From Wikipedia, the free encyclopedia
Fedora (uttales /fɨˈdɔːrə/), før versjon 7 kalt Fedora Core,[lower-alpha 1][4] er et operativsystem og en Linuxdistribusjon. Den blir utviklet av brukernettverket Fedora Project og blir sponset av programvareselskapet Red Hat. Fedora Project har som målsetning å være ledende i utviklingen av fri og åpen programvare.[5][6][7]
Fedora (Linux) | |||
---|---|---|---|
Utvikler(e) | Fedora Project, Red Hat, IBM | ||
Utgitt | 2002[1] | ||
Nyeste versjon | 41 (stabil versjon; 29. oktober 2024)[2][3] | ||
Plattform | ARM, IBM POWER, MIPS, System/390, x86_64, RISC-V | ||
Bygger på | Red Hat Linux | ||
Skrivebordsmiljø | GNOME | ||
Oppdateringsmetode | RPM pakkebehandler, DNF | ||
Avledede systemer | BLAG Linux and GNU, Korora | ||
Lisens | Fri lisens, GNU General Public License | ||
Nettsted | https://fedoraproject.org | ||
Forgjenger | Red Hat Linux |
Fedora er etterfølgeren til Red Hat Linux.[lower-alpha 2] Operativsystemet er basert på Linuxkjernen og leveres sammen med en rekke generelle programvarepakker. Fedora benytter seg av pakkeformatet RPM Package Manager.[lower-alpha 3] Utviklingen foregår via såkalt upstreaming, som betyr at en forandring foretas i selve kildekoden, i stedet for å leveres som en patch. Dette sørger for at oppdateringene alltid er tilgjengelige for alle distribusjonene av programvaren.[8]
Fedora er den frie og åpne versjonen av det kommersielle operativsystemet Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som er selskapets offisielle operativsystem. Fedora oppdateres med nye versjoner hver sjette til tolvte måned. Brukerstøttens varighet for den enkelte versjon varierer mellom elleve og atten måneder. De som ønsker et mer stabilt system, kan heller velge RHEL. Det går to til tre år mellom versjonene, og hver versjon har ti til tretten års kundestøtte. Noe lignende gjelder Linux-distribusjonen Ubuntu; den oppdateres ofte, men lanseres også i egne versjoner med langtidsstøtte (Long Time Support eller LTS) for de som ønsker mer stabilitet.
Den 20. mai 2017 var Fedora den syvende mest utbredte Linuxdistribusjonen ifølge nettstedet DistroWatch, overgått av Linux Mint, Debian, Manjaro Linux, Ubuntu, OpenSUSE og Zorin OS.[9] Den 26. februar 2016 estimerte PC World at Fedora hadde 1.2 millioner brukere.[10] Blant brukerne var Linus Torvalds, skaperen av Linuxkjernen.[11][12]
Første versjon ble lansert den 6. november 2003.
Fedora finnes i utgaver for 64-biter X86-64, 32-biter ARMv7 og 64-biter ARM AArch64. Dette er såkalte primære datamaskinarkitekturer, og de offisielle plattformene til Red Hat.[13] Disse utgavene er ment for flertallet av brukerne, og nye versjoner blir ikke lansert før oppdagede funksjonelle feil i testutgavene er rettet.
I tillegg støttes følgende sekundære arkitekturer:
Distribusjoner for sekundære arkitekturer er ment for motiverte utviklingsteam. Kjente feil kan forekomme i lanseringer, ettersom det forutsettes at kompetente programmerere blant brukerne vil kunne rette dem.
Tidligere ble også følgende arkitekturer støttet:
Standard vindussystem er Wayland; tidligere ble XFree86 og vindussystemet X benyttet. De tre vindusbehandlerne Openbox, Ratpoison og Awesome er også tilgjengelige for Fedora.
Standard skrivebordsmiljø er GNOME, men det finnes også egne utgaver som benytter andre skrivebordsmiljøer:
Det er selskapet Red Hat som står bak distribusjonen Fedora Core. Opprinnelig het Red Hats distribusjon «Red Hat Linux». Sommeren 2002 lanserte de en ny kommersiell variant som heter «Red Hat Enterprise Linux». Dette var ingen stor suksess, blant annet fordi den kommersielle og frie (gratis) utgaven var for lik. Begge distribusjon ble utgitt av Red Hat. Sommeren 2004 bestemte de seg for å legge ned «Red Hat Linux» og lage en ny distribusjon som var mer åpen for påvirkning utenfra, og som hadde mye raskere oppdateringsfrekvens enn de tidligere distribusjonene. Det var en del og fram og tilbake om navn, samarbeidspartnere og hvordan man skulle «åpne opp» distribusjonen. Det endte med at man slo sammen gamle «Red Hat Linux» og Fedora Linux Project, som fikk navnet Fedora Project, som gir ut distribusjonen Fedora Core. I realiteten er imidlertid Fedora Core ganske lik «Red Hat Linux», da det meste av utvikling og avgjørelser fremdeles gjøres av Red Hat. Fedora Core danner også grunnlaget for «Red Hat Enterprise Linux», f.eks. er versjon 4 av «Red Hat Enterprise Linux» basert på «Fedora Core 3».
Første versjon ble lansert den 5. november 2003 under navnet Fedora Core.[15] Den bestod av operativsystemet og andre basisprogrammer som ble vedlikeholdt av programvareutviklere hos Red Hat.[15] Under lanseringen av tredje versjon den 8. november 2004[16][17] ble det også lansert en programpakke kalt Fedora Extras. Den bestod av fri programvare som ikke nødvendigvis var blitt utviklet av Red Hat.
Ved lanseringen av versjon 7 den 31. mai 2007, ble Fedora Core og Fedora Extras slått sammen til én programvarepakke med navnet Fedora.[18]
Som de fleste andre store Linux-distribusjoner, finnes Fedora i versjoner for 32-bit x86 og 64-bit x86 prosessorer.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Fedora kan lastes ned som en Live-CD eller en installasjons-DVD. Fedora er veldig enkel å installere og kan fint installeres på en separat partisjon ved siden av andre operativsystemer. En full installasjon med alle pakkene på CD-ene eller DVD-en kan bruke over 8 GB.
Linux-distribusjonen benytter seg av pakkesystemet DNF, (Dandified Yum) for å installere og oppdatere pakkene sine.
Fedora er et nybegynnervennlig Linux-operativsystem. For noen er det en ulempe at mye hjelp og bruksanvisninger bare finnes på engelsk.
Versjonene av Fedora har kort levetid. Dette er en ulempe for brukere som ønsker en «varig» distribusjon som vedlikeholdes med jevne mellomrom.
Den korte levetiden er også en fordel. Datamaskiner og deres tilbehør gjennomgår en stadig utvikling – nye prosessorer, nye minnetyper, nye skjermkort, og nye former for periferiutstyr. På grunn av sin korte levetid har versjonene av Fedora nyere programvare, og er bedre tilpasset nyere maskinvare enn distribusjoner som satser på stabilitet (f.eks Debian).
Utdypende artikkel: Versjoner av Fedora
Nedenfor vises et utvalg av populære systemverktøy og applikasjoner som har fulgt med ulike versjoner av Fedora.
Farge | Mening |
---|---|
Rød | Gammel versjon; ikke støttet lenger |
Gul | Gammel versjon; fortsatt støttet |
Grønn | Gjeldende versjon |
Blå | Fremtidig versjon |
Nr. | Systemd | GRUB | Bash | BIND | CUPS | DHCP | ALSA | e2fsprogs | Mesa | Python | Perl | OpenSSL |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | 0.93 | 2.05b | 9.2.2-P3 | 1.1.19 | 3.0pl2 | 1.34 | 2.2.3 | 5.8.1 | 0.9.7a | |||
2 | 0.94 | 2.05b | 9.2.3 | 1.1.20 | 3.0.1rc12 | 1.0.3a | 1.35 | 2.3.3 | 5.8.3 | 0.9.7a | ||
3 | 0.95 | 3.0 | 9.2.4 | 1.1.22 | 3.0.1 | 1.0.6 | 1.35 | 2.3.4 | 5.8.5 | 0.9.7a | ||
4 | 0.95 | 3.0 | 9.3.1 | 1.1.23 | 3.0.2 | 1.0.9rc4 | 1.37 | 2.4.1 | 5.8.6 | 0.9.7f | ||
5 | 0.97 | 3.1 | 9.3.2 | 1.1.23 | 3.0.3 | 1.0.11rc2 | 1.38 | 6.4.2 | 2.4.2 | 5.8.8 | 0.9.8a | |
6 | 0.97 | 3.1 | 9.3.2 | 1.2.4 | 3.0.4 | 1.0.12 | 1.39 | 6.5.1 | 2.4.3 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
7 | 0.97 | 3.2 | 9.4.0 | 1.2.10 | 3.0.5 | 1.0.14rc3 | 1.39 | 6.5.2 | 2.5 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
8 | 0.97 | 3.2 | 9.5.0a6 | 1.3.3 | 3.0.6 | 1.0.15 | 1.40.2 | 7.0.1 | 2.5.1 | 5.8.8 | 0.9.8b | |
9 | 0.97 | 3.2 | 9.5.0b2 | 1.3.7 | 4.0.0 | 1.0.16 | 1.40.8 | 7.1 | 2.5.1 | 5.10.0 | 0.9.8g | |
10 | 0.97 | 3.2 | 9.5.1b2 | 1.3.9 | 4.0.0 | 1.0.18 | 1.41.3 | 7.2 | 2.5.2 | 5.10.0 | 0.9.8g | |
11 | 0.97 | 4.0 | 9.6.1b1 | 1.4.0b2 | 4.1.0 | 1.0.20 | 1.41.4 | 7.5 | 2.6 | 5.10.0 | 0.9.8k | |
12 | 0.97 | 4.0 | 9.6.1-P1 | 1.4.1 | 4.1.0p1 | 1.0.21 | 1.41.9 | 7.6 | 2.6.2 | 5.10.0 | 1.0.0b3 | |
13 | 0.97 | 4.1 | 9.7.0-P1 | 1.4.3 | 4.1.1 | 1.0.23 | 1.41.10 | 7.8.1 | 2.6.4 | 5.10.1 | 1.0.0 | |
14 | 10 | 0.97 | 4.1 | 9.7.2-P2 | 1.4.4 | 4.2.0 | 1.0.23 | 1.41.12 | 7.9 | 2.7 | 5.12.2 | 1.0.0a |
15 | 26 | 0.97 | 4.2 | 9.8.0-P1 | 1.4.6 | 4.2.1-P1 | 1.0.24 | 1.41.14 | 7.11 | 2.7.1 | 5.12.3 | 1.0.0d |
16 | 36 | 1.99 | 4.2 | 9.8.1 | 1.5.0 | 4.2.3 | 1.0.24 | 1.41.14 | 7.11 | 2.7.2 | 5.14.1 | 1.0.0e |
17 | 44 | 2.0b4 | 4.2 | 9.9.0 | 1.5.2 | 4.2.4rc1 | 1.0.25 | 1.42 | 8.0.2 | 2.7.3 | 5.14.2 | 1.0.0i |
18 | 195 | 2.00 | 4.2 | 9.9.2-P1 | 1.5.4 | 4.2.4-P2 | 1.0.26 | 1.42.5 | 9.0.1 | 2.7.3 | 5.16.2 | 1.0.1c |
19 | 204 | 2.00 | 4.2 | 9.9.3-15.P2 | 1.6.2 | 4.2.5 | 1.0.27.1 | 1.42.7 | 9.2 | 2.7.5 | 5.16.3 | 1.0.1e |
20 | 208 | 2.00 | 4.2 | 9.9.4-18.P2 | 1.7.0 | 4.2.5 | 1.0.27.2 | 1.42.8 | 9.2.3 | 2.7.5 | 5.18.1 | 1.0.1e |
21 | 216 | 2.02beta | 4.3 | 9.9.6 | 1.7.5 | 4.3.1 | 1.0.28 | 1.42.11 | 10.3.3 | 2.7.8 | 5.18.4 | 1.0.1j |
22 | 219 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.2-5.P4 | 2.0.2beta | 4.3.2 | 1.0.29 | 1.42.12 | 10.5.4 | 2.7.9 | 5.20.2 | 1.0.1k |
23 | 222 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.3 | 2.1.2 | 4.3.3 | 1.0.29 | 1.42.13 | 11.0.3 | 3.4.3 | 5.22.0 | 1.0.2 |
24 | 229 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.4-P1 | 2.1.3 | 4.3.4 | 1.1.1 | 1.42.13 | 11.2.1 | 3.5.1 | 5.22.2 | 1.0.2h |
25 | 231 | 2.02beta | 4.3 | 9.10.4-P3 | 2.2.0 | 4.3.5 | 1.1.1 | 1.42.13 | 12.0.3 | 3.5.2 | 5.24.0 | 1.0.2j |
26 | 233 | 2.02 | 4.4 | 9.11.1 | 2.2.2 | 4.3.5 | 1.1.4.1 | 1.43.4 | 17.1.3 | 3.6.1 2.7.13 1) |
5.24.1 | 1.1.0f |
27 | 234 | 2.02 | 4.4.12 | 9.11.1 | 2.2.4 | 4.3.6 | 1.1.4.1 | 1.43.5 | 17.2.2 | 3.6.3 2.7.13 1) |
5.26.1 | 1.1.0f |
28 | 238 | 2.02 | 4.4.18 | 9.11.3 | 2.2.6 | 4.3.6 | 1.1.6 | 1.43.8 | 18.0.1 | 3.6.5 2.7.14 1) |
5.26.1 | 1.1.0h |
29 | 239 | 2.02 | 4.4.18 | 9.11.4 | 2.2.8 | 4.3.6 | 1.1.6 | 1.44.3 | 18.2.2 | 3.7.1 | 5.28.0 | 1.1.1 |
30 | 241 | 2.02 | 5.0 | 9.14.1 | 2.2.11 | 4.3.6 | 1.1.8 | 1.44.6 | 19.0.2 | 3.7.3 | 5.28.1 | 1.1.1b |
31 | 243 | 2.02 | 5.0 | 9.15.5 | 2.2.12 | 4.4.1 | 1.1.9 | 1.45.3 | 19.2.0 | 3.7.4 | 5.30.0 | 1.1.1d |
32 | 245 | 2.04 | 5.0 | 9.16.2 | 2.3.1 | 4.4.2 | 1.2.2 | 1.45.3 | 20.0.4 | 3.8.2 | 5.30.2 | 1.1.1d |
33 | 246 | 2.04 | 5.0 | 9.11.23 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.4 | 1.45.6 | 20.2.0 | 3.9.0 | 5.32.0 | 1.1.1g |
34 | 248 | 2.06rc1 | 5.1 | 9.16.21 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.4 | 1.45.6 | 21.0.2 | 3.9.2 | 5.32.1 | 1.1.1k |
35 | 249 | 2.06 | 5.1.8 | 9.16.22 | 2.3.3 | 4.4.2 | 1.2.5.4 | 1.46.3 | 21.2.3 | 3.10.0 | 5.34.0 | 1.1.1l |
36 | 250 | 2.06 | 5.1.16 | 9.16.28 | 2.3.3 | 4.4.3 | 1.2.6.1 | 1.46.5 | 22.0.3 | 3.10.4 | 5.34.1 | 3.0.2f |
37 | 251 | 2.06 | 5.1.16 | 9.18.0 | 2.4.2 | 4.4.3-P1 | 1.2.7.2 | 1.46.5 | 22.2.2 | 3.11.0 | 5.36.0 | 3.0.7 |
38 | 253 | 2.06 | 5.2.15 | 9.18.13 | 2.4.2 | 4.4.3-P1 | 1.2.7.2 | 1.46.5 | 23.0.1 | 3.11.3 | 5.36.0 | 3.0.8 |
39 | 254 | 2.06 | 5.2.15 | 9.18.19 | 2.4.7 | 4.4.3-P1 | 1.2.10 | 1.47.0 | 23.2.1 | 3.12.0 | 5.38.0 | 3.1.1 |
40 | 255 | 2.06 | 5.2.26 | 9.19.24 | 2.4.7 | 4.4.3-P1 | 1.2.11 | 1.47.0 | 24.0.5 | 3.12.3 | 5.38.2 | 3.2.1 |
41 | 256 | 2.12 | 5.2.37 | 9.20.3 | 2.4.11 | 4.4.3-P1 | 1.2.12 | 1.47.1 | 24.2.4 | 3.13.0 | 5.40.0 | 3.2.2 |
42 |
Nr. | FreeType | GIMP | Httpd | Openbox | Ratpoison | PHP | Postfix | Vim | VLC | X.Org Server | NetworkManager |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | 2.1.4 | 1.2.5 | 2.0.47 | 3.1.1 | 1.2.0 | 4.3.3 | 2.0.11 | 6.2 | 0.7.0 | ||
2 | 2.1.7 | 2.0.1 | 2.0.49 | 3.1.1 | 1.2.0 | 4.3.4 | 2.0.18 | 6.2 | 0.7.1 | ||
3 | 2.1.9 | 2.0.5 | 2.0.52 | 3.2 | 1.3.0 | 4.3.9 | 2.1.5 | 6.3 | 0.8.1 | ||
4 | 2.1.9 | 2.2.7 | 2.0.54 | 3.3.1 | 1.4.0b4 | 5.0.4 | 2.2.2 | 6.3 | 0.8.5 | ||
5 | 2.1.10 | 2.2.10 | 2.2.0 | 3.3.1 | 1.4.0b4 | 5.1.2 | 2.2.8 | 6.4 | 0.8.5 | 1.0.1 | |
6 | 2.2.1 | 2.2.13 | 2.2.3 | 3.3.1 | 1.4.0 | 5.1.6 | 2.3.3 | 7.0 | 0.8.6.1 | 1.1.1 | |
7 | 2.3.4 | 2.2.14 | 2.2.4 | 3.4.4 | 1.4.1 | 5.2.2 | 2.3.6 | 7.0 | 0.8.6c | 1.3.0.0 | |
8 | 2.3.5 | 2.4.0rc3 | 2.2.6 | 3.4.4 | 1.4.2 | 5.2.4 | 2.4.5 | 7.1 | 0.8.6e | 1.3.0.0 | 0.6.5 |
9 | 2.3.5 | 2.4.5 | 2.2.8 | 3.4.6.1 | 1.4.3 | 5.2.5 | 2.5.1 | 7.1 | 0.9.5.1 | 1.4.99.901 | 0.6.6 |
10 | 2.3.7 | 2.6.2 | 2.2.10 | 3.4.7.2 | 1.4.3 | 5.2.6 | 2.5.5 | 7.2 | 0.9.6 | 1.5.3 | 0.7.0 |
11 | 2.3.9 | 2.6.6 | 2.2.11 | 3.4.7.2 | 1.4.5 | 5.2.9 | 2.5.6 | 7.2 | 1.0.0.0.0.11 | 1.6.1.901 | 0.7.1 |
12 | 2.3.9 | 2.6.7 | 2.2.13 | 3.4.7.2 | 1.4.5 | 5.3.0 | 2.6.5 | 7.2 | 1.0.2 | 1.7.1 | 0.7.996 |
13 | 2.3.11 | 2.6.8 | 2.2.15 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.1 | 2.7.0 | 7.2 | 1.0.6 | 1.8.0 | 0.8.1 |
14 | 2.4.2 | 2.6.11 | 2.2.16 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.3 | 2.7.6 | 7.2 | 1.1.9 | 1.9.0 | 0.8.1 |
15 | 2.4.4 | 2.6.11 | 2.2.17 | 3.4.11.2 | 1.4.5 | 5.3.6 | 2.8.7 | 7.3 | 1.1.13.3 | 1.10.1 | 0.8.999 |
16 | 2.4.6 | 2.6.11 | 2.2.21 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.3.8 | 2.8.7 | 7.3 | 2.0.0 | 1.11.1 | 0.9.1.90 |
17 | 2.4.8 | 2.8.0rc1 | 2.2.22 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.4.1 | 2.9.6.2 | 7.3 | 2.0.4.5 | 1.12.0 | 0.9.4 |
18 | 2.4.10 | 2.8.2 | 2.4.3 | 3.5.0 | 1.4.5 | 5.4.9 | 2.9.6.3 | 7.3 | 2.0.5.1 | 1.13.0 | 0.9.7 |
19 | 2.4.11 | 2.8.4 | 2.4.4 | 3.5.0 | 1.4.6 | 5.5.0 | 2.10.3.1 | 7.3 | 2.0.10.1 | 1.14.1 | 0.9.8.2 |
20 | 2.5.0 | 2.8.8 | 2.4.6 | 3.5.2 | 1.4.6 | 5.5.6 | 2.10.5 | 7.4 | 2.1.2.1 | 1.14.4 | 0.9.9.0 |
21 | 2.5.3 | 2.8.14 | 2.4.10 | 3.5.2 | 1.4.8 | 5.6.2 | 2.11.3 | 7.4 | 2.1.4.5 | 1.16.1 | 0.9.10.0 |
22 | 2.5.5 | 2.8.14 | 2.4.12 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.9 | 3.0.2 | 7.4 | 2.2.1.6 | 1.17.1 | 1.0.2 |
23 | 2.6.0 | 2.8.14 | 2.4.16 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.15 | 3.0.4 | 7.4 | 2.2.2.0.1 | 1.18.0 | 1.0.6 |
24 | 2.6.3 | 2.8.16 | 2.4.18 | 3.6.1 | 1.4.8 | 5.6.19 | 3.0.4 | 7.4 | 2.2.4 | 1.18.3 | 1.2.2 |
25 | 2.6.5 | 2.8.18 | 2.4.23 | 3.6.1 | 1.4.8 | 7.0.13 | 3.1.3 | 7.4 | 2.2.4 | 1.19.0 | 1.4.2 |
26 | 2.7.1 | 2.8.22 | 2.4.25 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.1.6 | 3.2.2 | 8.0 | 2.2.6 | 1.19.3 | 1.8.0 |
27 | 2.8.0 | 2.8.22 | 2.4.28 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.1.11 | 3.2.4 | 8.0 | 2.2.6 | 1.19.5 | 1.8.0 |
28 | 2.8.0 | 2.10.0 | 2.4.33 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.2.5 | 3.3.1 | 8.0 | 3.0.2 | 1.19.6 | 1.10.4 |
29 | 2.9.1 | 2.10.6 | 2.4.34 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.0rc4 | 3.3.1 | 8.1 | 3.0.4 | 1.20.1 | 1.14 |
30 | 2.9.1 | 2.10.10 | 2.4.39 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.5rc1 | 3.4.4 | 8.1 | 3.0.6 | 1.20.4 | 1.16.0 |
31 | 2.10.0 | 2.10.14 | 2.4.41 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.3.11 | 3.4.7 | 8.1 | 3.0.8 | 1.20.5 | 1.16.0 |
32 | 2.10.1 | 2.10.18 | 2.4.43 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.4.5 | 3.5.1 | 8.2 | 3.0.10 | 1.20.8 | 1.22.6 |
33 | 2.10.2 | 2.10.22 | 2.4.46 | 3.6.1 | 1.4.9 | 7.4.11 | 3.5.7 | 8.2 | 3.0.11.1 | 1.20.9 | 1.22.6 |
34 | 2.10.4 | 2.10.24 | 2.4.46 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.0.5rc1 | 3.5.10 | 8.2 | 3.0.12.1 | 1.20.11 | 1.30.4 |
35 | 2.11.0 | 2.10.28 | 2.4.51 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.0.11 | 3.6.2 | 8.2 | 3.0.16 | 1.20.11 | 1.32.12 |
36 | 2.11.1 | 2.10.30 | 2.4.53 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.1.5 | 3.7.2 | 8.2 | 3.0.17.4 | 1.20.14 | 1.36.0 |
37 | 2.12.1 | 2.10.32 | 2.4.54 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.1.12 | 3.7.3 | 9.0 | 3.0.17.4 | 1.20.14 | 1.40.2 |
38 | 2.13.0 | 2.10.34 | 2.4.56 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.2.5 | 3.8.0 | 9.0 | 3.0.18 | 1.20.14 | 1.42.4 |
39 | 2.13.1 | 2.10.36 | 2.4.57 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.2.12 | 3.8.3 | 9.0 | 3.0.20 | 1.20.14 | 1.44.2 |
40 | 2.13.2 | 2.10.36 | 2.4.58 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.3.6 | 3.8.6 | 9.1 | 3.0.20 | 1.20.14 | 1.46.0 |
41 | 2.13.3 | 2.99.19 | 2.4.62 | 3.6.1 | 1.4.9 | 8.3.13 | 3.9.0 | 9.1 | 3.0.21 | 1.20.14 | 1.50.0 |
42 |
Nr. | OpenSSH | OpenJDK | Samba | postgreSQL | MySQL | MariaDB | Thunderbird | Firefox | Openoffice.org | LibreOffice |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | 3.6.1p2 | 3.0.0 | 7.3.4 | 3.23.58 | 1.1.0 2) | |||||
2 | 3.6.1p2 | 3.0.3 | 7.4.2 | 3.23.58 | 1.1.1 2) 3) | |||||
3 | 3.9p1 | 3.0.8p1 | 7.4.6 | 3.23.58 | 0.8 | 0.10.1 | 1.1.2 2) 3) | |||
4 | 4.0p1 | 3.0.14a | 8.0.3 | 4.1.11 | 1.0.2 | 1.0.4 | 1.9.104 | |||
5 | 4.3p2 | 3.0.21b | 8.1.3 | 5.0.18 | 1.5 | 1.5.0.1 | 2.0.2 | |||
6 | 4.3p2 | 3.0.23c | 8.1.4 | 5.0.22 | 1.5.0.7 | 1.5.0.7 | 2.0.4 | |||
7 | 4.5p1 | 3.0.25 | 8.2.3 | 5.0.37 | 2.0.0.9 | 2.0.0.3 | 2.2.0 | |||
8 | 4.7p1 | 3.0.26a | 8.2.5 | 5.0.45 | 2.0.0.11 | 2.0.0.8 | 2.3.0 | |||
9 | 5.0p1 | 6b09 | 3.2.0pre3 | 8.3.1 | 5.0.51a | 2.0.0.14 | 3.0b5 | 2.4.0 | ||
10 | 5.1p1 | 6b12 | 3.2.4 | 8.3.4 | 5.0.67 | 2.0.0.17 | 3.0.4 | 3.0.0 | ||
11 | 5.2p1 | 6b14 | 3.3.2 | 8.3.7 | 5.1.32 | 3.0b2 | 3.54 | 3.1.0 | ||
12 | 5.2p1 | 6b16 | 3.4.2 | 8.4.1 | 5.1.39 | 3.0b4 | 3.5.4 | 3.1.1 | ||
13 | 5.4p1 | 6b17 | 3.5.2 | 8.4.3 | 5.1.45 | 3.0.4 | 3.6.3 | 3.2.0 | ||
14 | 5.5p1 | 1.6.0 | 3.5.5 | 8.4.5 | 5.1.51 | 3.1.4 | 3.6.10 | 3.3.0 | ||
15 | 5.6p1 | 1.6.0 | 3.5.8 | 9.0.4 | 5.5.10 | 3.1.10 | 4.0.1 | 3.3.2 | ||
16 | 5.8p2 | 1.6.0 | 3.6.0 | 9.1.1 | 5.5.14 | 7.0.1 | 7.0.1 | 3.4.3 | ||
17 | 5.9p1 | 1.7.0 | 3.6.5 | 9.1.3 | 5.5.23 | 12.0.1 | 12.0 | 3.5.2 3) | ||
18 | 6.1p1 | 1.7.0 | 4.0.0 | 9.2.1 | 5.5.28 | 17.0.1 | 17.0.1 | 3.6.3 3) 4) | ||
19 | 6.2p2 | 1.7.0 | 4.0.6 | 9.2.4 | 5.5.31 | 17.0.6 | 21.0 | 4.1.0b2 3) 4) | ||
20 | 6.3p1 | 1.7.0 | 4.1.1 | 9.3.1 | 5.5.33a | 24.1.0 | 25.0 | 4.1.3 3) 4) | ||
21 | 6.6.1p1 | 8u25 | 4.1.12 | 9.3.5 | 10.0.14 | 31.7.0 | 33.1 | 4.3.2 | ||
22 | 6.8p1 | 8u45 | 4.2.1 | 9.4.2 | 10.0.20 | 38.1.0 | 38.0.1 | 4.4.3 | ||
23 | 7.1p1 | 8u60 | 4.3.1 | 9.4.5 | 10.1.8 | 38.3.0 | 41.0.1 | 5.0.2 | ||
24 | 7.1p2 | 8u91 | 4.4.3 | 9.5.3 | 10.1.14 | 38.6.0 | 47.0 | 5.1.3 | ||
25 | 7.3p1 | 8u111 | 4.5.0 | 9.6.1 | 10.1.19 | 45.4.0 | 49.0 | 5.2.3 | ||
26 | 7.5p1 | 8u131 | 4.6.5 | 9.6.3 | 10.2.6 | 52.2.1 | 54.0 | 5.3.4 | ||
27 | 7.5p1 | 8u144 | 4.7.0 | 10.1.0 | 10.2.9 | 52.4.0 | 57.0 | 5.4.3 | ||
28 | 7.7.p1 | 8u162 | 4.7.0 | 10.3 | 10.2.14 | 52.7.0 | 59.0.3 | 6.0.3 | ||
29 | 7.8p1 | 11.0 | 4.9.1 | 11.0 | 10.3.10 | 60.2.1 | 62.0.3 | 6.1.1 | ||
30 | 7.9p1 | 8u201 | 4.10.2 | 11.2 | 10.3.12 | 60.6.1 | 66.0.2 | 6.2.2 | ||
31 | 8.0p1 | 8u222 | 4.11.0 | 11.5 | 10.3.17 | 68.1.0 | 69.0.1 | 6.3.2 | ||
32 | 8.2p1 | 8u242 | 4.12.1 | 12.2 | 10.4.12 | 68.7.0 | 75.0 | 6.4.2 | ||
33 | 8.4p1 | 11.0.9 | 4.13.0 | 12.4 | 10.4.14 | 78.3.3 | 81.0.1 | 7.0.2 | ||
34 | 8.5p1 | 11.0.10.0.9 | 4.14.2 | 13.2 | 10.6.0 | 78.8.1 | 87.0 | 7.1.2 | ||
35 | 8.7p1 | 11.0.12.0.7 | 4.15.0 | 14.0 | 10.6.4 | 91.2.1 | 93.0 | 7.2.2 | ||
36 | 9.0p1 | 18.0.1 | 4.16.0 | 14.2 | 10.7.3 | 91.9.0 | 100.0 | 7.3.3 | ||
37 | 9.0p1 | 19.0.1 | 4.17.2 | 15.1 | 10.9.4 | 102.4.2 | 106.05 | 7.4.2 | ||
38 | 9.3p1 | 20.0.0 | 4.18.1 | 15.2 | 10.11.2 | 112.10.0 | 112.0.1 | 7.5.2 | ||
39 | 9.5p1 | 21.0.1 | 4.19.0 | 16.0 | 11.0.3 | 115.4.1 | 119.0 | 7.6.2 | ||
40 | 9.6p1 | 21.0.2.0.13 | 4.20.0 | 16.1 | 11.2.3 | 115.8.0 | 124.0.1 | 24.2.2 | ||
41 | 9.8p1 | 21.0.4.0.7 | 4.21.1 | 17.0 | 11.4.3 | 132.0 | 131.0.2 | 24.8.2 | ||
42 |
1) Disse versjonene hadde to versjoner av programmeringsspråket Python
2) I disse versjonene fulgte KOffice med for skrivebordsmiljøet KDE.
3) I disse versjonene fulgte GOffice med.
4) I disse versjonene fulgte Calligra Suite med for skrivebordsmiljøet KDE.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.