Kreta
øy i Hellas / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet. Den er en av tretten administrative regioner i Hellas. Kreta har et areal på 8 300 kvadratkilometer og har noe over 620 000 innbyggere. Geologisk er Kreta en fortsettelse av det greske foldesystemet og består hovedsakelig av tertiære kalkstein i retningen øst-vest.
Kreta | |||
---|---|---|---|
Κρήτη | |||
Geografi | |||
Plassering | Middelhavet | ||
Areal | 8 336 km² | ||
Lengde | 254 kilometer | ||
Bredde | 60 kilometer | ||
Høyeste punkt | Psilorítis (2456 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Hellas | ||
Periferi | Kreta | ||
Største bosetning | Iraklio | ||
Demografi | |||
Befolkning | 623 065 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 74,74 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Kreta 35°08′N 24°33′Ø | |||
I henhold til antikkens gresk mytologi er Kreta stedet hvor den fremste guden, Zevs, ble født. Det var her at uhyret Minotauros, halvt menneske, halvt okse, fortærte unge kvinner og menn inntil helten Thesevs drepte den. Byggmesteren Daidalos og hans sønn Ikaros flyktet fra øya på egenproduserte vinger. Oldtidens storslåtte palass i Knossos vitner om en folk og en kultur lenge før de greske og romerske sivilisasjoner i Europa. I det ytre er Kreta gresk som alt annet i Hellas, men er samtidig noe for seg. Øya ble frivillig en del av Hellas i 1913 etter å ha motsatt seg og innbitt bekjempet romere, bysantinere, venetianere, osmanske tyrkere og det nasjonalsosialistiske Tyskland som har lagt øya under seg med tvang.
Kreta utgjør i dag en betydelig del av gresk økonomi og kulturarv samtidig som den beholder sine egne kulturelle trekk i blant annet poesi og musikk. Kreta var en gang sentrum for den minoiske kultur (ca. 2700–1420 f.Kr.), som utgjorde den tidligste dokumenterte sivilisasjon i Europa.[1]