britisk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Mark Sykes (fullt navn Tatton Benvenuto Mark Sykes; født 16. mars 1879, død 16. februar 1919 i Paris) var en britisk offiser, diplomat og forskningsreisende og far til forfatteren Christopher Sykes.
Mark Sykes | |||
---|---|---|---|
Født | 16. mars 1879[1][2][3][4] London | ||
Død | 16. feb. 1919[1][2][3][4] (39 år) 1. arrondissement Influensa, cyanose, spanskesyken | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, skribent, oppdagelsesreisende, geograf, romanforfatter, reisende | ||
Embete | |||
Utdannet ved | St John's College Jesus College | ||
Ektefelle | Edith Violet Gorst (1903–1919) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
Far | Tatton Sykes[5] | ||
Mor | Christina Anne Jessica Cavendish-Bentinck[5] | ||
Barn | |||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Church of St Mary, Sledmere | ||
Medlem av | Roxburghe Club (1914–1919)[6] | ||
Våpenart | British Army | ||
Deltok i | Første verdenskrig, andre boerkrig | ||
Signatur | |||
Sykes bodde sine tidlige leveår dels i London, dels i Sledmere House i East Riding of Yorkshire.
Sykes deltok 1899–1902 i boerkrigen. Han var 1905–1907 honorær attaché i Konstantinopel og foretok disse år vidstrakte reiser i de asiatiske delene av Det osmanske rike og skulle han blant annet kartlegge det nordvestre Mesopotamia.[trenger referanse]
Fra 1911 satt han som representant i det britiske underhus for det konservative parti. Han ble god venn med Hugh Cecil, som også var parlamentsmedlem, og ble kjent med F. E. Smith og Hilaire Belloc.[trenger referanse] Sykes var også venn av Aubrey Herbert, en engelskmann med store innflytelse i midtøstenanliggender, og ble kjent med Gertrude Bell, en pro-arabisk rådgiver for Foreign Office.[trenger referanse]
Sykes ble aldri så helhjertet en talsmann for arabernes sak som Bell og hennes venner T. E. Lawrence og Percy Cox.[trenger referanse] Hans sympatier og interesser var ikke bare med araberne, men også områdets armenere, jøder og tyrkere.[trenger referanse]
Han ble baronett ved farens død i 1913.
Sykes oppsatte under første verdenskrig en bataljon frivillige og virket som britisk emissær en tid i Kaukasus og deretter i Mesopotamia og Kurdistan. Den britiske krigsminister Herbert Kitchener fikk ham med i Bunsenkomiteen, som skulle utarbeide anbefalinger angjeldende Midtøsten. Sykes ble snart komiteens dominerende personlighet.[trenger referanse] Det var Sykes og hans folk som gjenopplivet gamle greske og romerske navn for flere regioner i Midtøsten. Det gjaldt navnevalg som for eksempel Syria, Palestina, Irak og Mesopotamia.
Sykes ble i 1916 benyttet ved Storbritannias hemmelige forhandlinger med Frankrike om oppdeling av Tyrkias syriske og mesopotamiske besittelser og inngikk om dette i mai samme år med den franske diplomaten Picot den etter dem oppkalte Sykes-Picot-avtalen.
Avtalen ble ikke offentliggjort før etter at bolsjevikene åpnet tsartidens russiske arkiver. Avsløringen av inneholdet ble publisert først i Izvestija og Pravda den 23. november 1917. Noen dager senere ble avtaleteksten gjengitt i The Manchester Guardian. For de involverte partene var avsløringen pinlig og skapte økende misstemning mellom partene og araberne.[trenger referanse] Britene hadde lovet eller i det minste forespeilet araberne en selvstendig arabisk statsdannelse, hvis de gjorde opprør mot tyrkerne.[trenger referanse] Støtte til dette fikk de blant andre av oberst T.E. Lawrence.
Historieforskningen tyder på at Sykes influerte utformingen av balfourerklæringen av 2. november 1917.[7] Den sa at den britiske regjering var velvillig overfor en opprettelse i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folk.[8]
Sykes døde i 1919 i Hotel Lotti i Paris av spanskesyken.[trenger referanse] Til tross for at han var katolikk, ble han begravet anglikansk. Hans levninger ble i 2008 ekshumert i den medisinske forsknings øyemed, som ledd av bestrebelsene for å kunne håndtere en slik pandemi (basert på viruset H1N1) i fremtiden.[trenger referanse]
Mark Sykes skrev både fagbøker om Midtøsten og satiriske romaner:
De satiriske verker
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.