Kongedømmet Romania
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongedømmet Romania (rumensk: Regatul României) var et konstitusjonelt monarki i Romania som eksisterte i perioden 1881 til monarkiet ble avskaffet i 1947 i forbindelse med at Romania etter press fra Sovjetunionen ble omdannet til en kommunistisk folkerepublikk.
Regatul României Kongedømmet Romania | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Motto Nihil Sine Deo (Ingenting uten Gud) | |||||
Nasjonalsang Imnul Regal (Lenge leve kongen) | |||||
Romania etter utvidelsen i 1918 | |||||
Hovedstad | București Iași 1916-1918 | ||||
Språk | Rumensk | ||||
Religion | Den ortodokse kirke (ca 85 %) Den katolske kirke (ca 5%) | ||||
Styreform | Konstitusjonelt monarki (1881–1938, 1940–1947), absolutt monarki (1938–1940) | ||||
Konge | |||||
- 1881-1914 | Carol I | ||||
- 1914-1927 | Ferdinand I | ||||
- 1927-1930 | Michael I (første gang) | ||||
- 1930-1940 | Carol II | ||||
- 1940-1947 | Michael (andre gang) | ||||
Lovgivende forsamling | Parlamentul | ||||
- Senat | Senatul | ||||
- Depurtkammeret | Adunarea Deputaților | ||||
Historie | |||||
- Kongedømme etablert | 13. mars 1881 | ||||
- Territorielle utvidelser | 1. desember 1918 | ||||
- Monarkiet avskaffet | 30. desember 1947 | ||||
Areal | |||||
- 1915 | 138 000 km² | ||||
- 1919 | 295 049 km² | ||||
Innbyggere | |||||
- 1915 est. | 7 900 000 | ||||
Befolkningstetthet | 57,2 /km² | ||||
- 1919 est. | 14 700 000 | ||||
Befolkningstetthet | 49,8 /km² | ||||
- 1939 est. | 20 000 000 | ||||
Befolkningstetthet | 67,8 /km² | ||||
Valuta | Rumensk leu | ||||
Fra 1859 til 1877 utviklet Romania seg fra å være en personalunion mellom de to vasallfyrstedømmene Moldavia og Valakia under en enkelt fyrste, til et helt selvstendig kongedømme med et Hohenzollern-monarki. Etter første verdenskrig i 1918 ble Transilvania, Øst-Moldova (Bessarabia) og Bukovina slått sammen med kongedømmet Romania. Dette store kongedømmet ble også kalt «Stor-Romania». På begynnelsen av andre verdenskrig i 1940 ble Nord-Transilvania, Bessarabia og det sørlige Dobrudsja avstått til respektivt Ungarn, Sovjetunionen og Bulgaria. Bare Nord-Transilvania ble gikk tilbake til Romania etter krigen.