Halvdan Øysteinsson den gavmilde

Halvdan Øysteinsson «den gavmilde og matille» er en av de småkongene fra Ynglingeætten som nevnes i Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla.^[3]

Halvdan Øysteinsson den gavmilde
Født		8. århundre Norge
Død		802[1]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Norges konge
Ektefelle		Lif (?)
Far		Øystein Halvdansson[2]
Barn		Gudrød Veidekonge Gudrød Sigfredsson Veidekonge[2] Sigurd, 5th King of Haithabu[2]

Denne hovedsakelige legendariske sagaen er hovedkilden om Halvdan, bortsett fra et kvad av Tjodolv den kvinværske, som ble kvedet rundt 100-150 år senere, noe som indikerer en livlig muntlig tradisjon på Ynglingeætten. Halvdan er også så vidt nevnt i Historia Norvegiæ, skrevet en gang rundt 1170.

Snorre forteller at hans paradoksale tilnavn som «gavemild» og «matille» hadde sin årsak at han var rundhåndet i å lønne mennene sine i rede penger, «like mange gullmynter som andre konger ga sølvmynter», men samtidig sultet dem i kostholdet, uten at det oppgis noen grunn til misforholdet. Årsaken til den økonomiske velstanden var derimot at han hadde vært i viking i lange tider og på den måten skaffet seg store rikdommer.

I den grad Halvdan er historisk var han en småkonge på Vestfold og Romerike en gang kanskje sent på 700-tallet eller rundt 800. Han var sønn av Øystein Halvdansson og Hild, datter av Eirik Agnarsson fra Vestfold. Selv ble Halvdan gift med Liv, datter av en konge «Dag fra Vestmar». Det finnes ingen andre direkte referanser til Vestmar, men det kan ha vært et navn som pekte på kystlandet rundt Langesundsfjorden til Agder.^[4] Det eneste avkom etter Halvdan som nevnes er hans direkte etterkommer, Gudrød Halvdansson Veidekonge (eller Stormodige). Gudrød var far til kong Halvdan Svarte og farfar til kong Harald Hårfagre.

Snorre oppgir også at Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold hvor han døde på sotteseng, og ble gravlagt i Borre. I sin oversettelse av Historia Norvegiæ bemerket Halvdan Koht: «No høyrer vi i frankiske krøniker, at i året 813 var det upprør på Vestfold imot dei danske kongane, og kanskje var det denne kong Halvdan som no gjorde Vestfold sjølvstendigt; Det kann vi ha eit minne um i at Tjodolv kallar mennene hans for 'dei som vann siger'»^[5]

Tjodolvs kvad, som Halvdan Koht henviser til, har strofen «Og seierens menn / siden gjemte / budlungen / der i Borre». 'Budlungen' er et poetisk ord for konge.

I Steinar Schjøtts nynorske oversettelse av Tjodolvs kvad heter det:

Og til tings

den tredje kongen

løynske Hel

or heimen baud

den gong då Halvdan

som på Holtan budde

lagnadens dom

lyda måtte

og på Borre

dei beste kjemper

hovdingen

i haug lagde.

Referanser

1. The Peerage person ID p4286.htm#i42857^{[Hentet fra Wikidata]}
2. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Snorre: Ynglingesaga i Heimskringla (Snorres kongesagaer, bd I), Oslo 1979, side 37
4. Fotnote i Snorre: Ynglingesaga, side 37
5. Norrøne Bokverk, fjerde bind

Forgjenger  Øystein Halvdansson	Konge av Vestfold ca. 780–ca. 800 utlukkende indikasjon	Etterfølger Gudrød Halvdansson Veidekonge

Merk: Årstallene over er utelukkende løse indikasjoner.