våtmarkssystem, ramsarområde From Wikipedia, the free encyclopedia
Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem (int. våtmarksområde nr. 3NO015, ramsarområde nr. 802/15) er et ramsarområde som ble utpekt den 19. mars 1996 og ligger på Ringerike (i Hole og Ringerike kommuner).[1] Området inngår nå i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.
| Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem | |||
|---|---|---|---|
 Synneren naturreservat er en meandersjø dannet av Storelva. I bakgrunnen Nordfjorden, Karlsrudtangen naturreservat og Holleia | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Hole og Ringerike | ||
| Verneform | ramsarområde (802/15) | ||
| Areal | 323 ha | ||
| Opprettet | 1996 | ||
 1 = Averøya naturreservat 2 = Karlsrudtangen naturreservat 3 = Juveren naturreservat 4 = Lamyra naturreservat 5 = Synneren naturreservat Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem 60°07′00″N 10°12′00″Ø | |||
Området består av fem separate verneområder som ligger innenfor Steinsfjorden og Nordfjorden i Tyrifjorden, samt bekker og elver som renner ut i disse innlandsfjordarmene. I et noe utvidet begrep inkluderes også Begnavassdraget opp til Hallingby i Ringerike.
Ramsarområdet består av et innlandsdeltaområde som omfatter meandersjøene Lamyra, Synneren og Juveren i nedre del av Storelva, samt Averøya naturreservat (elvedeltaet ved Storelvas utløp til Nordfjorden) og Karlsrudtangen naturreservat (elvedeltaet ved Sognas utløp til Nordfjorden). Disse fem naturreservatene utgjør de et areal på cirka 323 hektar.
Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem har en svært rik flora, men består av relativt få sjeldne arter. Det inneholder mange dammer, sumpskog og rikmyr. Tyrifjorden regnes i seg selv som en moderat næringsrik innlandsfjord. Det var i 2005 registrert 235[2] ulike fuglearter i forbindelse med området.
I Tyrifjorden finnes bestander av 15 fiskearter, blant annet en storørretbestand (Salmo trutta lacustris) som gyter i Randselva. Karlsrudtangen og nedre del av Sogna er dessuten viktig som gyteområde for krøkle (Osmerus eperlanus) og gjedde (Esox lucius). Det er dessuten påvist en rekke sjeldne og rødlistede planter, sopp (knyttet til skogmiljøer), moser, kransalger og amfibier i tilknytning til de fem reservatene.
Nest etter Nordre Øyeren våtmarkssystem er Nordre Tyrifjord-området det viktigste innlandsområdet for trekk- og overvintrende vade- og svømmefugler i Norge. Det regnes blant annet som et av de viktigste områdene for rastende og overvintrende ender og svaner. Dessuten er det et viktig hekkeområde om sommeren, blant annet for spurvefugl.
Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ligger i et område som har innlandsklima, med relativt varme sommere og kalde vintre. Den årlige nedbøren er omkring 600 mm. Soknavassdraget (ca. 640 km²) og Begnavassdraget (ca. 8 000 km²) drenerer omkring 8 600 km² inn mot Tyrifjorden.
I tillegg til flere sjeldne og trua arter er en rekke andre arter registrert i det området som utgjør Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Blant annet er alle arter med hakkespetter som er registrert i Norge også registrert ved Averøya naturreservat.
Nordre Tyrifjorden (spesielt Nordfjorden/Karlsrudtangen) er en viktig raste- og hvileplass under vårtrekket, spesielt for Svalbardbestanden av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus). På det meste er det registrert opp mot 4 500 kortnebbgås i området i april. Totalt trekker 25 000-30 000 gjess gjennom dette området i vårtrekket, samt også storskarv.
Reservatene er også raste- og overvintringsområde for flere nasjonalt sjeldne arter og rødlistearter. Opp mot 400 sangsvaner (Cygnus cygnus) er registrert der før isleggingen bebgynner på høsten, og nesten like mange på vårparten. Det er også registrert toppdykker (Podiceps cristatus, som hekker der), sædgås (Anser fabalis), svartand (Melanitta nigra), lappfiskand (Mergus albellus), trane (Grus grus), stjertand (Anas acuta), skjeand (Anas clypeata) og myrhauk (Circus cyanus) der. I tillegg til toppdykker hekker også tidvis knekkand (Anas querquedula), sothøne (Fulica atra), dverglo (Charadrius dubius), makrellterne (Sterna hirundo) og dvergspett (Dendrocopos minor) der, samt trolig myrrikse (Porzana porzana) og vannrikse (Rallus aquaticus) når forholdene er gunstige.
Knoppsvane (Cygnus olor) er en karakterart for området gjennom hele året, og flere par hekker i og rundt kroksjøene. Mange overvintrer dessuten på grunne isfrie strekninger på elva. Det er dessuten registrert at flere par med fiskeørn (Pandion haliaetus) bruker området i sine næringssøk, samtidig som lerkefalk (Falco subbuteo) og sivhauk (Circus aeruginosus) jevnlig registreres i området i hekketiden.
Av trua amfibier finnes liten salamander (Triturus vulgaris) og spissnutefrosk (Rana arvalis).
Av trua fiskearter finnes det to stammer med storørret (Salmo trutta lacustris) i Tyrifjorden. En som vandrer opp i Storelva via deltaområdet ved Averøya til gyteplassene i Randselva, og en som gyter i øvre del av Drammenselva. Krøkle (Osmerus eperlanus) gyter dessuten ved Karlsrudtangen og i nedre del av Sogna.
Nordre Tyrifjorden (spesielt Karlsrudtangen og langs vestsiden av Nordfjorden) har en sparsom bestand av rødlistearten edelkreps (Astacus astacus).
Mudderbankene og gruntvannsområdene både i Tyrifjorden og i kroksjøene har godt utviklede pusleplantesamfunn, med flere sjeldne og truete arter. Det finnes fortsatt firling (Crassula aquatica) ved Karlsrudtangen, på Averøya og i Synneren, og trefelt evjeblom (Elatine triandra) og korsevjeblom (Elatine hydropiper) i Synneren, mens vasskryp (Lythrum portula) og høstvasshår (Callitriche autumnalis) som fantes i Juveren tidligere trolig nå er gått tapt på grunn av gjengroing. I Lamyra vokser nikkebrønsle (Bidens cernua), bunkestarr (Carex elata), huldrestarr (C. heleonantes), vasstelg (Dryopteris cristata), myrtelg (Thelypteris palustris), kranstusenblad (Myriophyllum verticilliatum), blanktjønnaks (Potamogeton lucens), myrstjerneblom (Stellaris palustris), småull (Eriphorum gracile), knottblom (Malaxis monophyllos) og vrangblærerot (Urticularia australis). Det vokser dessuten dvergglattkrans (Nitella confervacea) ved Juveren, nikkebrønsle (Bidens cernua) ved Juveren og Karlsrudtangen, og bleikfiol (Viola persicifolia) ved Juveren og Averøya. Tidligere er det også påvist Elvemarigras (Hierochloë hirta) spp. (hirta) ved Onsakervika (Sandtangen) på Røyse (tvers over elva for Averøya), samt barkløs småkrans (Chara braunii) i Juveren. Den siste er trolig gått tapt)
I Juveren finnes det også trua mosearter, blant annet snurpkrypmose (Amblystegium humile). I Lamyra er det tidligere gjort funn av alvemose (Hamatocaulis vernicosus). Det er dessuten funnet trua sopparter i gråorskogen (Alnus incana) ved fire av reservatene, blant annet gulbrun narrevokssopp (Camarophyllopsis schulzeri).
Fylkesmannen startet arbeidet med en verneplan for våtmarksområder og vannfugl i Tyrifjorden på vårparten i 2007. Det er store verneverdier i dette området, særlig knyttet til fugl. For å fange opp helheten i våtmarkssystemet skal det nå vurderes ytterligere vern i hele Tyrifjorden og Bergsjøen (ei stille i Drammenselva mellom Vikersund og Geithus), men med hovedvekt på Nordre Tyrifjorden-området. Også de fem områdene med ramsarstatus vil bli vurdert på nytt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
