norsk kunstner From Wikipedia, the free encyclopedia
Per Lasson Krohg (født 18. juni 1889 i Åsgårdstrand, død 3. mars 1965 i Oslo) var en norsk maler og tegner.
| Per Krohg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juni 1889[1][2][3][4] Åsgårdstrand | ||
| Død | 3. mars 1965[1][4][5][6] (75 år) Oslo[7] | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør, kunstmaler, tegner | ||
| Ektefelle | Lucy Krohg (1915–1934) | ||
| Far | Christian Krohg | ||
| Mor | Oda Krohg | ||
| Søsken | Nana Krohg Schweigaard | ||
| Barn | Guy Krohg Morten Krohg Veronica Krohg Plur | ||
| Nasjonalitet | Norge[8][9] | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Kongens fortjenstmedalje i gull Prins Eugen-medaljen | ||
| Beskyttere | Académie scandinave Maison Watteau | ||
Per Krohg var sønn av malerne Oda og Christian Krohg. Familien bodde i Paris da Per Krohg vokste opp. Han viste tidlig store kunstneriske talenter, og var elev først hos faren fra 1903 til 1907, ved Académie Colarossi 1906–09, og så hos Henri Matisse fra 1909 til 1910.[10]
Han ble påvirket av kunststrømningene i Paris, og særlig kubismen ble viktig i utviklingen av uttrykksformen hans. I unge år arbeidet han som avistegner og lærte tango i Paris. I 1913 innførte Krohg og hans første kone, Lucy Vidil, tangoen i Norge. Oppvisningen foregikk på revyscenen Chat Noir. Under oppholdet i Paris laget den franske billedhuggeren Chana Orloff i 1924 en skulptur av Per Krohg, sittende med et trekkspill. Den står nå utenfor lokalene til Kunstnerforbundet i Kjeld Stubs gate 3 i Oslo.
Han bodde i Paris til begynnelsen av 1930-årene, med unntak av Norgesopphold i 1905–06 og 1916–18 og ferier i Norge.[11] Gjennom 1920-årene ble han stadig tettere knyttet til kunstnermiljøet i Norge, og hadde flere utsmykningsoppdrag.[11] Han var lærer ved Académie Scandinave i Paris 1926–27, og etter at han flyttet til Norge var han overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1934–46 og professor ved Statens kunstakademi 1946–58.[10] Han var formann i Bildende Kunstneres Styre (BKS) 1937–39 og medlem av BKS' faste jury 1918 og 1934–37.[11]
Krohg ble arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene i 1942. Han satt fengslet som gissel på Grini fra april 1942 til mai 1943,[12] og han ble deretter sendt på veiarbeid i Kvænangen i Troms.
Han var far til Even Krohg og billedkunstnerne Guy Krohg, Morten Krohg og Veronica Krohg. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i familiens grav, sammen med blant annet sin oldefar, politikeren Christian Krohg. Hans foreldre hviler i æreslunden på samme gravlund.
Krohgs innsats som kunstner var svært variert: han var avistegner, bokillustratør, scenograf, skulptør, portrettmaler og utførte flere store monumentalmalerier.[11] Blant bokillustrasjonene kan nevnes Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, Ibsens Peer Gynt, Francis Bulls Tretten taler på Grini og deler av Norske Folkeeventyr (1936).[10]
Per Krohg har utsmykket flere offentlige bygg med store freskomalerier, blant annet Sjømannsskolen (1921–24), Kunstnernes Hus i Oslo (1932), Oslo Lysverkers gård (1930–32), Nasjonalbiblioteket (1933), Fysikkbygningens vestibyle ved Universitetet i Oslo (1936–38), Oslo rådhus (1939–49), Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York (1951–52) og flere skip. Arbeidene i Oslo rådhus beskrives som et hovedverk.[11][10] Han er representert med 83 verk i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og 6 verk i Statens Museum for Kunst i København.
I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[13]
Som maler var hans første år preget av kubismen, men etter 1920 forlot han denne og gikk over til en mer tradisjonell gjengivelse av rom og dybde.[11] I senere arbeider framheves blant annet stoffligheten.[11] Et av Per Kroghs viktigste bilder er «Les Remailleuses», utstilt i elitedivisjonen på Salon de Tuileries i Paris 1924. Blant andre malerier kan nevnes «Lucy Vidil, kunstnerens første hustru» (1911), «Cabaret» (1914–15), «Fra slagmarken i Vogesene» (1916), «Kamelenes inntog i Nefta» (1924), «Hundeslagsmål» (1927), «To verdener» (1933), «Regjeringsadvokat Kristen Johanssen» (1943).[11][10]
Krohgs kunst er gjengitt på to norske frimerker: en tegning av Peer Gynt på bukken til Henrik Ibsens 150-årsjubileum i 1978, og en reklameplakat for Dagbladet fra 1917,[14] i forbindelse med en serie frimerker om norsk plakatkunst i 2003.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
