norsk løytnant i Sjøforsvaret From Wikipedia, the free encyclopedia
Per Edvard Danielsen (født 13. mai 1918, død 8. juni 2013) var en norsk løytnant i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats om bord i motortorpedobåter under andre verdenskrig som ble hedret med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.
Per E. Danielsen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mai 1918 | ||
Død | 8. juni 2013 (95 år) | ||
Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
Far | Edvard Christian Danielsen | ||
Søsken | Ina Backer | ||
Barn | Tone Danielsen | ||
Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Krigskorset St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
Våpenart | Sjøforsvaret | ||
Militær grad | Løytnant | ||
Deltok i | Andre verdenskrig |
Per E. Danielsen var sønn av viseadmiral Edvard Christian Danielsen.[1] Han var far til skuespilleren Tone Danielsen og bestefar til skuespilleren og legen Anders Danielsen Lie.[2] Danielsens søster Ina ble gift med Ole Friele Backer[3]
Danielsen var skipssjef på marinens torpedobåt av II. klasse «Ravn» ved krigsutbruddet.[4] Etter 3. Torpedobåtsdivisjons kamper på Sørlandet i forbindelse med det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 kom Danielsen over til Storbritannia på MK «Vita». Han gikk der inn i de norske sjøforsvarsstyrkene og var med på å etablere motortorpedobåtvåpenet, som opererte i farvannene omkring Storbritannia og på norskekysten. Danielsen var styrkesjef da hurtigruteskipet DS «Irma» og frakteskipet DS «Henry» ble senket i februar 1944 og hvor 65 nordmenn omkom.
I januar 1945 var Danielsen leder for ekspedisjonen som kom til unnsetning til befolkningen på Sørøya i Finnmark, der omkring 1 000 mennesker lå i skjul etter tvangsevakueringen.[5] I februar 1945 ble befolkningen evakuert.[6] Sammen med offiserskollegene Ole Friele Backer og Per Waage utga Danielsen etter krigen en bok om hendelsen.
Danielsen er også kjent som den norske offiser som krevde tysk kapitulasjon for Nord-Norge i Tromsø 8. mai 1945. Han var for anledningen midlertidig forfremmet til kapteinløytnant.[7]
Mens Danielsen og hans far kjempet ute under krigen ble både hans mor og søster Ina, arrestert av Gestapo i forbindelse med avsløringen av SIS' etterretningsgruppa og radiostasjon Oldell i 1941.
Etterkrigstiden ble vanskelig for Danielsen. Han reiste til sjøs,[7] før han i 1948 ble ansatt som hydrograf i Norges Sjøkartverk.[8] Krigserfaringen hadde radikalisert Danielsen og han ble etter krigen med i Norges Kommunistiske Parti[7] og var blant annet leder av Vestkantlaget i Oslo NKP.[9]
I april 1951 ble han arrestert mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Det ble reist sak for lagmannsretten der Danielsen ble tiltalt for spionasje. For myndigheter og politi var dette en prestisjesak, og påtalemyndighetene ønsket i utgangspunktet å nekte Danielsen fritt valg av forsvarer. Han ønsket overrettssakfører Asvor Ottesen, og de måtte slåss i rettsvesenet før hun fikk representere ham.[10]
Danielsen ble 8. september enstemmig frikjent av juryen i saken.[11] Saken vakte oppmerksomhet, både i Norge og i utlandet,[12] også fordi Per Danielsens far, viseadmiral Edvard C. Danielsen, på det tidspunkt var sjef for Sjøforsvaret. Saken er også behandlet i litteraturen om overvåkning i Norge.[13][14]
Danielsen arbeidet i Norges sjøkartverk til slutten av 1950-årene. Senere arbeidet han i Prisdirektoratet og studerte også juss.[7]
Danielsen var blant de første norske militære som ble tildelt Krigskorset med sverd. Utmerkelsen ble innstiftet 23. mai 1941 og den første tildeling til norske militære ble besluttet i statsråd 19. juni 1942. Danielsen ble tildelt Krigskorset med sverd «For tapperhet og dyktig ledelse av sitt fartøy - M.T.B. 54 - under angrep på fiendtlig konvoi i Stredet ved Dover natten 8.-9. september 1941, da han senket minst ett større fiendtlig transportskip.»[15]
For innsatsen under krigen ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[16], Krigsmedaljen[17], Deltakermedaljen[17], Haakon VIIs 70-årsmedalje[17], Distinguished Service Cross with two bars[17] og den russiske Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945[18].
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.