St. Olavsmedaljen med ekegren

St. Olavsmedaljen med ekegren er en norsk krigsutmerkelse.

St. Olavsmedaljen med ekegren
Basisdata
Type:		Medalje
Land:		Norge
Innført:		6. februar 1942
Tekniske data
Utført i:		Sølv
Festeanordning:		Medaljebånd
Rangering
Rangering:		6
Høyere:		Haakon VIIs Frihetskors
Lavere:		Medaljen for edel dåd i gull

St. Olavsmedaljen med ekegren regnes som en separat utmerkelse fra den sivile St. Olavsmedaljen, som tildeles for utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet og for ivaretakelse av utflyttede nordmenns forbindelser til Norge. St. Olavsmedaljen ble innstiftet i 1939. Den 6. februar 1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for andre tjenester, særlig for «personlig innsats for Norges sak». Året etter, 22. mars 1943, ble det besluttet at medaljen skulle utstyres med en ekegren i sølv når den ble utdelt for «personlig innsats for Norge under krigen». Den militære medaljen kalles derav St. Olavsmedaljen med ekegren. 6. oktober 1943 ble det bestemt at flere grener kunne tilføyes hvis mottakeren utmerket seg igjen.

Tildeling av medaljen ble gjenopptatt i 2010 og statuttene ble endret 16. mars 2012. I forbindelse med gjenopptakelse av tildeling, ble skillet mellom den sivile og militære utmerkelsen tydeliggjort.^[1] Kongen bestemte da å «skille ut St. Olavsmedaljen med ekegren og stille den til rådighet for regjeringen i tilknytning til en helhetlig nyordning av forsvarsrelaterte dekorasjoner».^[2] Vedtak om tildeling fattes som tidligere av kongen i statsråd.

Rangering

Mens Krigskorset med sverd tildeles for særlig fremragende innsats, tildeles St. Olavsmedaljen med ekegren for fremragende innsats og Krigsmedaljen for særlig innsats.^[3]

St. Olavsmedaljen med ekegren rangerer som nummer seks i rekken av norske militære og sivile utmerkelser.^[4] Den er den tredje fremste av de norske krigsmedaljene tildelt for innsats under andre verdenskrig og rangerer etter Krigskorset og Haakon VIIs Frihetskors, men foran Krigsmedaljen.

I forbindelse med gjenopptakelse av dekorering til krigsseilerne i 1980-årene, ble den innbyrdes rangeringen av de norske krigsutmerkelsene endret, slik at Haakon VIIs Frihetskors ble satt foran St. Olavsmedaljen med ekegren.^[5]

Utforming

St. Olavsmedaljen med ekegren er laget i sølv. Den har i sin utforming kongelig, nasjonal og militær symbolikk. På adversen har den portrett av til en hver tid regjerende konge. Ved innstiftelsen og utdeling under andre verdenskrig var dette Haakon VII. Kongens navn, tittel og valgspråk står som omskrift langs kanten, eksempelvis: «HAAKON VII • NORGES KONGE • ALT FOR NORGE •». Kongens kronede monogram er plassert over medaljen. Reversen bærer Olavskorset, et kløverbladkors med to økser, som regnes som et norsk nasjonalsymbol. Medaljen er opphengt i et bånd tilsvarende det som benyttes for St. Olavs Orden, det vil si rødt med kantstriper i hvitt og blått. Fargene er de samme som i Norges flagg. En gren med ekeløv og ekenøtter i sølv er plassert skrått over båndet. Ekeløv og ekegrener benyttes i militær symbolikk og representerer tapperhet, styrke og patriotisme.

I tilfeller der en og samme person gjentatte ganger har gjort seg fortjent til St. Olavsmedaljen med ekegren, utstyres båndet med en ekstra ekegren for hver tildeling. Tidligere var det satt en begrensning på maksimalt tre ekegrener. Ved endring i statuttene i 2012 er denne begrensningen ikke lenger nevnt.

Medaljene er utformet av forskjellige myntgravører, blant annet av Halfdan Rui.

Tildeling

Utdypende artikkel: Liste over tildelinger av St. Olavsmedaljen med ekegren

Diplom fra kong Haakon VII 1946 der sjøoffiseren Leif Welding Olsen, den første nordmannen som falt under andre verdenskrig i april 1940, får tildelt medaljen posthumt.

Foto: Fra utstilling i Marinemuseet i Horten

Tildeling startet under andre verdenskrig og fortsatte i etterkrigstiden utover til 1952. Tildeling ble gjenopptatt 1986, som følge av krigsdekorasjonssaken. I 1988 og 1989 ble St. Olavsmedaljen med ekegren tildelt nye 43 krigsseilere fra handelsflåten.^[6] Totalt er St. Olavsmedaljen med ekegren tildelt 779 norske borgere, derav en kvinne, for innsats i andre verdenskrig.^[6] Minst 29 personer har fått medaljen med to ekegrener, tre personer er tildelt medaljen med tre ekegrener.^[7] St. Olavsmedaljen med ekegren er også tildelt utenlandske borgere, men i beskjedent antall.^[8] Den senere direktør for amerikanske Central Intelligence Agency (CIA), William Colby, er tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for «personlig innsats for Norge under krigen.»^[9]

St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats i andre verdenskrig ble tildelt av kongen og ikke i statsråd. Det førte til at departementene som behandlet tildelingssakene (Forsvarsdepartementet, Handelsdepartementet, Utenriksdepartementet) ikke tok vare på dokumentene vedrørende innstilling. Det har igjen medført at det er vanskelig å vite hva som var begrunnelsen for den enkelte tildeling av St. Olavsmedaljen med ekegren.^[5]

I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen med ekegren også kan tildeles for innsats etter andre verdenskrig, i krig eller annen væpnet konflikt der norske styrker deltar, og at statuttene endres i tråd med dette.^[10][11] Samtidig er tildeling av Krigsmedaljen også besluttet gjenopptatt, mens Krigskorset ble besluttet gjeninnført i 2009.

Statuttene fra 2012 bestemmer at St. Olavsmedaljen med ekegren kan tildeles for fremragende innsats i kamp, enten dette gjelder fremragende personlig tapperhet eller fremragende ledelse av avdeling. Innsatsen må være utført i krig eller væpnet konflikt. Utmerkelsen kan tildeles nordmenn så vel som utlendinger, militære så vel som sivile. Medaljen kan tildeles post mortem. Den overlates da til den dekorertes nærmeste etterlatte.

Tildeling av St. Olavsmedaljen med ekegren bestemmes av Kongen i statsråd på grunnlag av Forsvarsdepartementets innstilling. Forut for innstilling skal Forsvarsdepartementet sørge for at det blir gjort en fagmilitær vurdering av den innsatsen som vurderes belønnet. Forsvarssjefen må gi sin anbefaling til innstilling. I 2012 ble det innført en paragraf om at Kongen i statsråd kan frata medaljen den som har vist seg uverdig til å bære den.

De første tildelingene av St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats etter andre verdenskrig ble vedtatt i statsråd 23. mars 2012. Medaljen ble da tildelt Torgeir Gråtrud for «utvist personlig tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2005 og 2007»^[12] og Vegard Riibe Punsvik.^[13][14]

Statutter

Endrede statutter for St. Olavsmedaljen med ekegren ble vedtatt i statsråd 16. mars 2012.^[15][16]

• § 1: St. Olavsmedaljen med ekegren kan tildeles for personlig innsats i kamp eller lignende bedrift til norske eller utenlandske sivile og militære som under krig eller væpnet konflikt på fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp.
• § 2: Medaljen er preget i sølv med krone. Den har regjerende konges portrett med navn og valgspråk på forsiden og Olavskorset på baksiden. Regjerende konges monogram er plassert over medaljen. St. Olavsmedaljens bånd er forsynt med ekegren.
• § 3: St. Olavsmedaljen med ekegren bæres av norske borgere rangert på venstre side av brystet. På uniform kan en i stedet for medaljen bære båndstripe.
• § 4: St. Olavsmedaljen med ekegren tildeles av Kongen i Statsråd etter innstilling fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet innhenter fagmilitær vurdering og anbefaling fra forsvarssjefen.
• § 5: I forslag om dekorering skal gis en fullstendig fremstilling av de handlinger eller den virksomhet som ligger til grunn for forslaget.
• § 6: Med St. Olavsmedaljen med ekegren følger et diplom som gir en kort angivelse av de handlinger eller den virksomhet som er grunnlaget for tildelingen.
• § 7: St. Olavsmedaljen med ekegren kan utdeles bare en gang til en og samme person. Dersom vedkommende igjen utmerker seg og på nytt gjør seg fortjent til samme medalje, blir båndet forsynt med en ny ekegren hver gang.
• § 8: Dekorasjonen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake ved vedkommendes død. St. Olavsmedaljen med ekegren kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring.
• § 9: Hvis innehaver av St. Olavsmedaljen med ekegren viser seg uverdig til å bære den, kan Kongen i Statsråd frata vedkommende dekorasjonen.
• § 10: Ved forslag om dekorering for innsats under andre verdenskrig, skal paragraf 1 fortolkes i tråd med tildelingspraksisen slik den fremstår etter en historisk gjennomgang.

Se også

• Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt St. Olavsmedaljen med ekegren

Referanser

1. The Medal of St. Olav, 28. september 2011.
2. St. Olavsmedaljen, kongehuset.no, 28. september 2011.
3. «Endring av statuttene for St. Olavsmedaljen med ekegren og krigsmedaljen», Forsvarsdepartementet, pressemelding, nr.: 20/2012, 21. mars 2012.
4. Direktiv for bæring og bruk av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine., Forsvarssjefen, 30. september 2009.
5. Kjetil Henriksen og Sindre Weber: «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene», Norsk Militært Tidsskrift, nr. 3, 2015, s. 22–29.
6. Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 9.
7. Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 200 og 203.
8. Sju tildelinger til britisk personell er dokumentert av Arne Simenstad: Norwegian War Decorations Awarded to Members of the British Armed Forces 1940–1945, London: London Stamp Exchange, 1990, s. 23–25.
9. http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=45746&sek=27337&q=Colby&type=27123&aarstall=
10. «Offisielt frå statsrådet 10. desember 2010», regjeringen.no.
11. «Medaljer for spesiell innsats», Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.
12. «Offisielt fra statsråd 23. mars 2012», regjeringen.no.
13. «Tildeling av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen», forsvarsdepartementet.no.
14. «Drept i Afghanistan - i dag blir Simen og Christian hedret», vg.no.
15. «Offisielt frå statsrådet 16. mars 2012», regjeringen.no.
16. «ST. OLAVSMEDALJEN MED EKEGREN», regjeringen.no.

Litteratur

• Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. ISBN 8250421906.
• John Monn: «St. Olavs-medaljen», Forsvarets Forum, nr. 14–15, 1994
• Caroline Serck-Hanssen: «Krigsdekorasjonene til en skytter i handelsflåten», Norsk våpenhistorisk selskap. Årbok 2003, Oslo: Norsk våpenhistorisk selskap, 2003, s. 28–42
• Carsten Svarstad: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6, august, 1946, s. 97–103
• Tore Z. Trosdahl: Norges medaljer 1920–1995, Oslo: Tosses forlag, 2001. ISBN 8299656818

Eksterne lenker

• Medaljer og utmerkelser Arkivert 18. februar 2013 hos Wayback Machine., Forsvaret.no
• Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret, av 26. april 2012, Forsvaret.
• Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge, bilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012

Autoritetsdata