Metis (måne)
måne til Jupiter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Metis er den innerste av de kjente månene til planeten Jupiter. Metis var i henhold til gresk mytologi en av gresk visdomsgudinne, og dertil Zevs' (Jupiters) første make. Månen ble oppdaget av Synnott i 1979 (Voyager 1).
Quick Facts Oppdaget av, Oppdaget ...
![]() Bilde av Metis. Foto: Galileo | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | S. Synnott | ||
---|---|---|---|
Oppdaget | 4. mars 1979 | ||
Baneparametre | |||
Periapsis | 127 974 km[N 1] | ||
Apoapsis | 128 026 km[N 1] | ||
Gjennomsnittlig baneradius | 128 000 km 0,00086 AE (1,792 RJ)[1][2] | ||
Eksentrisitet | 0,0002[1][2] | ||
Omløpstid | 0,29478 jorddøgn[1][2] | ||
Gjennomsnittsfart | 31,501 km/s[N 1] | ||
Inklinasjon | 0,06° (mot Jupiters ekvator)[1][2] | ||
Moderplanet | Jupiter | ||
Fysiske egenskaper | |||
Dimensjoner | 60×40×34 km | ||
Gjennomsnittlig radius | 21,5 ± 2 km[3] | ||
Volum | 42 700 km³ | ||
Masse | 36 000 000 000 000 000 kg[N 1] | ||
Middeltetthet | 0,86 g/cm³ (antatt) | ||
Gravitasjon ved ekvator | 0,005 m/s² 0,001 g[N 1] | ||
Unnslipningshastighet | 0,012 km/s[N 1] | ||
Rotasjon | Bundet | ||
Aksehelning | 0° | ||
Overflaterefleksjon | 0.061 ± 0.003 [4] |
Close
Metis og Adrastea ligger i Jupiters hovedring. De antas å utgjøre kilden av materialet som ringen består av. Banen den går i forventes med tiden å bli ustabil, slik at den vil falle ned på Jupiter om et ukjent antall tusen år. Formen er så ujevn at den alltid vender samme side mot Jupiter.