Øystein Halvdansson

Øystein Halvdansson (Eystein fjert ^[3]) levde i tiden rundt 730 e. Kr. og var, i henhold til Snorre Sturlasons Ynglingesagaen, småkonge over Vestfold og Romerike. Han var sønn av Halvdan Kvitbein og Åsa Øysteinsdotter og ble gift med Hild Eiriksdotter, datter til Eirik Agnarsson, småkonge i Vestfold. Deres sønn var Halvdan Øysteinsson, også kalt for den gavmilde.^[4]

Øystein Halvdansson
Født		7. århundre Norge
Død		750 Værne Kloster
Beskjeftigelse		Konge
Ektefelle		Hild Eriksdotter[1]
Far		Halvdan Kvitbein Halfdan von Westfold[2]
Mor		Asa von Hedemarken[2]
Barn		Halvdan Øysteinsson den gavmilde[2] Geva[2] Harald, 2nd King of Haithabu[2] Sigfred[2]

Øystein arvet av sin far Solør, store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og en del av Vestfold. Etter at svigerfaren Eirik Agnarsson døde sønneløs arvet Øystein også resten av Vestfold.

Snorre forteller at Øystein dro på plyndringsferd til Varna (Rygge i nåværende Østfold) og tok med seg alt av husdyr og verdisaker. Kongen av Varna het Skjold og var etter sigende var «en stor trollmann». Da Skjold kom til stranda og så Øysteins seil vinket han med kappen sin og blåste inn i den. Trolldommen fikk asen (råbommen) på nabobåten til Øysteins skip til å slå ham over bord. I sjøen druknet Øystein og det ble hans bane. Liket ble berget og ført til Borre, hvor det ble hauglagt.