | 2 | 18 | 15 | 0 | 3 | 83 | 21 | 45 | 1. runde | Jan Petter Braathen / Nicolai Aas | |
| 2 | 2001 | 1. divisjon | 7 | 16 | 4 | 5 | 7 | 30 | 27 | 17 | 2. runde | Jan Petter Braathen / Nicolai Aas |
|
| 2 | 2002 | 1. divisjon | 8 | 16 | 5 | 3 | 8 | 22 | 32 | 18 | 2. runde | Jan Petter Braathen / Nicolai Aas |
|
| 2 | 2003 | 1. divisjon | 9 | 18 | 3 | 1 | 14 | 20 | 61 | 10 | 1. runde | Danny Sannes | |
| 3 | 2004 | 2. divisjon avd. 1 | 7 | 18 | 7 | 2 | 9 | 43 | 45 | 23 | 1. runde | Bernt Nohr | |
| 3 | 2005 | 2. divisjon avd. 1 | 8 | 18 | 6 | 4 | 8 | 38 | 50 | 22 | 2. runde | Kjell Gustad | |
| 3 | 2006 | 2. divisjon avd. 1 | 5 | 18 | 8 | 4 | 6 | 45 | 37 | 28 | 2. runde | Kjell Gustad | Hanne Mellingsæter (9 mål) |
| 3 | 2007 | 2. divisjon avd. 1 | 2 | 16 | 10 | 3 | 3 | 48 | 25 | 33 | 2. runde | Kjell Gustad | Linda Maurset (12 mål) |
| 3 | 2008 | 2. divisjon avd. 1 | 1 | 22 | 18 | 1 | 3 | 71 | 15 | 55 | 1. runde | Arne Berger | Linda Maurset (11 mål) |
| 3 | 2009 | 2. divisjon avd. 1 | 1 | 22 | 21 | 0 | 1 | 92 | 23 | 63 | 2. runde | Cecilie Berg-Hansen | Anna Fjeld (24 mål) |
| 2 | 2010 | 1. divisjon | 3 | 22 | 11 | 6 | 5 | 38 | 24 | 39 | 2. runde | Cecilie Berg-Hansen | Anna Fjeld (11 mål) |
| 2 | 2011 | 1. divisjon | 1 | 20 | 14 | 3 | 3 | 52 | 22 | 45 | 3. runde | Cecilie Berg-Hansen | Marianne Hanssen (16 mål) |
| 1 | 2012 | Toppserien | 8 | 22 | 6 | 5 | 11 | 27 | 47 | 23 | 3. runde | Cecilie Berg-Hansen | Kristin Haugstad (7 mål) |
| 1 | 2013 | Toppserien | 5 | 22 | 8 | 8 | 6 | 41 | 37 | 32 | Semifinale | Cecilie Berg-Hansen | Solveig Gulbrandsen (8 mål) |
| 1 | 2014 | Toppserien | 7 | 22 | 9 | 3 | 10 | 27 | 45 | 30 | 3. runde | Glenn Rostad | Marte Berget (10 mål) |
| 1 | 2015 | Toppserien | 10 | 22 | 6 | 3 | 13 | 22 | 42 | 21 | 3. runde | Leif Tsolis | Anne Lise Olsen (6 mål) |
| 1 | 2016 | Toppserien | 9 | 22 | 6 | 5 | 11 | 25 | 48 | 23 | 3. runde | David Brocken (til aug.) Kjell Gustad |
Anne Lise Olsen (7 mål) |
| 1 | 2017 | Toppserien | 7 | 22 | 10 | 4 | 8 | 38 | 33 | 34 | Finale | Kjell Gustad |  Elise Krieghoff (7 mål) Maren Hauge (7 mål) |
| 1 | 2018 | Toppserien | 6 | 22 | 10 | 3 | 9 | 37 | 35 | 33 | Kvartfinale | Monica Knudsen | Sherida Spitse (9 mål) |
| 1 | 2019 | Toppserien | 2 | 22 | 14 | 4 | 4 | 41 | 24 | 46 | Finale | Monica Knudsen | Natasha Dowie (11 mål) Ajara Njoya (11 mål) |
| 1 | 2020 | Toppserien | 1 | 18 | 11 | 5 | 2 | 39 | 14 | 38 | Gull | Jack Majgaard | Ajara Njoya (10 mål) |
| 1 | 2021 | Toppserien | 4 | 18 | 11 | 2 | 5 | 46 | 17 | 35 | Gull | Jack Majgaard | Synne Sofie Jensen (11 mål) |
| 1 | 2022 | Toppserien Grunnspill | 3 | 18 | 12 | 3 | 3 | 48 | 12 | 39 | Kvartfinale | Nils Lexerød | Elise Thorsnes (19 mål) |
| Mesterskapssluttspill | 2 | 6 | 4 | 1 | 1 | 16 | 3 | 15 | |||||
| 1 | 2023 | Toppserien | 1 | 27 | 17 | 8 | 2 | 68 | 28 | 59 | Finale | Nils Lexerød | Olaug Tvedten (13 mål) |
| 1 | 2024 | Toppserien | 1 | 27 | 24 | 1 | 2 | 74 | 17 | 73 | Gull | Nils Lexerød | Karina Sævik (13 mål) Olaug Tvedten (13 mål) |
Største hjemmeseier i Toppserien: 9–1 mot Arna-Bjørnar, 22.05.2022
Største borteseier i Toppserien: 8–0 mot Arna-Bjørnar, 17.10.2021
Største seier i obligatorisk kamp: 20–0 mot Lambertseter i seriekamp (4. divisjon) 1996. (Lene Johansen 14 mål)
Største seier i en europacupkamp: 7–0 hjemme mot KÍ Klaksvík, 04.11.2020 og 7–0 borte mot Gintra, 19.11.2020.
Største tilskuertall: 7124 tilskuere, Intility Arena, 4–1 mot Manchester United i en privatkamp, 31.07.2019
Største tilskuertall i offisiell kamp: 6341 tilskuere, Intility Arena, 0–3 mot Real Madrid i Champions League-kvalifisering, 18.10.2023
Største tilskuertall i Toppserien: 3541 tilskuere, Intility Arena, 2–0 mot Kolbotn, 09.09.2017
Flest kamper for klubben: Hanne Mellingsæter, ca 296 kamper (1998–2014)
oppdatert 1. januar 2024
Spillere med minst 60 toppseriekamper siden Vålerengas første sesong på toppnivå i 2012:
oppdatert 17. november 2024
Spillere med minst 15 toppseriemål for Vålerenga:
oppdatert 17. november 2024
Utdypende artikkel: Vålerenga Fotball Damer i europeisk fotball
| Sesong | Turnering | Runde | Motstander | Hjemme | Borte | Sammenlagt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020–21 | Mesterligaen | 1. kvalifiseringsrunde |  Klaksvík |
7–0 | ||
| 2. kvalifiseringsrunde |  Gintra |
7–0 | ||||
| 16-delsfinale | Brøndby |
1–1 4–5 (e.str.) | ||||
| 2021–22 | Mesterligaen | 1. kvalifiseringsrunde, kamp 1 |  Mitrovica |
5–0 | ||
| 1. kvalifiseringsrunde, kamp 2 |  PAOK |
2–0 | ||||
| Play-off |  Häcken |
1–3 | 2–3 | 3–6 | ||
| 2023–24 | Mesterligaen | 1. kvalifiseringsrunde, kamp 1 |  Minsk |
3–1 | ||
| 1. kvalifiseringsrunde, kamp 2 |  Celtic |
1–1 2–2 (e.e.o.) 11–10 (e.str.) | ||||
| Play-off |  Real Madrid |
0–3 | 1–2 | 1–5 | ||
| 2024–25 | Mesterligaen | 1. kvalifiseringsrunde |  Farul Constanța |
3–1 | ||
| Play-off | Anderlecht |
3–0 | 2–1 | 5–1 | ||
| Gruppespill |  Juventus |
0–1 | ||||
| Arsenal |
1–4 | |||||
 Bayern München |
1–1 | 0–3 | ||||
(str = straffesparkkonkurranse)
Utdypende artikkel: Klanen
Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991. Klanen er blant de aller største supporterklubbene i Norge, og er blant annet kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Supporterne er alltid til stede på Vålerengas hjemmekamper og ofte på bortekamper.
Draktnummeret «12» er reservert for Klanen.
I anledning cupfinalen 2017, kom rap-gruppa Gatas Parlament med låten «Vål’enga jenter».[18] Låten var en hyllest til Vålerengas jenter og synges ofte av Vålerengas supportere på kamp.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
