Mercisk var en angelsaksisk dialekt som ble snakket i det angelsaksiske kongedømmet Mercia (løselig lokalisert til Midlands i dagens England), et område hvor fire små kongeriker hadde blitt forent under en monark. Sammen med nordhumbrisk, var det ene av to angliske dialekter, et germansk språk som hadde sitt kulturelle opphav i Angeln, et distrikt i dagens Schleswig-Holstein i nordlige Tyskland. De to andre angelsaksiske dialektene var kentisk og vestsaksisk.[1]
Hver av disse dialektene var assosiert med et uavhengig kongerike på de britiske øyer. Av disse ble hele Northumbria og det meste av Mercia oversvømmet av nordboere fra Skandinavia, vikinger, i løpet av 800-tallet, hovedsakelig fra Danmark, men siden også fra Norge. Deler av Merica og hele Kent ble forsvart mot nordboerne, men ble integrert inn i kongedømmet Wessex. På grunn av maktkonsentrasjonen og presset fra nordboerne, er det lite eller ingen skriftlige bevis på utviklingen av angelsaksiske dialekter utenfor Wessex etter kong Alfred av Wessex' forening før den språklige perioden med mellomengelsk (fra omkring begynnelsen av 1100-tallet til slutten av det 1400-tallet).[2][3][4]
Den merciske dialekten ble snakket så langt øst som grensen til East Anglia og så langt vest som Offas dike ved grensen av Wales. Den ble snakket så langt nord som Staffordshire, mot grensen av Northumbria og Strathclyde, og så langt sør som sørlige Oxfordshire og Gloucestershire hvor det grenset mot Wessex. Norrønt språk infiltrerte dialekten ved noen få tilfeller etter opprettelsen av Danelagen. Dette beskriver situasjonen før foreningen av Mercia.
Den gammelengelske martyrologi er en moderne betegnelse på en angelsaksisk samling av over 230 hagiografier (helgenbiografier). Den ble antagelig samlet i Mercia, eller av en som skrev den merciske dialekt av angelsaksisk en gang på andre halvdel av 800-tallet.
I det senere angelsaksiske England ville dialekten ha forblitt praktisert i talespråket, men bortimot aldri i skriftlige dokumenter. En del tid etter den normanniske erobringen oppsto mellomengelske dialekter og ble senere benyttet i litterære verker som Ormulum (1100-tallet) og i skriftene til en ellers ukjent forfatter som kalles for Perledikteren eller Gawain-poeten. I senmiddelalderen synes mercisk eller dialekten i Øst-Midlands å ha vært framherskende i London-området, frambrakte former som are (fra merciske arun).
Bokstavene b, d, g, l, m, n, p, q, s, t, v, w, og z oppfører seg som i moderne engelsk.
- c er uttalt hardt, som cat, mykt som cell.
- ċ er uttalt som ch i cheese.
- h ved begynnelsen av et ord, hardt som i hat. Før t og ved slutten av en stavelse er det uttalt som ch i loch eller som på tyske ich, det vil si niht (oversettes som natt)
- ġġ og cg er uttalt som dge som i wedge.
- ᵹ før a, o, og u, det har en guttural lyd, som franske r; før i, e, og y høres det ut som moderne engelske y.
- r ruller alltid som på skotsk vis
- sċ og sc begge har gitt 'sh' som i shoe,
- f uttales som v som i very (slik også skjer i moderne walisisk)
- æ uttales som a som i man
- ā som aah
- a forkortet som i barn
- ē som ay slik som bay
- e som e slik som i bed
- ī som ee slik som i creek
- i som i bin
- ō som o slik som i skotske och
- o som cot
- ū som oo slik som i moo
- u som ou slik som i Doug
- ȳ som u som i franske tu
- y forkortet utgave av bokstaven over.
Mercisk benyttet også bokstavene edd (Ð og ð) og thorn (Þ og þ) som begge ga engelsk dens 'th'-lyd som i 'thin'.
Mercisk grammatikk har samme struktur som andre vestgermanske dialekter.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
