Jo Benkow
norsk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Josef Elias Benkow (1924–2013) var en norsk politiker. Han var stortingsrepresentant 1965–1993, formann i Høyre fra 1980 til 1984 og parlamentarisk leder fra 1981 til 1985, deretter stortingspresident fra 1985 til 1993.
Jo Benkow | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1924[1] Trondheim | ||
Død | 18. mai 2013[2] (88 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fotograf, kjøpmann, skribent | ||
Ektefelle | Annelise Høegh (1985–2013) | ||
Far | Ivan Benkow | ||
Parti | Høyre (1949*–2013*)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Helsfyr gravlund[4] | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1998) Bokhandlerprisen (1985) Deltagermedaljen (1945) Storkors av Finlands hvite roses orden (1990) Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1996) | ||
Stortingspresident | |||
9. oktober 1985–30. september 1993 | |||
Forgjenger | Per Hysing-Dahl | ||
Etterfølger | Kirsti Kolle Grøndahl | ||
Høyres parlamentariske leder | |||
1. oktober 1981–30. september 1985 | |||
Forgjenger | Kåre Willoch | ||
Etterfølger | Jan P. Syse | ||
Høyres formann | |||
4. mai 1980–26. august 1984 | |||
Forgjenger | Erling Norvik | ||
Etterfølger | Erling Norvik | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 1965–30. september 1993 | |||
Valgkrets | Akershus | ||
Jo Benkow ble oppfattet som «lyseblå»; en liberal og sentrumssøkende høyremann. Han hadde et sterkt engasjement for helse- og sosialpolitikken. Samtidig ble han talsmann for «høyrebølgens» krav om skattelettelser og tøffere kriminalitetsbekjempelse. Samarbeidet i Norden og Europa opptok ham også sterkt.
Jo Benkow var den første jøden som ble valgt inn på Stortinget.[lower-alpha 1] Han hadde mistet det meste av sin familie i holocaust. Mens han var stortingspresident, utgav han selvbiografien Fra synagogen til Løvebakken (1985), som ble en bestselger.