Ole Landmark tok eksamen i 1909 fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt på arkitektavdelingen. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til Sverige, Tyskland og Frankrike. Han var en tid assistent hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou før han opprettet sin egen praksis i Bergen i 1910. Landmark hadde en rekke oppdrag både innenlands og utenlands. Han var en talsmann for den bergenske og vestnorske byggetradisjon, både når det gjaldt form og materialbehandling. Han står som en hovedrepresentant for den særegne Bergens-stil som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk. Dekorative detaljer ble hentet fra den bergenske utforming av stilarter som rokokko, Louis seize og empire. Bymessig bebyggelse i mur fra renessanse og barokk og Baroniet i Rosendal var også viktige inspirasjonskilder. Senere ble Landmark funksjonalist, med Forum Kino og Bergen Kunstforenings bygg som hovedverk. Landmark hadde også en periode som formann i tilsynsrådet for byens utseende. Det kan også nevnes at han var medlem i Brente Steders Regulering1943.
Landmark var, sammen med toneangivende arkitekter som Egill Reimers, Frederik Konow Lund, Kristian Bjerknes og Per Grieg, en del av «Bergensskolen» i mellomkrigstiden. Han hadde en lang rekke oppdrag for rike, bergenske borgere. Han tegnet Forum kino i funksjonalistisk stil med innslag av art deco. Forum Kino regnes som hans hovedverk og et hovedverk i norsk funksjonalisme, og er i dag en av de få kinoer fra perioden som er bevart intakt.
Landmark var bror til den kjente bergensmaleren Hjørdis Landmark (1882–1961).
Arkivet etter Ole Landmark finnes på Bergen byarkiv, og inneholder materiale fram til 1967. Arkivet inneholder korrespondanse vedrørende arkitektens oppdrag, arkitekttegninger og en del foto.
Villa, Blaauws vei 9, 1911 for J. Fleischer. Sammen med arkitekt Georg Greve.
Hopsborg, Hopsneset i Fana, 1915-1917 for skipsreder Otto Andersen.
Villa, Øvre Kalfarveien 27, 1916.
Clementsgaard, Kronstadhøyden, 1916 for Clement Johansen.
Restaurering av hovedhuset på Store Milde, vestfløy og østfløy, 1916/1917/1940, for Fana kommune, Nord- og Midthordaland Høgskulelag. Fredet i 1924.
«Restaurering» av Erviken, Øvre Ervik, 1916-1920 for skipsreder Haakon Wallem. Fredet i 1923.
Villa for kjøpmann Gustav Mohn, Øvre Kalfarlien 27, 1917.
Sokneprestboligen i Strusshamn på Askøy, 1918. Bygget fremstår utvendig som da det stod ferdig for over 100 år siden. Bygget er det eneste huset bygget for offentlig embedsmenn på Askøy, og viser hvor viktig presten og kirken var for innbyggerne i kommunen for 100 år siden. Eiendommen er i dag i privat eie.
nkl.snl.no, besøkt 29. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Rommetveit, Knut; Det signerte huset: Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 , Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003
