norsk komponist og kordirigent From Wikipedia, the free encyclopedia
Halfdan Kjerulf (1815–1868) var en norsk komponist og kordirigent.
Halfdan Kjerulf | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1815[1][2][3][4] Christiania | ||
Død | 11. aug. 1868[1][2][5][3] (52 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Komponist, pianist, musikkpedagog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Peder Kjerulf | ||
Søsken | Ida Kjerulf Theodor Kjerulf Hjalmar Kjerulf Axel Kjerulf | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Halfdan Kjerulf var sønn av embetsmannen Peder Kjerulf. Opprinnelig studerte han juridikum for å bli embedsmann som sin far. Kort før han skulle ta eksamen i 1839 ble han alvorlig syk og dro sommeren 1840 til Paris på en rekreasjonsreise. Her kom han i kontakt med et aktivt musikkliv der wienerklassikerne og de tidlige romantikerne sto i fokus. Berlioz, som på den tiden var svært omstridt, fikk han også høre.
Vinteren 1840–1841 døde Kjerulfs søster, Ida, og deres far (noen år senere, 1847, også broren Hjalmar), og som den eldste av søsknene måtte han støtte familien økonomisk og ble utenriksredaktør i Den Constitutionelle, en av tidens viktigste aviser. Han ga allikevel ikke opp musikken og ga ut sine første komposisjoner høsten 1841. 1845 sluttet han i avisen for å bli musikklærer. Han ble samme år den første dirigenten i Den norske Studentersangforening der han virket til 1849.
Da Carl Arnold kom til Christiania begynte Kierulf å studere musikkteori hos ham. Arnold hjalp ham også til å få et stipendium for å studere i utlandet, først i København hos Niels W. Gade, senere i Leipzig hvor han i en alder av 35 år avsluttet sin konservatorieutdannelse.
1851 kom han tilbake til Christiania og begynte som musikklærer igjen. De siste årene var han sterkt plaget av sykdom. Han døde 11. august 1868.
Kjerulf er mest kjent for sine romanser og korsanger, men han har også skrevet en rekke mindre klaverstykker. Han er influert av den tyske romantikken, fremfor alt gjennom Schumann og Mendelssohn. Samtidig merker en klart elementer fra norsk folkemusikk i mange av hans komposisjoner.
Blant hans mest kjente komposisjoner for mannskor er «Brudeferden i Hardanger», «Barcarolle», «Serenade ved strandbredden» og «Norges Fjelde».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.