![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/79/Prunus_pensylvanica_Cleaned.jpg/640px-Prunus_pensylvanica_Cleaned.jpg&w=640&q=50)
Prunus pensylvanica
From Wikipedia, the free encyclopedia
Prunus pensylvanica er en art i kirsebærslekta fra nordlige deler av Nord-Amerika.
Prunus pensylvanica | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Prunus pensylvanica[1] L.f. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | roseordenen | ||
Familie | rosefamilien | ||
Underfamilie | Amygdaloideae | ||
Slekt | kirsebærslekta | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
![]() LO — Lav risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Den er en løvfellende busk eller lite tre som blir 2–16 m høy. Greinene har ikke torner. Bladene er elliptiske til lansettformede, 4,5–10 cm lange og 1,5–5 cm brede. Bladranden er tannete, og basis på bladene er kileformet eller avrundet. De hvite blomstene sitter 2–5 sammen. Blomstringen skjer etter løvsprett i april–juni. Frukten er en rød steinfrukt som er 6–10 mm i diameter. Den er moden i juli–august.
Utbredelsen strekker seg fra Newfoundland, Labrador og Saint-Pierre og Miquelon vestover til de sørlige Nordvestterritoriene og Britisk Columbia i Canada. Spredte bestander finnes i Rocky Mountains sørover til Montana og Colorado. Sørgrensen for utbredelsen går sørøstover fra Black Hills i Sør-Dakota til Iowa, Illinois, Pennsylvania og New Jersey, og deretter nordøstover til New England. Arten finnes også i Appalachene til nordlige Georgia og østlige Tennessee.
Prunus pensylvanica er en typisk pionerplante som gror fram i store mengder etter at skogen er blitt fjernet på grunn av hogst, skogbrann, ras eller kraftig vind. Andre trær som vokser saktere, dukker opp i undervegetasjonen. De overtar etter hvert, og Prunus pensylvanica forsvinner. Den kan danne rene bestander, eller vokse sammen med amerikaosp, Populus grandidentata, papirbjørk, gulbjørk, stripelønn, rødlønn, sukkerlønn, amerikabøk, rødeik, balsamedelgran og rødgran. I undervegetasjonen finnes utenom småtrær av de nevnte artene også blant annet arter i bjørnebærslekta, Viburnum lantanoides, canadabarlind, kryparalia, fioler, einstape, broddtelg og Huperzia lucidula.
Arten vokser raskt, men trærne blir bare rundt 30 år gamle. Frøproduksjonen er stor. Frøene spres hovedsakelig med tyngdekraften, og spredning med fugler og småpattedyr spiller mindre rolle. Mange frø ligger i skogbunnen på steder der Prunus pensylvanica en gang har vokst, og de kan beholde spireevnen i 50–150 år. Arten er svært lyskrevende, og ungplantene kan ikke overleve i tett skog. Hvis skogen felles, blir forholdene rette, og en ny bestand vokser fram. Arten sprer seg også med rotskudd.