underfamilie i andefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Ender (Anatinae) er én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae). Gruppen omfatter de «typiske» endene og deles videre inn sju tribus, hvorav to er monotypiske. Man regner med cirka 120 nålevende arter, samt sju som er utdødd etter år 1600. Disse deles videre inn i 40 ulike slekter. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til om enkelte av de nålevende artene fortsatt eksisterer.
Ender | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Anatinae Leach, 1820 | |||
Populærnavn | |||
ender | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 120 (127) | ||
Habitat: | tilknyttet vann og sjø | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk, unntatt i Antarktis | ||
Inndelt i | |||
|
Utbredelsen er kosmopolitisk, med unntak for i Antarktis. Som sådan inngår andefamilien som én av tre familier i ordenen andefugler (Anseriformes). Hannen kalles andrik, hunnen and.
Ender skiller seg fra plystreender (Dendrocygninae) gjennom morfologiske og atferdsmessige forskjeller. Plystreender ligner mer på små, slanke gjess, og de uttrykker en karakteristisk plystrende lyd når de flyr, eter og sosialiserer. Ender skiller seg fra skarvender (Oxyurinae) gjennom morfologiske forskjeller i stjerten. Skarvender særpreges av en stiv, kort stjert med smale fjær. Ender skiller seg fra svaner og gjess gjennom en betydelig mindre fysisk størrelse, og ved at de har svømmelapp på baktåen, noe svaner og gjess mangler.
Ender viser tydelig kjønnsdimorfisme, gjennom at hannens fjærdrakt er mer prangende enn hunnens, som ofte er kamuflasjefarget.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[1] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
I Norge har det vært vanlig å dele ender i tre grupper, etter levevis: grasender (bl.a. slektene Aix, Anas og Marmaronetta), som eter planter på grunt vann; dykkender (bl.a. slektene Aythya, Somateria, Melanitta, Bucephala), som dykker etter virvelløse dyr; fiskender (slekten Mergus), som jakter og eter fisk. Dette systemet har ingen sammenheng med virkelig slektskap mellom artene, og gravand og mange andre arter faller utenfor.
Følgende stamtre viser slektskap mellom de ulike delgruppene i andefamilien. Treet bygger på morfologiske og molekylærgenetiske studier og følger Taxonomy in Flux (v. 2.63).[4] Det hersker imidlertid en viss uenighet om dette, med henvisning til treet i HBW Alive ovenfor.[1]. Det er blant annet vanskelig å finne aksept for tribusene Biziurini og Callonettini.
andefamilien (Anatidae) |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Under følger en alternativ systematisk inndeling med et utvalg av ender. Noen fordeler disse i seks stammer, andre i sju.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.