Arkhilokhos

Arkhilokhos (gresk: Ἀρχίλοχος) (født ca. 680 f.Kr., død ca. 645 f.Kr.) var en gresk poet fra øya Paros i den greske arkaiske periode som var feiret for sin mangesidige og nyskapende bruk av poetisk versemål og som den tidligste kjente greske forfatter som komponerte bortimot utelukkende på temaer som besto av hans egne følelser og erfaringer.^[2] De greske lærde i Alexandria inkluderte ham i deres kanonske liste over jambiske poeter, sammen med Semonides fra Amorgos og Hipponax fra Efesos^[3] som den mulige oppfinneren av elegien.^[4] Dog har en del moderne litteraturforskere karakterisert ham som utelukkende en lyrisk poet.^[5]

Arkhilokhos
Født		688 f.Kr.[1] Paros[1]
Død		ca. 645 f.Kr. Naxos
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, epigrammatist, elegiker
Far		Telesicles
Arkhilokhos på Commons

Mynt fra oldtidens Thasos som viser en satyr og en nymfe, datert til slutten av 400-tallet f.Kr.
Arkhilokhos var involvert i den paroske koloniseringen av Thasos rundt to århundre før mynten ble preget. Hans fargerike poesi hadde emne fra hans liv som soldat, sjøfarer og elsker.

Bare fragmenter er bevart av hans verker, men han ble feiret av oldtidens grekere som deres mest briljante forfatter og nevnt i samme åndedrett som Homer og Hesiod,^[6] skjønt han ble også sensurert av dem som den arketypiske skammens dikter^[7] — hans forbannelse skal etter sigende ha vært å ha drevet sin tidligere forlovede og hennes far til selvmord. Han presenterte seg selv som en mann med få illusjoner, enten det var i krig eller i kjærlighet, slik som den følgende elegi, hvor påpasselighet er sett på som den bedre delen av tapperhet:

Ἀσπίδι μὲν Σαΐων τις ἀγάλλεται, ἥν παρὰ θάμνῳ

ἔντος ἀμώμητον κάλλιπον οὐκ ἐθέλων

αὐτὸν δ' ἔκ μ' ἐσάωσα τί μοι μέλει ἀσπὶς ἐκείνη;

Ἐρρέτω ἐξαῦτις κτήσομαι οὐ κακίω.^[8]

En av stammemennene i Trakia, hoverer nå i det skjold jeg etterlot

Motvillig bak en busk, for det var brukbart nok,

Dog, jeg fikk meg selv trygt avsted. Hvilket gjøremål har jeg med dét skjoldet?

La det gå. En annen gang vil jeg finne ett som ikke er verre.

Archilochos ble imitert langt opp i selv romersk tid, og tre andre anerkjente poeter hevdet senere at de også hadde kastet unna sine skjold — Alcaeus, Anakreon og Horatius.^[9]

Referanser

1. Q20735068^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Barron, J. P. & Easterling, P. E. (1985): «Elegy and Iambus» i: The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature, Easterling, P. & Knox, B. (red.), Cambridge University Press, ss. 117
3. Mills, Sophie (2006): «Archilochus» i: Encyclopaedia of Ancient Greece, Nigel Wilson (red.), Routledge ss. 76
4. Didymus ap. Orion, Et.Mag. s. 57, Scholiast on Ar. Birds 217, sitert av Barron, J. P. & Easterling, P. E. (1985): «Elegy and Iambus» i The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature, Easterling, P. & Knox, B. (red.) Cambridge University Press, n. 1, ss. 129
5. Rayor, Diane J, (1991): Sappho's Lyre: Archaic Lyric and Women Poets of Ancient Greece, Berkeley: University of California Press, ISBN 978-0-520-07336-4
6. Barron, J. P. & Easterling, P. E. (1985): «Elegy and Iambus» i: The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature, Easterling, P. & Knox, B. (red.), Cambridge University Press, ss. 118
7. Brown, Christopher G. (1997): «Introduction» i: Gerber, Douglas E.: A companion to the Greek Lyric Poets, Brill, ss. 49
8. Fragment 5, sitert av Gerber, Douglas E. (1999): Greek Iambic Poetry, Loeb Classical Library, side 81
9. Campbell, David A. (1982): Greek Lyric Poetry, Bristol Classical Press, ss 145

Eksterne lenker

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:

Arkhilokhos

• Archilochos Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine., introduksjon og oversettelse av Arkhilokhos' lengste fragment ved Guy Davenport (engelsk)
• Nettressurser om Archilochos Arkivert 11. oktober 2008 hos Wayback Machine. (engelsk)
• Poesien til Archilochos (engelsk)