romersk skribent og poet From Wikipedia, the free encyclopedia
Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Horats ble født i Venosa syd i dagens Italia i 65 f.Kr., som sønn av en frigitt slave. Foreldrene bekostet en utdannelse først i Roma, siden i Athen der han studerte gresk og filosofi. Etter mordet på Julius Cæsar sluttet Horats seg som republikaner til Brutus' hær, og deltok i slaget ved Filippi – på den tapende siden. Han hevdet selv at han kun berget livet fordi han kastet skjoldet sitt og løp sin vei. Da Octavian, som seiret, lovet amnesti til alle som hadde kjempet, vendte Horats tilbake til Italia, men var blitt en fattig mann, for jordeiendommene hans var beslaglagt. Han fikk en stilling som scriba quastorius, en lavere tjenestemann[7] i statskassen.
Horats tilhørte den samme krets som Vergil og Lucius Varius Rufus, og her ble han introdusert for Maecenas, som òg var en venn av Augustus. Maecenas ble velgjører for Vergil og Horats, periodens ledende diktere.[8] Horats døde i Roma i 8 f.Kr., kun få måneder etter Maecenas' død.
Som de fleste tidlige romerske poeter, brukte også Horats heksameteret, den greske seksstavete verselinjen, som versemål, siden det passer godt til syntaks og struktur i latin. Men Horats tok også i bruk versemål som det det sapfiske og det det alcaiske.
Han skrev brev på vers til venner, og satirer i form av monologer og samtaler, oftest rettet mot rene typer, som gjerrigknarken og snylteren. Noen er selvbiografiske. Siden Arkhilokhos var jamber i Hellas synonymt med smededikt, men Horats skriver uten vrede og voldsomhet, nærmest som stilistiske øvelser. I år 23 utga han tre bøker med oder, carmina. Gledesangen over Kleopatras død i år 30 kan dateres sikkert. Enda tydeligere blir det at han nå er keiser Augustus' mann i de seks «romerodene», en hyllest til de gamle romerske dyder - nøysomhet, fromhet og ekteskapelig trofasthet - fra den romerske republikks dager. Odene avsluttes med Horats' overbevisning om at han her har reist seg et monument mer varig enn kobber. Skuffende nok var publikum lite begeistret, kanskje fordi de omtalte dydene stod i kontrast til Horats' egen livsstil. Han tegnet et ironisk selvportrett med ordene:
Her videreutvikler han de klassiske greske komediene, og ble senere inspirasjonskilde for franske klassisister som blant andre Molière. Horats skrev oder, satirer, epoder og brev.
Horats har øvet stor innvirkning på vestlig litteratur gjennom sitt brev til pisonerne, kjent som Ars Poetica, der han gjør rede for sine teorier om litteratur og diktning, spesielt om epos og drama. I den franske klassisismen ble hans tanker opphøyd til ufravikelige regler.[10]
Folkevisen Astri, mi Astri er en oversettelse av en ode av Horats.[11] Horats skiller seg fra mange av antikkens diktere ved at han har hatt plass i europeisk litterær tradisjon nærmest uavbrutt.[12] Omreisende skalder i middelalderen lot seg inspirere av livsgleden i Horats' oder, mens man i renessansen gikk til Horats' regler for diktekunsten.[13]
Horats er også opphavet til ordtaket Carpe diem! («Grip dagen!»), og sangen Integer vitae («Uberørt av livet») som synges ved offisielle høytideligheter.
Utile dulci er en oppfordring til å forene det nyttige med det behagelige. Oppdraget å skrive en kantate til offerfesten i år 17 som skulle innlede en ny romersk gullalder, gjorde Horats til Vergils etterfølger som Romas nasjonalskald.[14] Diktet Carmen saeculare er formet som en bønn eller hymne rettet til Phoebus og Diana.[15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
