Fedora (Linux)

Fedora (uttales /fɨˈdɔːrə/), før versjon 7 kalt Fedora Core,^{[lower-alpha 1][4]} er et operativsystem og en Linuxdistribusjon. Den blir utviklet av brukernettverket Fedora Project og blir sponset av programvareselskapet Red Hat. Fedora Project har som målsetning å være ledende i utviklingen av fri og åpen programvare.^[5][6][7]

Fedora (Linux)
Utvikler(e)		Fedora Project, Red Hat, IBM
Utgitt		2002[1]
Nyeste versjon		41 (stabil versjon; 29. oktober 2024)[2][3]
Plattform		ARM, IBM POWER, MIPS, System/390, x86_64, RISC-V
Bygger på		Red Hat Linux
Skrivebordsmiljø		GNOME
Oppdateringsmetode		RPM pakkebehandler, DNF
Avledede systemer		BLAG Linux and GNU, Korora
Lisens		Fri lisens, GNU General Public License
Nettsted		https://fedoraproject.org
Forgjenger		Red Hat Linux

Fedora er etterfølgeren til Red Hat Linux.^{[lower-alpha 2]} Operativsystemet er basert på Linuxkjernen og leveres sammen med en rekke generelle programvarepakker. Fedora benytter seg av pakkeformatet RPM Package Manager.^{[lower-alpha 3]} Utviklingen foregår via såkalt upstreaming, som betyr at en forandring foretas i selve kildekoden, i stedet for å leveres som en patch. Dette sørger for at oppdateringene alltid er tilgjengelige for alle distribusjonene av programvaren.^[8]

Fedora er den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem. Fedora oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned. Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder. De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linux-distribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte (Long Time Support eller LTS) for de som ønsker mer stabilitet.

Den 20. mai 2017 var Fedora den syvende mest utbredte Linuxdistribusjonen ifølge nettstedet DistroWatch, overgått av Linux Mint, Debian, Manjaro Linux, Ubuntu, OpenSUSE og Zorin OS.^[9] Den 26. februar 2016 estimerte PC World at Fedora hadde 1.2 millioner brukere.^[10] Blant brukerne var Linus Torvalds, skaperen av Linuxkjernen.^[11][12]

Første versjon ble lansert den 6. november 2003.

Egenskaper

Plattformer

Fedora finnes i utgaver for 64-biter X86-64, 32-biter ARMv7 og 64-biter ARM AArch64. Dette er såkalte primære datamaskinarkitekturer, og de offisielle plattformene til Red Hat.^[13] Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.

I tillegg støttes følgende sekundære arkitekturer:

• 64-biter PowerPC og IBM POWER
• IBM z/Architecture (s390x)
• MIPS
• RISC-V

Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme i lanseringer, ettersom det forutsettes at kompetente programmerere blant brukerne vil kunne rette dem.

Tidligere ble også følgende arkitekturer støttet:

• Intel Itanium
• Hewlett Packards Precision Architecture (HP PA-RISC)
• SPARC
• ARMv5 og ARMv6
• 32-biter PowerPC og IBM POWER
• 32-biter x86-32

Brukergrensesnitt

Standard vindussystem er Wayland; tidligere ble XFree86 og vindussystemet X benyttet. De tre vindusbehandlerne Openbox, Ratpoison og Awesome er også tilgjengelige for Fedora.

Fedora 24 med skrivebordsmiljøet GNOME 3.20.2

Standard skrivebordsmiljø er GNOME, men det finnes også egne utgaver som benytter andre skrivebordsmiljøer:

• KDE
• Xfce
• LXDE
• LXQT
• Sugar
• MATE
• Cinnamon
• Enlightenment.^[14]

Historie

Det er selskapet Red Hat som står bak distribusjonen Fedora Core. Opprinnelig het Red Hats distribusjon «Red Hat Linux». Sommeren 2002 lanserte de en ny kommersiell variant som heter «Red Hat Enterprise Linux». Dette var ingen stor suksess, blant annet fordi den kommersielle og frie (gratis) utgaven var for lik. Begge distribusjon ble utgitt av Red Hat. Sommeren 2004 bestemte de seg for å legge ned «Red Hat Linux» og lage en ny distribusjon som var mer åpen for påvirkning utenfra, og som hadde mye raskere oppdateringsfrekvens enn de tidligere distribusjonene. Det var en del og fram og tilbake om navn, samarbeidspartnere og hvordan man skulle «åpne opp» distribusjonen. Det endte med at man slo sammen gamle «Red Hat Linux» og Fedora Linux Project, som fikk navnet Fedora Project, som gir ut distribusjonen Fedora Core. I realiteten er imidlertid Fedora Core ganske lik «Red Hat Linux», da det meste av utvikling og avgjørelser fremdeles gjøres av Red Hat. Fedora Core danner også grunnlaget for «Red Hat Enterprise Linux», f.eks. er versjon 4 av «Red Hat Enterprise Linux» basert på «Fedora Core 3».

Fedora Core, Fedora Extras og Fedora

Første versjon ble lansert den 5. november 2003 under navnet Fedora Core.^[15] Den bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat.^[15] Under lanseringen av tredje versjon den 8. november 2004^[16][17] ble det også lansert en programpakke kalt Fedora Extras. Den bestod av fri programvare som ikke nødvendigvis var blitt utviklet av Red Hat.

Ved lanseringen av versjon 7 den 31. mai 2007, ble Fedora Core og Fedora Extras slått sammen til én programvarepakke med navnet Fedora.^[18]

Bruksområde

Som de fleste andre store Linux-distribusjoner, finnes Fedora i versjoner for 32-bit x86 og 64-bit x86 prosessorer.

Installasjon

Fedora kan lastes ned som en Live-CD eller en installasjons-DVD. Fedora er veldig enkel å installere og kan fint installeres på en separat partisjon ved siden av andre operativsystemer. En full installasjon med alle pakkene på CD-ene eller DVD-en kan bruke over 8 GB.

Pakkehåndtering

Linux-distribusjonen benytter seg av pakkesystemet DNF, (Dandified Yum) for å installere og oppdatere pakkene sine.

Fordeler og ulemper

Fedora er et nybegynnervennlig Linux-operativsystem. For noen er det en ulempe at mye hjelp og bruksanvisninger bare finnes på engelsk.

Versjonene av Fedora har kort levetid. Dette er en ulempe for brukere som ønsker en «varig» distribusjon som vedlikeholdes med jevne mellomrom.

Den korte levetiden er også en fordel. Datamaskiner og deres tilbehør gjennomgår en stadig utvikling – nye prosessorer, nye minnetyper, nye skjermkort, og nye former for periferiutstyr. På grunn av sin korte levetid har versjonene av Fedora nyere programvare, og er bedre tilpasset nyere maskinvare enn distribusjoner som satser på stabilitet (f.eks Debian).

Versjoner

Utdypende artikkel: Versjoner av Fedora

Utvalgt programvare

Nedenfor vises et utvalg av populære systemverktøy og applikasjoner som har fulgt med ulike versjoner av Fedora.

Farge	Mening
Rød	Gammel versjon; ikke støttet lenger
Gul	Gammel versjon; fortsatt støttet
Grønn	Gjeldende versjon
Blå	Fremtidig versjon

Nr.	Systemd	GRUB	Bash	BIND	CUPS	DHCP	ALSA	e2fsprogs	Mesa	Python	Perl	OpenSSL
1		0.93	2.05b	9.2.2-P3	1.1.19	3.0pl2		1.34		2.2.3	5.8.1	0.9.7a
2		0.94	2.05b	9.2.3	1.1.20	3.0.1rc12	1.0.3a	1.35		2.3.3	5.8.3	0.9.7a
3		0.95	3.0	9.2.4	1.1.22	3.0.1	1.0.6	1.35		2.3.4	5.8.5	0.9.7a
4		0.95	3.0	9.3.1	1.1.23	3.0.2	1.0.9rc4	1.37		2.4.1	5.8.6	0.9.7f
5		0.97	3.1	9.3.2	1.1.23	3.0.3	1.0.11rc2	1.38	6.4.2	2.4.2	5.8.8	0.9.8a
6		0.97	3.1	9.3.2	1.2.4	3.0.4	1.0.12	1.39	6.5.1	2.4.3	5.8.8	0.9.8b
7		0.97	3.2	9.4.0	1.2.10	3.0.5	1.0.14rc3	1.39	6.5.2	2.5	5.8.8	0.9.8b
8		0.97	3.2	9.5.0a6	1.3.3	3.0.6	1.0.15	1.40.2	7.0.1	2.5.1	5.8.8	0.9.8b
9		0.97	3.2	9.5.0b2	1.3.7	4.0.0	1.0.16	1.40.8	7.1	2.5.1	5.10.0	0.9.8g
10		0.97	3.2	9.5.1b2	1.3.9	4.0.0	1.0.18	1.41.3	7.2	2.5.2	5.10.0	0.9.8g
11		0.97	4.0	9.6.1b1	1.4.0b2	4.1.0	1.0.20	1.41.4	7.5	2.6	5.10.0	0.9.8k
12		0.97	4.0	9.6.1-P1	1.4.1	4.1.0p1	1.0.21	1.41.9	7.6	2.6.2	5.10.0	1.0.0b3
13		0.97	4.1	9.7.0-P1	1.4.3	4.1.1	1.0.23	1.41.10	7.8.1	2.6.4	5.10.1	1.0.0
14	10	0.97	4.1	9.7.2-P2	1.4.4	4.2.0	1.0.23	1.41.12	7.9	2.7	5.12.2	1.0.0a
15	26	0.97	4.2	9.8.0-P1	1.4.6	4.2.1-P1	1.0.24	1.41.14	7.11	2.7.1	5.12.3	1.0.0d
16	36	1.99	4.2	9.8.1	1.5.0	4.2.3	1.0.24	1.41.14	7.11	2.7.2	5.14.1	1.0.0e
17	44	2.0b4	4.2	9.9.0	1.5.2	4.2.4rc1	1.0.25	1.42	8.0.2	2.7.3	5.14.2	1.0.0i
18	195	2.00	4.2	9.9.2-P1	1.5.4	4.2.4-P2	1.0.26	1.42.5	9.0.1	2.7.3	5.16.2	1.0.1c
19	204	2.00	4.2	9.9.3-15.P2	1.6.2	4.2.5	1.0.27.1	1.42.7	9.2	2.7.5	5.16.3	1.0.1e
20	208	2.00	4.2	9.9.4-18.P2	1.7.0	4.2.5	1.0.27.2	1.42.8	9.2.3	2.7.5	5.18.1	1.0.1e
21	216	2.02beta	4.3	9.9.6	1.7.5	4.3.1	1.0.28	1.42.11	10.3.3	2.7.8	5.18.4	1.0.1j
22	219	2.02beta	4.3	9.10.2-5.P4	2.0.2beta	4.3.2	1.0.29	1.42.12	10.5.4	2.7.9	5.20.2	1.0.1k
23	222	2.02beta	4.3	9.10.3	2.1.2	4.3.3	1.0.29	1.42.13	11.0.3	3.4.3	5.22.0	1.0.2
24	229	2.02beta	4.3	9.10.4-P1	2.1.3	4.3.4	1.1.1	1.42.13	11.2.1	3.5.1	5.22.2	1.0.2h
25	231	2.02beta	4.3	9.10.4-P3	2.2.0	4.3.5	1.1.1	1.42.13	12.0.3	3.5.2	5.24.0	1.0.2j
26	233	2.02	4.4	9.11.1	2.2.2	4.3.5	1.1.4.1	1.43.4	17.1.3	3.6.1 2.7.13 1)	5.24.1	1.1.0f
27	234	2.02	4.4.12	9.11.1	2.2.4	4.3.6	1.1.4.1	1.43.5	17.2.2	3.6.3 2.7.13 1)	5.26.1	1.1.0f
28	238	2.02	4.4.18	9.11.3	2.2.6	4.3.6	1.1.6	1.43.8	18.0.1	3.6.5 2.7.14 1)	5.26.1	1.1.0h
29	239	2.02	4.4.18	9.11.4	2.2.8	4.3.6	1.1.6	1.44.3	18.2.2	3.7.1	5.28.0	1.1.1
30	241	2.02	5.0	9.14.1	2.2.11	4.3.6	1.1.8	1.44.6	19.0.2	3.7.3	5.28.1	1.1.1b
31	243	2.02	5.0	9.15.5	2.2.12	4.4.1	1.1.9	1.45.3	19.2.0	3.7.4	5.30.0	1.1.1d
32	245	2.04	5.0	9.16.2	2.3.1	4.4.2	1.2.2	1.45.3	20.0.4	3.8.2	5.30.2	1.1.1d
33	246	2.04	5.0	9.11.23	2.3.3	4.4.2	1.2.4	1.45.6	20.2.0	3.9.0	5.32.0	1.1.1g
34	248	2.06rc1	5.1	9.16.21	2.3.3	4.4.2	1.2.4	1.45.6	21.0.2	3.9.2	5.32.1	1.1.1k
35	249	2.06	5.1.8	9.16.22	2.3.3	4.4.2	1.2.5.4	1.46.3	21.2.3	3.10.0	5.34.0	1.1.1l
36	250	2.06	5.1.16	9.16.28	2.3.3	4.4.3	1.2.6.1	1.46.5	22.0.3	3.10.4	5.34.1	3.0.2f
37	251	2.06	5.1.16	9.18.0	2.4.2	4.4.3-P1	1.2.7.2	1.46.5	22.2.2	3.11.0	5.36.0	3.0.7
38	253	2.06	5.2.15	9.18.13	2.4.2	4.4.3-P1	1.2.7.2	1.46.5	23.0.1	3.11.3	5.36.0	3.0.8
39	254	2.06	5.2.15	9.18.19	2.4.7	4.4.3-P1	1.2.10	1.47.0	23.2.1	3.12.0	5.38.0	3.1.1
40	255	2.06	5.2.26	9.19.24	2.4.7	4.4.3-P1	1.2.11	1.47.0	24.0.5	3.12.3	5.38.2	3.2.1
41	256	2.12	5.2.37	9.20.3	2.4.11	4.4.3-P1	1.2.12	1.47.1	24.2.4	3.13.0	5.40.0	3.2.2
42

Nr.	FreeType	GIMP	Httpd	Openbox	Ratpoison	PHP	Postfix	Vim	VLC	X.Org Server	NetworkManager
1	2.1.4	1.2.5	2.0.47	3.1.1	1.2.0	4.3.3	2.0.11	6.2	0.7.0
2	2.1.7	2.0.1	2.0.49	3.1.1	1.2.0	4.3.4	2.0.18	6.2	0.7.1
3	2.1.9	2.0.5	2.0.52	3.2	1.3.0	4.3.9	2.1.5	6.3	0.8.1
4	2.1.9	2.2.7	2.0.54	3.3.1	1.4.0b4	5.0.4	2.2.2	6.3	0.8.5
5	2.1.10	2.2.10	2.2.0	3.3.1	1.4.0b4	5.1.2	2.2.8	6.4	0.8.5	1.0.1
6	2.2.1	2.2.13	2.2.3	3.3.1	1.4.0	5.1.6	2.3.3	7.0	0.8.6.1	1.1.1
7	2.3.4	2.2.14	2.2.4	3.4.4	1.4.1	5.2.2	2.3.6	7.0	0.8.6c	1.3.0.0
8	2.3.5	2.4.0rc3	2.2.6	3.4.4	1.4.2	5.2.4	2.4.5	7.1	0.8.6e	1.3.0.0	0.6.5
9	2.3.5	2.4.5	2.2.8	3.4.6.1	1.4.3	5.2.5	2.5.1	7.1	0.9.5.1	1.4.99.901	0.6.6
10	2.3.7	2.6.2	2.2.10	3.4.7.2	1.4.3	5.2.6	2.5.5	7.2	0.9.6	1.5.3	0.7.0
11	2.3.9	2.6.6	2.2.11	3.4.7.2	1.4.5	5.2.9	2.5.6	7.2	1.0.0.0.0.11	1.6.1.901	0.7.1
12	2.3.9	2.6.7	2.2.13	3.4.7.2	1.4.5	5.3.0	2.6.5	7.2	1.0.2	1.7.1	0.7.996
13	2.3.11	2.6.8	2.2.15	3.4.11.2	1.4.5	5.3.1	2.7.0	7.2	1.0.6	1.8.0	0.8.1
14	2.4.2	2.6.11	2.2.16	3.4.11.2	1.4.5	5.3.3	2.7.6	7.2	1.1.9	1.9.0	0.8.1
15	2.4.4	2.6.11	2.2.17	3.4.11.2	1.4.5	5.3.6	2.8.7	7.3	1.1.13.3	1.10.1	0.8.999
16	2.4.6	2.6.11	2.2.21	3.5.0	1.4.5	5.3.8	2.8.7	7.3	2.0.0	1.11.1	0.9.1.90
17	2.4.8	2.8.0rc1	2.2.22	3.5.0	1.4.5	5.4.1	2.9.6.2	7.3	2.0.4.5	1.12.0	0.9.4
18	2.4.10	2.8.2	2.4.3	3.5.0	1.4.5	5.4.9	2.9.6.3	7.3	2.0.5.1	1.13.0	0.9.7
19	2.4.11	2.8.4	2.4.4	3.5.0	1.4.6	5.5.0	2.10.3.1	7.3	2.0.10.1	1.14.1	0.9.8.2
20	2.5.0	2.8.8	2.4.6	3.5.2	1.4.6	5.5.6	2.10.5	7.4	2.1.2.1	1.14.4	0.9.9.0
21	2.5.3	2.8.14	2.4.10	3.5.2	1.4.8	5.6.2	2.11.3	7.4	2.1.4.5	1.16.1	0.9.10.0
22	2.5.5	2.8.14	2.4.12	3.6.1	1.4.8	5.6.9	3.0.2	7.4	2.2.1.6	1.17.1	1.0.2
23	2.6.0	2.8.14	2.4.16	3.6.1	1.4.8	5.6.15	3.0.4	7.4	2.2.2.0.1	1.18.0	1.0.6
24	2.6.3	2.8.16	2.4.18	3.6.1	1.4.8	5.6.19	3.0.4	7.4	2.2.4	1.18.3	1.2.2
25	2.6.5	2.8.18	2.4.23	3.6.1	1.4.8	7.0.13	3.1.3	7.4	2.2.4	1.19.0	1.4.2
26	2.7.1	2.8.22	2.4.25	3.6.1	1.4.9	7.1.6	3.2.2	8.0	2.2.6	1.19.3	1.8.0
27	2.8.0	2.8.22	2.4.28	3.6.1	1.4.9	7.1.11	3.2.4	8.0	2.2.6	1.19.5	1.8.0
28	2.8.0	2.10.0	2.4.33	3.6.1	1.4.9	7.2.5	3.3.1	8.0	3.0.2	1.19.6	1.10.4
29	2.9.1	2.10.6	2.4.34	3.6.1	1.4.9	7.3.0rc4	3.3.1	8.1	3.0.4	1.20.1	1.14
30	2.9.1	2.10.10	2.4.39	3.6.1	1.4.9	7.3.5rc1	3.4.4	8.1	3.0.6	1.20.4	1.16.0
31	2.10.0	2.10.14	2.4.41	3.6.1	1.4.9	7.3.11	3.4.7	8.1	3.0.8	1.20.5	1.16.0
32	2.10.1	2.10.18	2.4.43	3.6.1	1.4.9	7.4.5	3.5.1	8.2	3.0.10	1.20.8	1.22.6
33	2.10.2	2.10.22	2.4.46	3.6.1	1.4.9	7.4.11	3.5.7	8.2	3.0.11.1	1.20.9	1.22.6
34	2.10.4	2.10.24	2.4.46	3.6.1	1.4.9	8.0.5rc1	3.5.10	8.2	3.0.12.1	1.20.11	1.30.4
35	2.11.0	2.10.28	2.4.51	3.6.1	1.4.9	8.0.11	3.6.2	8.2	3.0.16	1.20.11	1.32.12
36	2.11.1	2.10.30	2.4.53	3.6.1	1.4.9	8.1.5	3.7.2	8.2	3.0.17.4	1.20.14	1.36.0
37	2.12.1	2.10.32	2.4.54	3.6.1	1.4.9	8.1.12	3.7.3	9.0	3.0.17.4	1.20.14	1.40.2
38	2.13.0	2.10.34	2.4.56	3.6.1	1.4.9	8.2.5	3.8.0	9.0	3.0.18	1.20.14	1.42.4
39	2.13.1	2.10.36	2.4.57	3.6.1	1.4.9	8.2.12	3.8.3	9.0	3.0.20	1.20.14	1.44.2
40	2.13.2	2.10.36	2.4.58	3.6.1	1.4.9	8.3.6	3.8.6	9.1	3.0.20	1.20.14	1.46.0
41	2.13.3	2.99.19	2.4.62	3.6.1	1.4.9	8.3.13	3.9.0	9.1	3.0.21	1.20.14	1.50.0
42

Nr.	OpenSSH	OpenJDK	Samba	postgreSQL	MySQL	MariaDB	Thunderbird	Firefox	Openoffice.org	LibreOffice
1	3.6.1p2		3.0.0	7.3.4	3.23.58				1.1.0 2)
2	3.6.1p2		3.0.3	7.4.2	3.23.58				1.1.1 2) 3)
3	3.9p1		3.0.8p1	7.4.6	3.23.58		0.8	0.10.1	1.1.2 2) 3)
4	4.0p1		3.0.14a	8.0.3	4.1.11		1.0.2	1.0.4	1.9.104
5	4.3p2		3.0.21b	8.1.3	5.0.18		1.5	1.5.0.1	2.0.2
6	4.3p2		3.0.23c	8.1.4	5.0.22		1.5.0.7	1.5.0.7	2.0.4
7	4.5p1		3.0.25	8.2.3	5.0.37		2.0.0.9	2.0.0.3	2.2.0
8	4.7p1		3.0.26a	8.2.5	5.0.45		2.0.0.11	2.0.0.8	2.3.0
9	5.0p1	6b09	3.2.0pre3	8.3.1	5.0.51a		2.0.0.14	3.0b5	2.4.0
10	5.1p1	6b12	3.2.4	8.3.4	5.0.67		2.0.0.17	3.0.4	3.0.0
11	5.2p1	6b14	3.3.2	8.3.7	5.1.32		3.0b2	3.54	3.1.0
12	5.2p1	6b16	3.4.2	8.4.1	5.1.39		3.0b4	3.5.4	3.1.1
13	5.4p1	6b17	3.5.2	8.4.3	5.1.45		3.0.4	3.6.3	3.2.0
14	5.5p1	1.6.0	3.5.5	8.4.5	5.1.51		3.1.4	3.6.10	3.3.0
15	5.6p1	1.6.0	3.5.8	9.0.4	5.5.10		3.1.10	4.0.1		3.3.2
16	5.8p2	1.6.0	3.6.0	9.1.1	5.5.14		7.0.1	7.0.1		3.4.3
17	5.9p1	1.7.0	3.6.5	9.1.3	5.5.23		12.0.1	12.0		3.5.2 3)
18	6.1p1	1.7.0	4.0.0	9.2.1	5.5.28		17.0.1	17.0.1		3.6.3 3) 4)
19	6.2p2	1.7.0	4.0.6	9.2.4		5.5.31	17.0.6	21.0		4.1.0b2 3) 4)
20	6.3p1	1.7.0	4.1.1	9.3.1		5.5.33a	24.1.0	25.0		4.1.3 3) 4)
21	6.6.1p1	8u25	4.1.12	9.3.5		10.0.14	31.7.0	33.1		4.3.2
22	6.8p1	8u45	4.2.1	9.4.2		10.0.20	38.1.0	38.0.1		4.4.3
23	7.1p1	8u60	4.3.1	9.4.5		10.1.8	38.3.0	41.0.1		5.0.2
24	7.1p2	8u91	4.4.3	9.5.3		10.1.14	38.6.0	47.0		5.1.3
25	7.3p1	8u111	4.5.0	9.6.1		10.1.19	45.4.0	49.0		5.2.3
26	7.5p1	8u131	4.6.5	9.6.3		10.2.6	52.2.1	54.0		5.3.4
27	7.5p1	8u144	4.7.0	10.1.0		10.2.9	52.4.0	57.0		5.4.3
28	7.7.p1	8u162	4.7.0	10.3		10.2.14	52.7.0	59.0.3		6.0.3
29	7.8p1	11.0	4.9.1	11.0		10.3.10	60.2.1	62.0.3		6.1.1
30	7.9p1	8u201	4.10.2	11.2		10.3.12	60.6.1	66.0.2		6.2.2
31	8.0p1	8u222	4.11.0	11.5		10.3.17	68.1.0	69.0.1		6.3.2
32	8.2p1	8u242	4.12.1	12.2		10.4.12	68.7.0	75.0		6.4.2
33	8.4p1	11.0.9	4.13.0	12.4		10.4.14	78.3.3	81.0.1		7.0.2
34	8.5p1	11.0.10.0.9	4.14.2	13.2		10.6.0	78.8.1	87.0		7.1.2
35	8.7p1	11.0.12.0.7	4.15.0	14.0		10.6.4	91.2.1	93.0		7.2.2
36	9.0p1	18.0.1	4.16.0	14.2		10.7.3	91.9.0	100.0		7.3.3
37	9.0p1	19.0.1	4.17.2	15.1		10.9.4	102.4.2	106.05		7.4.2
38	9.3p1	20.0.0	4.18.1	15.2		10.11.2	112.10.0	112.0.1		7.5.2
39	9.5p1	21.0.1	4.19.0	16.0		11.0.3	115.4.1	119.0		7.6.2
40	9.6p1	21.0.2.0.13	4.20.0	16.1		11.2.3	115.8.0	124.0.1		24.2.2
41	9.8p1	21.0.4.0.7	4.21.1	17.0		11.4.3	132.0	131.0.2		24.8.2
42

¹⁾ Disse versjonene hadde to versjoner av programmeringsspråket Python
²⁾ I disse versjonene fulgte KOffice med for skrivebordsmiljøet KDE.
³⁾ I disse versjonene fulgte GOffice med.
⁴⁾ I disse versjonene fulgte Calligra Suite med for skrivebordsmiljøet KDE.

Tidslinje

Galleri

• 
  Fedora Core 1
  «Yarrow»
• 
  Fedora Core 2
  «Tettnang»
• 
  Fedora Core 3
  «Heidelberg»
• 
  Fedora Core 4
  «Stentz»
• 
  Fedora Core 5
  «Bordeaux»
• 
  Fedora Core 6
  «Zod»
• 
  Rotasjon av skjermbilder i Fedora Core 6 ved bruk av Compiz og AIGLX
• 
  Fedora 7
  «Moonshine»
• 
  Fedora 8
  «Werewolf»
• 
  Fedora 9
  «Sulphur»
• 
  Fedora 10
  «Cambridge»
• 
  Fedora 11
  «Leonidas»
• 
  Fedora 12
  «Constantine»
• 
  Fedora 13
  «Goddard»
• 
  Fedora 14
  «Laughlin»
• 
  Fedora 16
  «Verne»
• 
  Fedora 17
  «Beefy Miracle»
• 
  Fedora 18
  «Spherical Cow»
• 
  Fedora 19
  «Schrödinger's Cat»
• 
  Fedora 20
  «Heisenbug»
• 
  Fedora 21
• 
  Fedora 22
• 
  Fedora 23
• 
  Fedora 24
• 
  Fedora 25
• 
  Fedora 26
• 
  Fedora 27
• 
  Fedora 28
• 
  Fedora 29
• 
  Fedora 30
• 
  Fedora 31
• 
  Fedora 32
• 
  Fedora 33
• 
  Fedora 34
• 
  Fedora 35
• 
  Fedora 36
• 
  Fedora 37
• 
  Fedora 38
• 
  Fedora 39
• 
  Fedora 40
• 
  Fedora 41

Noter

Type nummerering

1. Fedora Extras var en programvarepakke som i sin opprinnelige form ble levert sammen med Red Hat Linux 8.0 og 9. De seks første versjonene var delt i Fedora Core og Fedora Extras. Den første delen bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat. Fedora Extras var en programpakke med fri programvare som ikke var utviklet av Red Hat. I versjon 7 ble de slått sammen til ett produkt under navnet Fedora.
2. Red Hat Linux var en Linuxdistribusjon som ble lansert 3. november 1994. Red Hat sluttet å videreutvikle denne etter lanseringen av versjon 9 den 31. mars 2003. Fedora og Red Hat Enterprise Linux er etterfølgere til Red Hat Linux.
3. RPM Package Manager er et pakkeformat som er blitt utviklet av Red Hat. Det benyttes av et stort antall Linuxdistribusjoner, som for eksempel SUSE Linux og OpenMandriva Lx, og er også blitt tatt i bruk av andre operativsystemer som IBMs AIX og Novell NetWare. Det finnes også andre pakkeformater for Linux. Distribusjonen Debian og dens derivater (Ubuntu, Knoppix, Linux Mint, etc.) benytter pakkesystemet Dpkg. Arch Linux og dets derivater, så vel som Frugalware Linux benytter seg av Pacman. Foresight Linux og den tidligere distribusjonen rPath Linux benytter seg av pakkesystemet Conary, mens Linux from Scratch er en type installasjon som kan bygges fra bunnen av. De har sine egne pakkesystemer; eksempler på distribusjoner som bruker dette er Gentoo, Lunar Linux og CRUX. Slackware, som er en av de mest konservative og «Unix-like» distribusjonene, benytter pakkeformatet pkgsrc som ble utviklet for NetBSD, men som også er tatt i bruk av Solaris, Mac OS X, FreeBSD, OpenBSD, IRIX, AIX, HP-UX, QNX, MINIX 3 med flere.

Referanser

1. https://fedoraproject.org/wiki/User:Wtogami?rd=WarrenTogami.
2. "Fedora 41 Releases Today With Many Shiny New Feature"; besøksdato: 29. oktober 2024; verkets språk: engelsk; utgivelsesdato: 29. oktober 2024; internblad: Phoronix.
3. "Fedora Linux 41 est dans la place"; besøksdato: 29. oktober 2024; verkets språk: fransk; utgivelsesdato: 29. oktober 2024; internblad: LinuxFr.
4. Extras/Old/RepositoryLayout, Fedora Project, 24. mai 2008
5. Red Hat, Inc.:What is the Fedora Project?, 23. juni 2011
6. Slashdot: Fedora Project Leader Max Spevack Responds, 18. august 2006
7. Red Hat, Inc.: Objectives, 22. desember 2010
8. Paul W. Frields: Fedora 9, fedora-announce-list.redhat.com (fedora-announce-list), 12. mai 2008
9. DistroWatch Arkivert 1. juni 2016 hos Wayback Machine., 20. mai 2017
10. Chris Hoffman:Fedora project leader Matthew Miller reveals what's in store for Fedora in 2016, PC World, International Data Group, 26. februar 2016
11. TuxRadar: Interview with Linus Torvalds from Linux Format 163 Arkivert 19. januar 2014 hos Wayback Machine., 29. november 2015
12. Linus Thorvalds: The merge window being over, and things being calm made me think I should try upgrading to F21, Google+, 30. desember 2014
13. Red Hat, Inc.: Fedora Architectures, 6. august 2007
14. Fedora Spins
15. Red Hat, Inc.: Fedora Core 1 Release Notes Arkivert 30. desember 2015 hos Wayback Machine., 5. november 2003
16. Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86 Release Notes Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., 8. november 2004
17. Red Hat, Inc.: Fedora Core 3 x86_64 Release Notes Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., 8. november 2004
18. Red Hat, Inc.: Fedora 7 Release Notes Arkivert 21. mars 2016 hos Wayback Machine., 31. mai 2007

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Offisiell blogg
• (en) Fedora Linux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Fedora på Facebook
• Fedora på X (tidligere Twitter)
• (en) Fedora Project Wiki
• (en) Fedora Magazine
• (en) FedoraForum.org – Engelskspråklig brukerstøtteforum
• (en) Fedora (Linux) på DistroWatch