Nikkebrønsle
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nikkebrønsle (Bidens cernua) er en ettårig urt i korgplantefamilien.
| Nikkebrønsle | |||
|---|---|---|---|
 Nikkebrønsle
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bidens cernua L. | |||
| Populærnavn | |||
| nikkebrønsle[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Underklasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Kurvplanteordenen | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Slekt | Brønsleslekta | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig[2] | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk-limnisk | ||
| Utbredelse: | Europa og Nord-Amerika | ||
Utbredelse
Nikkebrønsle vokser i all hovedsak i Europa og Nord-Amerika, men det er også gjort enkelte funn i India, Kina, Mexico og på en øy vest-nordvest for Galápagos.[4]
I Norge har den sin hovedutbredelse rundt Mjøsa og sørover. Der vokser den i eller i kanten av næringsrike dammer, bekkedrag og elver. Den fins også på Sørvestlandet. Ellers er det noen få spredte funn lenger nordover. De nordligste funnene er fem funn i Hasvik i Finnmark fylke, der det siste funnet ble gjort i 28. september 1969.
Det høyeste punktet den er funnet er 270 moh. i Ringsaker kommune.[5]
Former og rødlistestatus
I Norge er det to former av nikkebrønsle kjent. Der en ikke har tungeformede kantblomster, mens den andre har tungeformede kantblomster.
- Nikkebrønsle (Bidens cernua f. cernua); ikke har tungeformede kantblomster, og denne er den klart vanligste.
- Solnikkebrønsle(Bidens cernua f. radiata Retz.); har tungeformede kantblomster, denne er også en god del sjeldnere enn den andre. Denne er funnet flere steder i Østfold, men også i Ås, Ringsaker og Stange.[5]
Nikkebrønsle er på rødlista fordi den er ganske sjelden, og at habitatene den vokser, eller kan vokse på, har falt drastisk, så det totale antallet nikkebrønsler har med dette sunket drastisk. Da dens hovedhabitater er gårsdammer, bekkekanter og sumpete innmark, og disse fylles igjen.[3] Ellers er den ganske kravstor på vokseplass.
Utseende og kjennetegn
Den har et diploid kromosomtall på 24.[5]
Blomster og frukter
Blomstene har normalt rørformede blomster, mens solnikkebrønsle har også tungeformede blomster langs kanten av korgen. De blomstrer fra midtsommer til seinsommer, og blomsterkorgne har fem til åtte ytre korgdekkblader. Og stilken rett under blomsterkorgene bøyer seg. Det er dette som har gitt den opphavet til det norske det vitenskapelige artsnavnet.[5]
Frøene har et firekantete tverrsnitt. De har også fire (sjeldent tre) brodder som peker mot korgbunnen. Disse broddene fester seg lett i klær og pelsen på dyr, og er antageligvis slik den blir spredd.[5]
Frø av nikkebrønsle, legg merke til antall brodder.
Frø av flikbrønsle, legg merke til antall brodder.
Planta og bladene
Planta kan være fra ca. ti cm høy, og helt til ca. meteren høy. Alt ettersom næringstilgang og hvor værhard lokaliteten er.
Bladene hos nikkebrønsle er lysegrønne med hel eller sagtaggete rand. De sitter rett på stengelen, og har da ikke bladstengel. Mens den andre arten flikbrønsle, en kan finne i Norge, har treflikete blader.[5]
Etymologi
Navnet Bidens kommer fra det latinske bis eller bi, som betyr to eller to ganger (dobbelt) og dens tann. Navnet ble brukt på brønsleslekta av Andrea Caesalpini i 1583, mens cernua betyr nikkende[5] fra cernuló, som betyr "å falle hodestups etter" eller "slenge kolbøtte" på latin.[6]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.