From Wikipedia, the free encyclopedia
Louis-seize-stil betegner den stilen som kommer til uttrykk i arkitektur, interiørkunst og møbeldesign gjennom siste delen av 1700-tallet. I Norge finner man stilen representert i tiden 1770 til 1810. Den oppsto i Frankrike etter midten av 1700-tallet, fikk sin største utbredelsen i kong Ludvig XVIs regjeringstid, 1774–92, og fikk i ettertid navn etter ham.
Louis-seize-stilen avløste rokokkoen og ble utviklet under påvirkning av de arkeologiske utgravningene i Pompeii, som gjorde antikkens formverden bedre kjent. Stilen kan betraktes som en del av klassisismen og kjennetegnes av rette linjer, symmetri og utstrakt bruk av former og ornamenter fra antikken. Louis-seize-stilens bruk av pastellfarger var forøvrig nært beslektet med fargeholdningen i rokokkoen. Den lettere Louis-seize-stilen ble avløst av den tyngre og strengere empiren.
Sentrale bidragsytere var Johann Winckelmann i Tyskland, skotten Robert Adam i Storbritannia og Caspar F. Harsdorff ved det Kongelige Danske Kunstakademi. I Sverige er stilen kjent under navnet gustaviansk stil, etter kong Gustav 3., hvor stilen fikk en utforming i nær kontakt med den franske.
I Norge kjennetegnes bygninger i denne stilen av hel- eller halvvalmet tak med svai, søylemotiv i fasaden og midtark. Gesimsen ble ofte utsmykket med tannsnitt og eggstav. Vinduene hadde småruter, og på Vest- og Sørlandet var de ofte utført som engelske skyvevinduer. Inngangsportalene ble gjerne uformet med klassiske søyler under en trekantet eller buet gavl. Et typisk kjennetegn på stilen er riflet listverk og dørspeil. Dørspeilene var gjerne ovale eller rombeformete. I ornamentikken finner man motiv som urner, medaljonger, girlander og sløyfer.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.