From Wikipedia, the free encyclopedia
Revy er en teaterforestilling som er sammensatt av flere numre, eksempelvis sketsjer, monologer, stand-up eller sanger, som regel med aktuelle temaer. Revytradisjonen stammer fra midten av 1800-tallet, men har hatt litt forskjellig utvikling i Frankrike, England, Tyskland og USA, mens den i de skandinaviske landene har vært nokså lik.
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Lange, tilsynelatende tilfeldige navnelister uten definert innhold og referanser |
Tidligere var revy den viktigste arenaen for norske komikere, og den har gitt oss stjerner som Leif Juster og Arve Opsahl. Revyvisene med sine tekster var og er også vanlige innslag i revyer, fra storhetstiden for revyvisene har vi navn som Einar Rose og Lalla Carlsen.
Revyene har parallelt og seinere utviklet seg til blant annet musikalske show, litterære og politiske kabareter, stand up-komikk og teatersport.
De viktigste profesjonelle teatrene for revy i Norge har blant annet vært Chat Noir (Oslo), Edderkoppen teater (Oslo), Dizzie Showteater (Oslo), Latter (Oslo), Hjorten (Trondheim), Ole Bull Scene (Bergen) og Stavangeren (Stavanger).
På samme måte som de beslektede musikkteaterformene operette og musikal forener varietéen musikk, dans og tekst til en helhetlig forestilling. Men i motsetning til de andre teaterformene har den ikke noen gjennomgående handling. I stedet har den et generelt tema som fungerer som motto for en rekke numre som byr på alt fra solofremføringer til danseensembler.
I dag fremføres varietéforestillinger først og fremst i tradisjonelle varietéteatre som Lido, Moulin Rouge og Friedrichstadt-Palast Berlin, men også som shows i Las Vegas.
Skandinavisk revytradisjon har sin opprinnelse i fransk 1800-tallsrevy, da med inspirasjon både fra den litterære kabareten og den mer storslåtte utstyrsrevyen som slo igjennom med opprettelsen av Folies-Bergère i Paris 1869. Fra siste halvdel av 1800-tallet ble det sporadisk satt opp revyer i Oslo. Den første registerte forestilling som har likhetstrett med en revy ble satt opp i daværende Kristiania i 1848 på nyttårsaften. Forestillingen fikk navnet Nyttårsaften 1848-49, og det var den danske skribenten Erik Bøgh som under et kort norgesopphold skrev og fikk oppført den. Forestillingen ble senere også vist i København.[1]
Den første helnorske revyen ble oppført på Møllergatens teater i 1872 og bar tittelen: ”Ola Glommen”. Den første store suksessen var forestillingen Tutti Frutti som ble satt opp på Eldorado i 1893. Den gikk 101 ganger for fulle hus i et lokale som rommet 2000 mennesker.[1]
Det var dog først da Victor Bernau i 1917 tok over Bokken Lassons litterære kabaret på Chat Noir at Norge fikk sitt første faste revyteater.
Amatørrevyene har en sterk lokal forankring i Norge, og det finnes en stor mengde revyer knyttet til lokalsamfunn, bedrifter, skoler og universiteter. Revyen fungerer som folkets talerstol med en satirisk snert.
I Norge finnes to organisasjoner som arbeider med faglig utvikling av det frivillige revymiljøet. Norsk Revyfaglig Senter og HATS-kompetansesenter for revy og teater.
En del av amatørrevyene, og da primært lokalrevyene, møtes annet hvert år til konkurranse på Norsk Revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag, der også Norsk Revyfaglig Senter ligger. I mellomår arrangeres det regionale revyfestivaler, der et nummer blir kvalifisert til NM på Høylandet. De regionale festivalene som arrangeres fra 2010-tallet er: Oslofjorden revyfestival som arrangeres annethvert år i Horten i Vestfold for revyentusiaster fra hele Østlandet, Humorfestivalen i Hemne, Gapskrattfestivalen i Tresfjord, Nord-Norsk Revyfestival på Ørnes, Berre Galskap på Fitjar, Stavanger Revyfestival og Fylkesrevyfestivalen i Finnmark, som arrangeres hvert år i Lakselv.
Skolerevy er betegnelsen på revyer satt opp av skoleelever, ofte blir en av skolens gymsaler eller auditorier brukt som scene. Skolerevyene har vært springbrettet for mange av Norges mest kjente skuespillere og komikere. De har en høyere stjerne og er ofte mer gjennomarbeidet enn russerevyer, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at de holder et høyere nivå. Skolerevytradisjonen har vart nesten like lenge som de profesjonelle revyene, og blant de eldste regulære revyene finner vi Bragerevyen/Bragiaden i Tromsø (første premiere 1930). Fagerborgrevyen i Oslo hadde sin første premiere 1922 og var lenge den eldste skolerevyen i landet, frem til de hadde sin siste forestilling januar 2014 i forbindelse med skolens nedleggelse.
Skolerevy står spesielt sterkt i Oslo og Akershus. Aftenposten anmelder samtlige revyer, og konkurransen er hard og budsjettene store. Skolerevyene i Oslo og Akershus møtes etter hver sesong til en Revykavalkade hvor hver revy viser sitt beste nummer. Her deler også Aftenposten ut Revyprisen til årets revy. Skolene i Asker og Bærum konkurrerer også om Budstikkas revypris. Budstikka anmelder alle skolene i Asker og Bærum, akkurat som lokalavisene under Ditt Oslo anmelder Oslo-revyene.
Skolerevyene i Oslo og Akershus har vært og er viktige for rekrutteringen til norsk kultur og underholdning, og har vært utgangspunktet for aktører og bakmenn som:
Dessuten har en rekke skuespillere, produsenter, tekstforfattere, regissører og andre i underholdningsbransjen i Norge erfaring fra Oslo- og Akerhus' skolerevyer.
Andre byer har også skolerevytradisjon. Eksempelvis er det også et stort skolerevymiljø i Tromsø, og i Bergen fant Peter Brandt Ylvis-brødrene da de spilte skolerevy på Fana Skoleteater ved Fana gymnas.[trenger referanse] En del skoler andre steder i landet arrangerer dessuten russerevyer.
.jpg)
Studentrevyene har lange tradisjoner i Norge, både Studentersamfundets Theater i Oslo og Elevforeningene ved NLH (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i Ås og Trondhjems Tekniske Læreanstalt i Trondheim satte opp revyer og cabareter allerede fra midten av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet skjedde imidlertid en forandring, da revyene gikk fra å være små, interne arrangement til å bli de store inntektsmaskinene for studentsamfunnene og elevforeningene. Blant de store revyer fra denne tiden, er revyen Maxis! fra Oslo i 1909 en av de mest kjente. Denne revyen spilte først for 25 fulle hus i Oslo, før den reiste på sin kystturné, blant annet til Bergen, og til slutt endte opp med å bli satt opp av det nyopprettede Studentersamfundets Teater (senere Studentersamfundets Interne Teater) ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1913. Den spilte også i Trondheim for fulle hus, og reddet med dette Samfundet fra økonomisk kollaps.
Studentrevyen fikk med dette god grobunn i Trondheim, og i 1917 ble UKErevyen, den lengste sammenhengende revytradisjonen i Norge, innstiftet. Revyen "Baccarat", satt opp og skrevet av Studentersamfundets Teater ved Studentersamfundet i Trondhjem, spilte for fulle hus en uke høsten 1917, og var sentrum i den første Studenteruken.
I dag finnes Studenteruker i en eller annen form ved de aller fleste læresteder i landet, og ved mange av dem er fremdeles en UKErevy sentral. De største av disse revyene er i dag UKErevyene ved UKA i Trondheim, UKA i Ås og UKEN i Bergen. Alle disse UKErevyene trekker over 10 000 mennesker, og er med sine inntekter i millionklassen meget viktige for å sikre den videre driften av sine respektive studentsamfunn og elevforeninger.
Utenom UKErevyene, arrangeres det også utallige foreningsrevyer ved de ulike lærestedene. I Trondheim har for eksempel mange av Linjeforeningene en revy, og i Ås arrangerer sangkorene og foreningene tilknyttet Studentsamfunnet i Ås sine revyer hvert år.
Hver høst i partallsår møtes norske studentrevyer til NM for studentrevy, som arrangeres under UKA i Ås. Alle norske studentrevyer kan melde seg på, og vinneren herfra går videre til NM i revy på Norsk revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag.
Det finnes en rekke lokalrevyer i Norge som har innslag med lokal, regional og nasjonal tematikk, disse er som regel drevet av lokale entusiaster og settes ofte opp med faste mellomrom. Et eksempel på en slik gruppe er Lillestrøm Teaterselskab. Gruppen stammer fra Romerike Teater som var aktiv på 70-tallet. Fra 1995 drev gruppen med familieteater, musikaler og farser, og det er først de siste 10-12 årene at de har utviklet seg til Lillestrøm's eget revyteater: Lillestrømrevyen. I Arendal har Idrettsklubben Grane arrangert Granerevyen siden begynnelsen av 1920-tallet. Revyen har blitt arrangert kontinuerlig siden oppstarten, kun avbrutt av revyforbudet i krigsårene.[9]
Flere komikere har sin bakgrunn fra lokalrevyer, blant annet Arthur Arntzen.
Det er en lang rekke sangere, skuespillere, komikere, tekstforfattere, musikere og komponister som har blitt kjent gjennom populære revyer, kabareter og show. Disse revyene har ofte blitt formidlet til et større publikum gjennom turneer, fjernsynsopptredener, radioinnslag og plateutgivelser.
Her er noen eksempler på kjent norske revyviser:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
