From Wikipedia, the free encyclopedia
Kubisme (fra fransk cubisme; til cube, cubique, av latin cubus)[1] er en avantgardistisk kunstbevegelse fra begynnelsen av 1900-tallet som revolusjonerte europeisk maleri og skulptur, og inspirerte beslektede kunstneriske bevegelser innen musikk, litteratur og arkitektur. I kubistiske kunstverk blir motivene analysert, brutt opp og satt sammen på nytt i en abstrakt form – i stedet for å skildre objekter fra et enkelt perspektiv, skildrer kunstneren emnet fra flere perspektiver for å representere emnet i en større kontekst.[2]
I 1907 ble det holdt en retrospektiv minneutstilling over maleren Paul Cézanne i Salon d'Automne i 1904, etterfulgt av tilsvarende utstillinger i 1905, 106 og to etter hans død i 1907.[3] Disse var en primær påvirkning som førte til kubismen ved å studere representasjonen av tredimensjonal form i de sene verkene til Paul Cézanne.[4] I et av sine brev til en ung kunstner hadde Cézanne gitt det råd å se naturen i form av terninger, kuler, kjegler og sylindere. Pablo Picasso og hans venner tok rådet bokstavelig i å bygge opp et bilde i utgangspunktet av disse elementære geometriske formene.[5] Med inspirasjon fra Cézanne skapte Picasso og maleren Georges Braque kubismen, hvor motivet ble brutt opp i geometriske enkeltformer. Kubisme har blitt ansett som den mest innflytelsesrike kunstbevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet.[4][6] Begrepet kubisme er bredt assosiert med en rekke kunstverk produsert i Paris (Montmartre og Montparnasse) eller i nærheten av Paris (Puteaux) i løpet av 1910-årene og gjennom 1920-tallet.
Bevegelsen ble innledet av Pablo Picasso og Georges Braque, og fikk selskap av Jean Metzinger, Albert Gleizes, Robert Delaunay, Henri Le Fauconnier, Juan Gris og Fernand Léger.[7] Kubisme ble en betegnelse for denne bevegelsen i 1911 da en gruppe kunstnere, uten Picasso og Braque, stilte ut sammen i Paris og kunstkritikerne skrev om «kubistene». Året etter ble det holdt utstillinger flere steder i Europa, dog uten Picasso og Braque, og en bok ble utgitt av to av malerne, Albert Gleizes og Jean Metzinger,[8] med tittelen Du Cubisme (Om kubismen).[9] I 1913 ved Armory Show i New York introduserte kubismen i Amerika til stor opstandelse.[10]
«Om Picasso og Braque holdt seg selv på avstand fra bevegelsen de selv hadde satt i gang, var de sannsynligvis bedre klar over dens implikasjoner enn noen av deres samtidige; for det løftet spørsmålet om figurasjon opp mot abstraksjon som bevisst og alvorlig problemstilling. I denne saken er Picassos syn kjent: ’Det finnes ikke noe slikt som abstrakt kunst. Du må alltid begynne med noe.’»[8] Det førte til at det utviklet seg avleggere av kubismen, blant annet orfisme, De Stijl, abstrakt kunst og senere purisme.[11] Andre svar på kubisme var blant annet futurisme, suprematisme, dadaisme, vorticisme og art deco. Tidlige futuristiske malerier har til felles med kubismen sammensmeltningen av fortid og nåtid, representasjonen av ulike syn på motivet skm ble avbildet samtidig eller suksessivt, også kalt multippelperspektiv, samtidighet eller mangfold,[12] mens konstruktivismen ble påvirket av Picassos teknikk for å konstruere skulptur fra adskilte elementer.[13] Andre felles tråder mellom disse ulike bevegelsene er blant annet forenkling av geometriske former, og assosiasjonen mellom mekanisering og moderne liv.
.JPG)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
