Lesebok for Folkeskolen (først Læsebog for Folkeskolen) var en svært utbredt lesebok redigert og utgitt av pedagogen og forfatteren Nordahl Rolfsen (1848–1928). Fra 1892, da den første kom ut og fram til midten av 1950-tallet, skal den, med sine mange enkeltbind, ha blitt trykket i mer enn 8 millioner eksemplarer.
Nest etter Bibelen har vel ingen annen bok i Norge vunnet så stor lesekrets
Rolfsen tok i 1890 initiativ til, og søkte Stortinget om støtte til, å utgi et nytt, nytenkende leseverk. Stortinget avslo imidlertid søknaden, og det ble forleggeren Jacob Dybwad som finansierte arbeidet med verket. De fem hovedbindene utkom fra 1892 til 1895. Og verket kom etter hvert i flere utgaver: både på landsmål og riksmål, og i ulike byskole- og land-utgaver. Rolfsens Læsebog for Folkeskolen representerte et sterkere brudd med den danske litterære tradisjonen enn Pauss og Lassens Læsebog i Modersmaalet, som kom åtte år tidligere.[2]
1892-utgaven av Lesebok for Folkeskolen representerte en språkreform med bruk av former som «rope», «vaage» og «ball» (dansk: råbe, vove og Bold), og hard konsonant i ord som «lek» og «nøtter». Barna trengte ikke å stave slik selv, poenget var å venne dem til norske ordformer. Dette fant støtte i stortingsvedtaket fra 1892, at skoleelevene skulle lære å lese begge mål, og alle lesebøker derfor ta med tekster på landsmål. Dette kompliserte elevenes situasjon, siden de nå ikke bare skulle skille mellom talespråk og skrift, men i tillegg også skille mellom det de leste og det de skulle lære å skrive. Som et forsøk på å bedre situasjonen, ble valgfrie former innført i 1893.[3]
Tredje utgave av verket utkom i 1917.
Verket har for flere generasjoner vært formende for oppfatningen av Norges litterære kanon. Det er gjennom leseboken at tekster som Jørgen Moes I brønden og i tjernet, J.B. Bulls Vesleblakken, Andreas Aabels Se Norges blomsterdal og J.A. Friis' Lajla har fått klassikerstatus; det er gjennom Rolfsen vi kjenner historien om Dale-Gudbrand, i Alexander Bugges gjenfortelling. Det er som regel også gjennom Rolfsen vi har fått vår oppfatning av hvilke tekster av Henrik Wergeland, Bjørnson, Aasen, Vinje, Ibsen, Blix, Garborg, Sivle, Munthe, Ring og Aanrud som er «klassikere». Her finnes Rolfsens egne viser «Kveldssang for Blakken» (Fola, fola, Blakken...) og «Elverim» (Den lengste gutten det er nu Glommen,...), folkeviser, sagautdrag, og dikt, noveller og utdrag fra norsk og utenlandsk 1800-tallslitteratur. Bokverket ble revidert flere ganger, og i de senere utgavene av leseverket var det også tekster av 1900-tallsforfattere: blant andre Fønhus' Slagbjørnen Rugg, Øverlands Redningsdåden på Hustadvika og Rudolf Nilsens Gartnerløkka.
Rolfsen la også vekt på å illustrere verket med fremragende kunstnere i sin egen samtid: Andreas Bloch, Bernt Grønvold, Thorolf Holmboe, Kittelsen, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eivind Nielsen, Elisabeth Sinding, Otto Sinding og Gustav Wentzel. Også komponisten Edvard Grieg bidro til leseboken, ved å sette melodi til fem dikt.[4]
En av bokens klassikere er versene om Harald og Hans:
- Harald og Hans var ganske små,
- sammen de lekte, og sammen de lå.
- Så var det en kveld de kom trette fra engen,
- at Hansemann la seg midt i sengen.
- «Hans, er du tullet,» ropte hans mor.
- «Hvor skal det nå bli plass til din bror?»
- Svaret skal minnes til alle tider:
- «Det er jo plass til begge sider.»
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
