art av fugl From Wikipedia, the free encyclopedia
Trane (Grus grus) er en meget stor fugl i tranefamilien (Gruidae) og sorterer i slekten Grus, som inngår i underfamilien egentlige traner (Gruinae). Arten hekker i store deler av Fennoskandia, herunder i Norge. Trane regnes som en kortdistansetrekkfugl. To underarter anerkjennes.
| Trane | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Grus grus L., 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Grus turfa | |||
| Populærnavn | |||
| trane[1], eurasisk trane, vanlig trane | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Tranefugler | ||
| Familie | Traner | ||
| Slekt | Grus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, våtmark | ||
| Utbredelse: | Nandur Madhmeshwar Bird Sanctuary (endemisk) | ||
 | |||
Arten er ifølge IUCNs rødliste livskraftig.[2]
Det har tidligere vært vanlig å regne flere arter til slekten Grus, men Krajewski et al. (2010) demonstrerte at slekten var parafyletisk,[3] noe som medførte at del Hoyo et al. (2014) i sitt nye ornitologiske bokverk, «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World», valgte å flytte flere basale arter til andre slekter.[4]
Trane er en meget stor fugl med lange ekstremiteter og lang hals. Fuglene måler typisk 95–120 cm og veier omkring 4,5–6,1 kg, avhengig av kjønn og underart. Enkeltindivider kan imidlertid bli opp mot 130 cm høye. Vingespennet er normalt 180–200 cm, men kan i visse tilfeller bli opp mot 220 cm.[5]
Fjærdrakten er hovedsakelig skifergrå. Hode og øverste del av hals er svart og har ei karakteristisk bred hvit rand som løper fra bakkant av øyene og ned langs sidene av halsens overdel. Skalletaket har en bar rød isseflekk, som er mer brunlig hos ungfuglene. Øynene har gul til oransje iris. De innerste armsvingfjærene er modifiserte og sorte ytterst, og gir fuglene en strutselignende stuss. Stjerten er kort og vifteformet, men er stort sett bare visuell når fuglene kommer inn for landing.[5]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[5] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1]
_-_Ystad_-2022.jpg)
Under trekket kan mer enn 25 000 traner mellomlande ved Hornborgasjön i Sverige, før de drar videre til hekkeplassene rundt Østersjøen. I Norge finnes tranen hovedsakelig i skogsområder i Trøndelag og på Østlandet, der den gjerne hekker i myr. Den er en trekkfugl som reiser fra Norge i midten av august til oktober.
Den utstøter høye trompetskrik, «kråå», som bærer flere kilometer.
Den hekker på myrer i barskog- og bjørkeområder, og det er flest av den i Sør-Norge. Fuglen er økende i antall og utbredelse. Den overvintrer i Spania og Sør-Frankrike. Den spiser insekter, krypdyr, amfibier, mus og plantedeler.
Hekking foregår ved at to grønngrå egg med mørke flekker legges i reir på eller nær åpen grasmyr. Foreldrene ruger på eggene i fire uker.
Typisk for tranen er at den skrider rolig avsted på en majestetisk måte. I flukt holdes den lange halsen utstrakt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
