enetale From Wikipedia, the free encyclopedia
Monolog, som er det motsatte av dialog, betyr enetale. Ordet kommer fra gresk μόνο (mono), som betyr «en, alene» og λόγος (logos), som betyr «tale, fornuft, lære».
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ordet er særlig knyttet til teateret, hvor det betegner en tekst som framføres alene, i motsetning til en dialog, hvor to personer samtaler.
Monologen kan være en lengre del av et skuespill hvor skuespilleren taler med seg selv og fremfører et resonnement eller legger grunnlaget for noe som blir viktig for den øvrige handlingen. Men det kan også være skuespill hvor det bare er en skuespiller på scenen og vedkommende fremfører hele skuespillet alene.
Mens skuespilleren i samspill med andre får pauser og stikkord i dialog og handling, må den som spiller en monolog stå for hele spillet alene. En monolog er derfor en svært krevende form for teater.
Monologen er en vanskelig sjanger å fremføre. En god tekst er ikke nok. Stemmebruk, pustetekknikk, uttale, blikkontakt, kroppsspråk, tempo og riktig plassering av pauser (på engelsk snakker vi om timing) – alt dette bør spille sammen om monologen skal bli vellykket.
I drama og film trenger ikke skuespilleren være alene på scenen når monologen blir fremført. Men ingen av de andre skuespillerne taler. Monologen kan være en ytre monolog hvor skuespilleren holder sin enetale til en person som ikke er på scenen. Noen ganger kan den også rettes mot publikum. Indre monolog får vi når rollefiguren snakker til seg selv om sine tanker og ønsker. Dermed kan publikum bli kjent med forutsetningene vedkommende har for utviklingen av dramaet.
Shakespeare, Samuel Beckett og franske Jean Racine er forfattere som har brukt monologen som virkemiddel i klassiske drama.
Monolog i film kan også legges med voiceover. Noen ganger er stemmen allvitende (Guds stemme) men den andre ganger er kun kommenterende. I fiktiv film brukes dette for å gi et inntrykk av at vi hører hovedpersonens tanker. I dokumentarfilm brukes det til å gi fakta og forankre bildene som blir vist. Når flere personer samtaler, kaller vi det dialog, selv om multilog hadde vært mer korrekt.
I dikt hvor det ikke er noen som svarer, kan poeten bruke monologen til å forme kunstferdige tekster med flere lag. Robert Browning utviklet dette til stor kunst i England, for eksempel i diktet My Last Duchess.
I utgangspunktet ble arier og resitativer brukt for å gi sangerne mulighet til å briliere på scenen. Men Mozarts librettoforfatter Lorenzo da Ponte ga ariene mer dramatisk styrke, og denne tendensen utviklet Richard Wagner videre i Ringen-operaene. Det samme gjorde Giuseppe Verdi blant annet i Falstaff og Otello.
Indre monolog har blitt en vanlig del av skjønnlitteraturen. Her er den utviklet til stream of consciousness noe som særlig James Joyce er blitt kjent for i Ulysses og Finnegans Wake
I stand-up og revy er det vanlig med en morsom åpningsmonolog. Dette finner vi også i The Tonight Show på TV. Noen av de mest kjente amerikanske monologskuespillere er Bill Cosby, Jay Leno og Jerry Seinfeld. Mange norske skuespillere har også dyrket denne formen, for eksempel Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund
Noen av de norske forfatterne som har skrevet monologer:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
