Atlanterhavet
verdenshav From Wikipedia, the free encyclopedia
verdenshav From Wikipedia, the free encyclopedia
Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst. Det er verdens nest største hav, og dekker nærmere en femtedel av jordens overflate. Det dekker et totalt område på ca. 106 000 000 kvadratkilometer, noe som er rundt 20 prosent av jordens overflate, og 26 prosent av jordens overflate som består av vann. Den gjennomsnittlige dybden er på 3 300 meter og det største dypet er Puerto Rico-gropa på 8 380 meter.
| Atlanterhavet Atlanteren | |||
|---|---|---|---|
 Nord-Atlanteren | |||
| Type | Verdenshav | ||
| Areal | 106 000 000 km²(inkludert bihav) [1] | ||
| Bredde | 2 850–6 500 km[2] | ||
| Dybde | Milwaukeedypet, 8 380 m (maks)[3] 3 300 m (snitt)[4][2] | ||
| Volum | 354 700 000 km³ (inkludert bihav) | ||
| Salinitet | 34–37 ‰ [1] | ||
| Del av | Verdenshavet | ||
| Posisjon | |||
 Kart over Atlanterhavet, med inndeling i Nord- og Sør-Atlanteren | |||
 Atlanterhavet 0°N 25°V | |||
Atlanterhavet ble dannet for rundt 55 millioner år siden, da Den midtatlantiske ryggen begynte å åpne seg. Den midtatlantiske ryggen går også i dag midt ned igjennom Atlanterhavet fra nord til syd. Denne ryggen er en underjordisk fjellkjede som blir presset opp og til siden av den underliggende lava. Amerika og Europa/Afrika blir således skubbet vekk fra hverandre med en hastighet av ca. 2 cm i året. Av den grunn blir Atlanterhavet hele tiden større.
Havets navn kommer fra gresk mytologi og er oppkalt etter titanen Atlas. Den eldste referansen til navnet er i den greske historikeren Herodots Historie fra rundt 450 f.Kr.: [5] som Atlantis thalassa (gresk: Ἀτλαντὶς θάλασσα; norsk «Atlas’ hav»; se også Atlasfjellene). Atlantis (gresk: Ἀτλαντὶς νῆσος, «Atlas’ øy») er en legendarisk øy nevnt av Herodot som skal ligger utenfor Herkulessøylene (Gibraltarstredet). Betegnelsen Det etiopiske hav, avledet fra Etiopia, ble benyttet som navn på den sørlige delen av Atlanterhavet så sent som midten av 1800-tallet.[6] Før europeerne oppdaget andre hav ble betegnelsen «hav» i seg selv benyttet som synonym for vannene som lå bortenfor Gibraltarstredet av det som i dag omtales som Atlanterhavet. Antikkens grekere forestilte seg at dette havet var en enorm elv som sirklet om verden.
Ekvator deler mellom Nord-Atlanteren og Sør-Atlanteren.
Havet dekker rundt 20 % av jordens overflate og bare Stillehavet er større. Med sine tilgrensende sjøområder dekker det rundt 106 000 000 km². Uten dem har det et areal på 82 400 000 km². Nedslagsfeltet for havet er fire ganger større enn Stillehavet eller Indiahavet. Volumet av Atlanterhavet med tilgrensende sjøområder er 354 700 000 km³, uten dem har havet 323 600 000 km³.
Gjennomsnittsdypet med tilgrensende sjøområder er 3 332 m, uten er snittet 3 926 m. Det dypeste punktet er på 8 380 i Puerto Rico-gropen. Bredden varierer fra 2 850 km mellom Brasil og Liberia og 6 500 km mellom Kapp det gode håp og Kapp Horn.
Atlanterhavet har uregelmessige kyster med et stort antall bihav og bukter.
Øyer i Atlanterhavet inkluderer Færøyene, Grønland, Island, Rockall, Storbritannia, Irland, Fernando de Noronha, Azorene, Madeira, Kanariøyene, Kapp Verde-øyene, São Tomé og Príncipe, Newfoundland, Bermuda, De vestindiske øyer, Ascension, St. Helena, Trinidad-øyene, Martin Vaz, Tristan da Cunha, Falklandsøyene, Bouvetøya og Sør-Georgia. Havområdet mellom øyene Grønland, Island og United Kingdom kalles GIUK-gapet.
Nordmennene Frank Samuelsen og George Harbo var de første til å ro over Atlanterhavet i 1896. De brukte 55 dager fra The Battery i New York til Scillyøyene utenfor kysten av Cornwall i England.
Benoit Lecomte er den første som har svømt over Atlanterhavet. Han brukte 72 dager på turen fra Hyannis i Massachusetts til Quiberon i Frankrike i 1998.
