Remove ads
art av andefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Beltegravand (Radjah radjah) er en gåselignende art i andefamilien (Anatidae). Arten inngår som eneste art i slekten Radjah, som er én av fem slekter i tribuset gravender og gravgjess (Tadornini), som inngår i underfamilien av ender (Anatinae). Arten består av to taxa og er utbredt i sentrale deler av Australasia.[1]
Beltegravand | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Radjah radjah Lesson, 1828 | |||
Synonymi | |||
Anas radjah | |||
Populærnavn | |||
beltegravand | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Tribus | Gravender og gravgjess | ||
Slekt | Radjah | ||
Økologi | |||
Habitat: | våtmarksområder | ||
Utbredelse: | Australasia |
Beltegravand var tidligere plassert i slekten Tadorna (typiske gravender), men den viste seg parafyletisk, men hensyn til Alopochen.[1]
Beltegravand måler normalt cirka 48,5–61 cm og veier typisk 590–1 130 g. Fjærdrakten er hovedsakelig hvit, med mørke primærfjær og iriserende grønne sekundærfjær. Vingedekkerne er hvite og flygefjærene mørke med hvite i tupper, mens håndsvingfjærene er mørke. Arten har et karakteristisk mørkt bånd (belte) som renner i en halvmåne fra skuldrene og ned over brystet. Fargen er mer rødlig hos den ssp. rufitergum enn nominatformen. Nebbet er andelignende og beinfarget hvitt, og øynene har lys (nesten hvit) iris. Pusteåpningene sitter nær nebbroten og er mørke. De undere ekstremitetene er blekgule og ganske korte, men kraftige.[1]
Arten regnes i hovedsak som standfugl og opptrer i våtmarksområder langs kysten, som regel med brakkvann. I tørketiden bytter den habitat og blir mer vanlig i områder med ferskvann. Fuglene eter med animalsk føde, med en preferanse for akvatiske virvelløse dyr, som bløtdyr, insekter og ormer. Føden består også av noe vegetabilsk føde, som alger og starr.[1]
Hekketiden varierer med noe med utbredelsen, men ser også ut til å ha sammenheng med regntiden og intensiteten i regnet. Hunnen legger i februar–mai i Nordterritoriet og i november–januar i Queensland. Parene er monogame og holder sammen livet ut. De er territoriale og forsvarer intenst et 2,5–3 kmlangt territorium langs elver og vann. Redet legges gjerne til trehuler som er forårsaket av termitter eller soppinfeksjoner. Hunnen legger cirka 6–15 (typisk 9) kremhvite egg, som inkuberes av hunnen alene over cirka 30 dager, mens hannen passer på. Nøyaktig hvor lang tid det tar før avkommet får full fjærdrakt er ukjent, men familien holder ikke sammen lenger enn til neste regntid.[1]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.