Thesevs
mytisk konge av Athen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas. Hans navn knyttes til den athenske synoikismen, sammenslutningen av de tolv demene som dannet grunnlaget for bystaten.[6] Han var også en av de store helteskikkelsene i de greske mytologiske fortellingene og en nasjonalheros for den joniske stammen i Hellas. Mest kjent er myten om hans kamp mot udyret Minotauros som var halvt menneske og halvt okse og ble holdt innesperret i den kretiske labyrinten av kong Minos av Kreta.
Thesevs | |||
---|---|---|---|
Beskjeftigelse | Konge | ||
Embete | |||
Ektefelle | Fedra Antiope[1] Ariadne Hippolyta[2] Helena | ||
Partner(e) | Perigune Aegle Pirithous | ||
Far | Aigevs Poseidon | ||
Mor | Aethra | ||
Barn | Hippolytos[1] Melanippus[3][4] Acamas Demophon of Athens Ifigeneia[5] | ||
Gravlagt | Skiros | ||
Om man skal tolke de antikke kildene bokstavelig skal Thesevs, i den grad han var en historisk person, ha styrt Athen fra 1234 til 1205 f.Kr. Dette er datert ut fra den «pariske marmorkrønike» og utregninger fra greske historikere i det 3. århundre f.Kr. Han knyttes til flere personer i tidsrommet rundt en generasjon før Den Trojanske krig, som av arkeologer sannsynligvis kan tidfestes til rundt 1180-1190 f.Kr.[7]