![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/RiemannCriticalLine.svg/langno-640px-RiemannCriticalLine.svg.png&w=640&q=50)
Riemann-hypotesen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Riemann-hypotesen er en matematisk formodning som sier at Riemanns zetafunksjon,
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/RiemannCriticalLine.svg/640px-RiemannCriticalLine.svg.png)
,
bare kan være lik null når er lik enten et negativt partall eller et komplekst tall med realdel lik
.
Formodningen er ikke bevist, derav betegnelsen hypotese. Man vet imidlertid at formodningen er sann for de negative partallene, det vil si at når
. Disse nullpunktene til
kalles trivielle nullpunkter. Funksjonen
har imidlertid flere nullpunkter enn disse. Disse nullpunktene kalles ikke-trivielle nullpunkter, og det er hvor disse ikke-trivielle nullpunktene ligger som foreløpig ikke er bevist, og som Riemann-hypotesen konsentrerer seg om.
Riemann-hypotesen sier at man bare kan finne ikke-trivielle nullpunkter der er lik et komplekst tall
med realdel
. Hvis hypotesen er korrekt, vil derfor alle de ikke-trivielle nullpunktene ligge langs den kritiske linjen
i det komplekse planet.
Riemann-hypotesen er et av de største uløste problemene i matematikken, og det ble plukket ut av Clay Mathemathics Institute som et av de syv millenniumprisproblemene i år 2000, som til dags er seks igjen.[1] Den som klarer å løse et av disse seks problemene, vil bli tildelt én million amerikanske dollar.[2] Riemann-hypotesen er av stor betydning fordi det er mange andre matematiske formodninger som er bevist å være sanne dersom Riemann-hypotesen er sann. Blant annet har plasseringen av de ikke-trivielle nullpunktene til Riemanns zetafunksjon betydning for fordelingen av primtallene.[1]
Hypotesen ble fremsatt i 1859 av den tyske matematikeren Bernhard Riemann og er derfor navngitt etter ham. Den norske matematikeren Atle Selberg har levert et av de viktigste bidragene for å forsøke å løse problemet.[3]