Laozi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Laozǐ (kinesisk: 老子, pinyin: Lǎozǐ, «Den gamle mester», romaniseres også Lao Zi, Laozi, Lao-Zi, Lao Tzu, Lao Tsu eller Lao Tse) var en legendarisk kinesisk tenker og vismann som skal ha levd omkring det 6. århundre f.Kr.
Laozi | |||
---|---|---|---|
Født | 6. århundre f.Kr.[1] Chu | ||
Død | 5. århundre f.Kr.[1] Kina | ||
Beskjeftigelse | Filosof, arkivar, skribent, Taoist | ||
Far | Li Jing | ||
Mor | Xiāntiān Empress | ||
Barn | Li Zong[2] | ||
Nasjonalitet | Zhou-dynastiet | ||
Hans berømmelse har som utgangspunkt at han anses som forfatter av verket Tao Te Ching (som ofte rett og slett kalles Laozi). Det er hans tilknytning til Tao Te Ching som har ført til at han tradisjonelt regnes som den filosofiske taoismes grunnlegger. Han æres også som guddom i de mest religiøse deler av filosofisk taoisme, som gjerne betrakter ham som Taishang Laojun, eller «en av de fire rene».
Historikerne er ikke innbyrdes enige om Laozi. Noen mener at han er en syntese av en rekke historiske personer, andre at han er en mytisk skikkelse, og atter andre at han faktisk levde under 5. til det 4. århundre f.Kr., altså på tiden for De hundre skoleretninger og De stridende stater.
Laozi er en sentral skikkelse i kinesisk kultur, og både høy og lav hevder å nedstamme fra ham. Han ble æret som urfar for Tangdynastiets keiserslekt, og ble tildelt tittelen Taishang xuanyuan huangdi, som betyr «Høyeste mystiske og opprinnelige keiser». Xuanyuan og Huangdi er også tilnavn til Den gule keiser.