Forsvarsmur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Forsvarsmur er en befestning for å beskytte en by eller bosetning fra en mulig angriper. I oldtiden og fram til tidlig moderne tid har de vært benyttet for å omgi og forsvare bosetninger av ulik størrelse. Generelt er de referert til som bymurer, skjønt det har også vært bygget større voller eller forsvarsmurer som hadde til hensikt å beskytte et helt område eller region av et land, eksempelvis Den kinesiske mur og Hadrians mur, og Offas dike, sistnevnte et omfattende byggverk bestående av forsvarsvoller ved grensen mellom England og Wales som ble reist på 700-tallet, og den metaforisk tyske Atlanterhavsvollen. Alle disse strakte seg langt utover grensene av en by og beskyttet grensene av et større område. Utover deres forsvar, hadde mange murer også en viktig symbolsk betydning — de representerte også statusen og uavhengigheten til de samfunn de omga.
Overlevende murer fra oldtiden er bortimot alle strukturer bestående av murerarbeid, men varianter bygd av tømmer eller av stein er også kjent. Avhengig av topografien i området som omga byen eller bosetningen var hensikten til forsvarsmurene å beskytte, elementer i terrenget, som eksempelvis elver, kystlinje eller fjell, kunne bli iblandet for å gjøre murene mer effektive.
Murene kunne bare bli krysset ved å gå igjennom en egnet byport og slike åpninger er ofte supplert av tårn. I middelalderen var retten til å bygge en forsvarsmur om en by et privilegium. Praksisen å bygge massive forsvarsmurer, skjønt de hadde sin opprinnelse i forhistorien, ble forbedret i tiden da byene og bystatene vokste fram, og den energiske murbyggingen fortsatte inn i middelalderen og for enkelte tilfeller også fram mot moderne tid i bestemte deler av Europa.