Hormuzd Rassam

Hormuzd Rassam (født 1826 i Mosul i Det osmanske rike, død 16. september 1910 i Brighton i England) var en arkeolog og assyriolog. Han gjorde en rekke oppdagelser, blant dem var leirtavlene med Gilgamesjeposet. Rassam var Austen Henry Layards assistent og etterfølger som arkeolog i Irak. Han fortsatte fra 1852 til 1854 arbeidet med å grave ut Ashurbanipals palass i Ninive.

Hormuzd Rassam
Født		1826[1][2][3][4] Mosul (Det osmanske rike, Mosul eyalet)
Død		16. sep. 1910[5] Hove (Det forente kongerike Storbritannia og Irland, England)
Beskjeftigelse		Antropolog, arkeolog, assyriolog
Utdannet ved		Magdalen College
Ektefelle		Annie Eliza Price (1869–)[6]
Nasjonalitet		Det osmanske rike Det forente kongerike Storbritannia og Irland[7]
Medlem av		Royal Geographical Society
Utmerkelser		Fellow of the Royal Geographical Society Premio Bressa (1879)[8]
Hormuzd Rassam på Commons

Biografi

Rassam var etnisk assyrer og ble født i Mosul som kaldeisk katolikk.^[9] Hans far Anton Rassam stammet fra Mosul og var erkediakon i Østens assyriske kirke. Hans mor Theresa var datter av Ishaak Halabee fra Aleppo.^[10]

I en alder av 20 år ble han engasjert av den britiske arkeologen Austen Henry Layard som virket på et utgravningsfelt i området. Layard, da i Mosul på sin første forskningsekspedisjon (1845-1847), ble imponert av Rassam og gav ham sjansen til å reise til England og studere ved Oxford (Magdalen College). Der var han i 18 måneder. Så ledsaget han Layard på hans annen Irak-ekspedisjon (1849-1851).

Layard slo deretter inn på en politisk løpebane, mens Rassam fra 1852 til 1854 videreførte feltarbeidet i Nimrud og Ninive. Han fant de leirtavler som George Smith skulle dechiffrere og gi navnet Gilgamesj-eposet.

Hormuzd Rassam (1826-1910) var Austen Henry Layards assistent, men stod på egne ben fra slutten av 1852, skjønt Henry Rawlinson holdt øye med hans utgravninger.

Deretter returnerte Rassam til England. Med hjelp fra sin venn Layard fikk han en utnevnelse fra den britiske regjering til det britiske konsulatat i Aden. I 1866 utbrøt i Etiopia det som skulle bli en internasjonal krise, da britiske misjonærer ble tatt som gisler av keiser Theodor II. I håp om at situasjonen skulle kunne løses på fredelig vis ble Rassam utsendt som ambassadør med et budskap fra dronning Victoria.^{[trenger referanse]} Også han ble tatt til fange. Det skulle gå flere år før han ble befridd, da britiske og indiske styrker under Robert Napier fra den britiske Etiopia-ekspedisjon i 1868 beseiret krigsherren og hans hær. Rassams ry var imidlertid skadet. Han ble fremstilt som svak og udugelig i forhandlingene med krigsherrene, noe som i store grad gjenspeilte de viktorianske fordommer mot «orientalerne».^{[trenger referanse]}

Nå som hans politiske karriere lå i grus, fortsatte Rassam sitt arkeologiske arbeid. Han ble sendt til Assyria hvor han ledet viktige undersøkelser særlig i Ninive. Under den russisk-osmanske krig gjennomførte han et undersøkelsesoppdrag om de kristne menigheters situasjon i Lilleasia og Armenia.

Hans arkeologiske arbeid fikk en rekke forskningskonsekvenser.^{[trenger referanse]} Den forøket også de britiske samlinger av verdifulle epigrafiske oldsaker. I 1879 sørget han for at et bruddstykke av Adad-nirari III-stelen, funnet i Tell Sheikh Hamad, havnet i British Museum i London.

Fra 1882 bodde Rassam hovedsakelig i Brighton, hvor han forsket på og skrev om den assyrisk-babylonske forskning, om kristne grupperinger i Midtøsten og om samtidens religiøse stridsspørsmål i England. Han var medlem av Royal Geographical Society, Society of Biblical Archaeology og Victoria Institute.

Ved siden av hans hovedoppdagelse (Giljamesjeposet) gjorde han også andre store oppdagelser.^{[trenger referanse]} Dessuten fant han Kyros-sylinderen av brent leire, som er blitt betraktet som verdens første menneskerettserklæring,^{[trenger referanse]} gitt av Kyros den store i 539 f.Kr. og kan tilbakeføres til den persiske erobring og Babylon. Rassams viktige oppdagelser ble høyt aktet i hele forskerverdenen.^{[trenger referanse]} Det kongelige akademi i Torino gav ham Brazza-prisen på over 12000 franc for årene 1879-1882.^{[trenger referanse]}

Rassam giftet seg med den engelske Anne Eliza Price og de fikk syv barn. Hans eldste datter, Theresa Rassam (født 1871) ble profesjonell sangerinne. Hun sang i D'Oyly Carte Opera Company.^[11]

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117690600, besøkt 14. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
2. MAK, PLWABN-ID 9810644577605606^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35677^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Trinity College Library, Archive Site Trinity College Cambridge-ID rassam-hormuzd-1826-1910-archaeologist-assyriologist-and-diplomat^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61w5h8s, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
6. The Peerage person ID p56307.htm#i563069, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
7. www.nndb.com^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Damrosch 2006, s. 87: „Rassam grew up in a mixed cultural situation. He was born in Mosul in 1826 as the youngest of eight children of an Iraqi father and a Syrian mother.“
10. Hormuzd Rassam Assyrian Archaeologist 1826-1910 Arkivert 29. april 2007 hos Wayback Machine..
11. Theresa Rassams karriere hos D'Oyly Carte Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.

Litteratur

• Hormuzd Rassam, Assyrian Archaeologist 1826-1910 Arkivert 29. april 2007 hos Wayback Machine.
• Rassam, Narrative of the British Mission to Theodore, King of Abyssinia (1869) at Google Books.
• David Damrosch (2006). The Buried Book. ISBN 0-8050-8029-5 Chapters 3 and 4 are an essential revised biography of Rassam's life.
• Mogens T. Larsen (1997), The Conquest of Assyria. ISBN 0-415-14356-X.