Amarnabrevene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift. Det er hovedsakelig diplomatisk brevveksling mellom den egyptiske administrasjon og dens representanter i Kanaan og Amurruriket i løpet av det nye riket. Språket som er benyttet er stor sett akkadisk. Tavlene ble funnet i Øvre Egypt ved Amarna, det moderne navnet for den gamle egyptiske hovedstaden i Akhetaten, grunnlagt av farao Akhnaton (1350-tallet – 1330-tallet f.Kr.) under det 18. egyptiske dynasti. Amarnabrevene er uvanlig i egyptologisk forskning ved at de er hovedsakelig skrevet med akkadisk kileskrift, skrivesystemet i oldtidens Mesopotamia, framfor oldtidens egyptiske skrivesystem. Det kjente tavlene utgjør 382: 24 tavler har blitt gjenfunnet siden den norske assyrologen Jørgen Alexander Knudtzon kom med banebrytende utgave av Amarnabrevene, Die El-Amarna-Tafeln, i to bind i 1907 og 1915.[1] Den gamle korrespondansen strakte seg ut over en periode på rundt tretti år.
Brevene er en uvurderlig kilde til den politiske situasjonen i Palestina og Syria på denne tiden. De påviser til og med hvordan de diplomatiske kontaktene mellom forskjellige stater foregikk, og hvordan egypterne administrerte vasallstatene sine. I dag er brevsamlingen spredd over flere steder rundt om i verden. Flest befinner seg på Vorderasiatisches Museum i Berlin og på British Museum i London. Etter Knudtzons tyske utgivelse i 1907-15 har den seneste komplette oversettelsen ble gjort av William L. Moran, som ble utgitt på fransk i 1987 og på engelsk i 1992.