New England
Region nordøst i USA / From Wikipedia, the free encyclopedia
New England (bokstavelig: «Ny-England») er en region i det nordøstre hjørnet av USA. Boston er regionens forretnings- og kultursenter, og områdets storby.[3] Regionen omfatter delstatene Connecticut, Maine, Massachusetts, New Hampshire, Rhode Island og Vermont. New England går omtrent vest til Hudson-elven. Alle unntatt Vermont har kyst mot Atlanterhavet.[3] Dette er delstatene med minst utstrekning[4] og har et samlet areal på 163.000 km2.[5] Rhode Island er USAs minste delstat i utstrekning; Connecticut, New Hampshire, Vermont og Massachusetts er også blant USAs 10 minste delstater.[6][7] Med en befolkning på rundt 15 millioner (2020) er området relativt tett befolket. Området har noen av USA fremste læresteder ved MIT, Harvard, Brown, Dartmouth og Yale der de fire siste er med i Ivy League.[8][9][10]
New England | |||
---|---|---|---|
Land | USA | ||
Ligger ved | Atlanterhavet Long Island Sound | ||
Oppkalt etter | England | ||
Areal | 186 447 km²[1] | ||
Befolkning | 14 845 063[2] (2019) | ||
Bef.tetthet | 79,62 innb./km² | ||
New England 44°12′20″N 70°18′23″V | |||
New England har en viktig rolle i USAs historie ved at de første puritanerne kom dit i 1620 og etablerte koloni. Den første europeiske bosettingen var de såkalte pilgrimsfedrene som i 1620 kom fra England med «Mayflower» og slo seg ned i Plymouth. Den amerikanske revolusjonen begynte i Boston.[11][12] Roger Williams’ utvandring fra Massachusetts til Providence regnes som en viktig hendelse i USAs historie.[13] Massachusetts, New Hampshire, Connecticut og Rhode Island var blant de 13 koloniene som gjorde opprør og ble uavhengige av Storbritannia.[14]
New England var et av tre hovedområder i den tidlige koloniseringen som senere ble USA. De to andre områdene var de sørlige koloniene dominert av store plantasjer med slaver fra Afrika (Virginia, Carolina, Georgia) og det mellomliggende området preget av kompakte landsbyer og isolerte gårder (New Jersey, Pennsylvania, Maryland). New York (nederlandsk) og Delaware (svensk) kom etterhvert under engelsk kontroll. Sjøveien forbandt områdene og havnebyene Baltimore og Boston var viktige befolkningssentra. I 1790 var befolkningen i koloniene omkring 4 millioner og de fleste av disse bodde ved eller med lett adgang til kysten.[7]
New England er minst av USAs 8 regioner: New England, De mid-atlantiske statene, Sørstatene, Midtvesten, sørveststatene, fjellstatene og stillehavsstatene.[7]