Fønikia
oldtidssivilisasjon ved Middelhavet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av Middelhavet. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av galeien, en seilskute med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av bireme, et oldtidsfartøy med to dekk med årer.[1] Fønikerne, et semittisk folk, var kjent i antikkens Hellas og Roma som «handlere i purpur», en referanse til deres monopol på en kostbar purpurfarge som ble utvunnet fra en snegl som het murex. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en farge som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et alfabet (eller abjad), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Fønikia Karthago Første punerkrig Andre punerkrig Tredje punerkrig Karthagos fall |
I Amarnabrevene fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for Kenaani eller Kinaani (det vil si kanaanere), skjønt disse brevene er fra før angrepene fra havfolkene med et århundre. Egyptiske skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen Byblos for å frakte tilbake «sedertre fra Libanon» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev Hekataios av Miletos, en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for χνα, et navn som Herennios fra Byblos senere adopterte til hans mytologi som hans eponym (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix».[2] Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Φοινίκη, føniki, (= det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia.[3] Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig etnisitet. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i antikkens Hellas.[4] Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.
Hver av deres byer var en bystat som var en selvstendig og uavhengig politisk enhet. De kunne komme i konflikter med hverandre, og en by kunne bli dominert av en annen bystat, skjønt de samarbeidet også i forbund og allianser. Oldtidsgrensene mellom de urbane kulturer vekslet, og byen Tyr synes å ha vært den som lå lengst sør. Sarepta (dagens by Sarafand) mellom Sidon og Tyr er den mest utgravde byen av arkeologer i det fønikiske hjemlandet. Fønikerne var det første samfunn på statsnivå som gjorde omfattende bruk av alfabetet. Fønikernes fonetiske alfabet, satt sammen av et tegn for hver lyd,[5] er generelt antatt å være stamfaren til bortimot alle moderne alfabet, skjønt det inneholdt ikke mange vokaler (selvlyder), de ble senere lagt til av grekerne. Fra et tradisjonelt lingvistisk perspektiv, snakket de fønikisk, en kanaanittisk dialekt.[6][7] Imidlertid grunnet en meget liten forskjell i språket, og mangelfulle nedtegnelser på den tiden, er spørsmålet om fønikisk utgjorde en adskilt og forent dialekt, eller om det var kun en overfladisk definert del av et bredere språklig kontinuum, er derfor uklart. Av romerne ble fønikisk kalt for punisk, siden det latinske ordet for «lilla» var puniceus. De puniske koloniene i Nord-Afrika ble en kilde til kunnskap om fønikerne. Augustin kunne et snev punisk, og brukte det av og til for å forklare hebraiske ord. Navnet til hans mor, Monica, er sagt å være av punisk opprinnelse. Fønikerne grunnla byen Karthago (Qart Hadasht = Nybyen) som siden utviklet seg til en stormakt i Middelhavet, og derfor ble lagt i grus av romerne.
Det var gjennom deres sjøfartshandel at fønikerne spredte bruken av sitt alfabet til Nord-Afrika og til Europa hvor det ble adoptert av grekerne som senere ga det videre til etruskerne som igjen lærte det til romerne.[8] I tillegg til deres mange inskripsjoner, er det antatt at fønikerne etterlot seg tallrike av andre typer av skriftlige kilder, men det meste har dessverre ikke blitt bevart for ettertiden. Evangeliske forberedelser (Εὑαγγελικὴ Προπαρασκευή) skrevet av Eusebius av Cæsarea på begynnelsen av 300-tallet e.Kr. siterer omfattende fra Herennios fra Byblos og fra Sanchuniathon (Σαγχουνιάθων), en påstått fønikisk forfatter.