Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (fransk: Fédération internationale de ski et de snowboard – FIS) er det øverste internasjonale organet som organiserer ski- og snøbrettsport.
Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 2. februar 1924[1] (Chamonix) | ||
Hovedkontor | Oberhofen am Thunersee | ||
President | Johan Eliasch (2021)[2] | ||
Medlemskap | Global Association of International Sports Federations Association of International Olympic Winter Sports Federations | ||
Antall medlemmer | 132 nasjonale skiforbund | ||
Nettsted | www.fis-ski.com (en) | ||
Erstatter | Den internasjonale skikommisjonen | ||
Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet 46°43′46″N 7°40′22″Ø |
FIS arrangerer verdensmesterskap og verdenscuper i forskjellige disipliner: Verdenscup i langrenn, skihopping, kombinert, alpint, telemarkskjøring, snøbrett, gresski og freestyle. FIS arrangerer også cuper på nivået under verdenscup, blant disse er skandinavisk cup i langrenn, kontinentalcupen i skihopping og europacupen i alpint.
Forbundet har sin historie tilbake til etableringen av Commission Internationale de Ski (CIS) som ble etablert i Kristiania i 1910.[3][4] FIS ble i 1924 grunnlagt som en direkte etterfølger og erstatter til CIS.[5]
Historie
Førløperen til FIS som internasjonalt skiforbund ble etablert 18. februar 1910, da 22 representanter fra ti land stiftet Commission Internationale de Ski (CIS) i Kristiania (Oslo). Under CIS' 8. kongress, som ble avholdt 2. februar 1924 mens Vinter-OL 1924 i Chamonix pågikk (opprinnelig som Semaine Internationale des Sports d'Hiver – «Internasjonal vintersportsuke»), besluttet 36 delegater fra 14 nasjoner (Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Italia, Jugoslavia, Polen, Romania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkoslovakia, USA, Ungarn og Østerrike) å stifte Fédération internationale de ski (FIS), som umiddelbart erstattet CIS.[3][4][5]
FIS ble i utgangspunktet stiftet som et internasjonalt forbund for nordiske grener, men i 1930 ble det vedtatt å også inkludere alpine grener. Skiflyging ble anerkjent som egen skidisiplin i 1938, men regelverket kom ikke på plass før etter annen verdenskrig.
26. mai 2022, under den 53. FIS-kongressen, ble det besluttet å innlemme snøbrett i forbundets offisielle navn, som dermed ble endret til Fédération internationale de ski et de snowboard, og at forbundet skulle beholde forkortelsen FIS. Kongressen besluttet også at FIS skulle overta organisasjonsansvaret for paraskisportene alpint, langrenn og snøbrett, som tidligere ble organisert av Den internasjonale paralympiske komité (IPC).[6][7]
Presidenter
Nr. | Tidsperiode | Navn | Nasjonalitet |
---|---|---|---|
1 | 1924–1934 | Ivar Holmquist | Sverige |
2 | 1934–1951 | Nikolai Ramm Østgaard | Norge |
3 | 1951–1998 | Marc Hodler | Sveits |
4 | 1998–2021 | Gian-Franco Kasper | Sveits |
5 | 2021– | Johan Eliasch | Sverige[8] |
FIS-kongresser
- 1910 – Kristiania (I)[9][10]
- 1911 – Stockholm (II)
- 1912 – München (III)
- 1913 – Bern/Interlaken (IV)
- 1914 – Kristiania (V)
- 1922 – Stockholm (VI)
- 1923 – Praha (VII)
- 1924 – Chamonix (VIII)
- 1926 – Lahtis (IX)
- 1928 – St. Moritz (X)
- 1930 – Oslo (XI)
- 1932 – Paris (XII)
- 1934 – Sollefteå (XIII)
- 1936 – Garmisch-Partenkirchen (XIV)
- 1938 – Helsingfors (XV)
- 1946 – Pau (XVI)
- 1949 – Oslo (XVII)
- 1951 – Venezia (XVIII)
- 1953 – Igls (XIX)
- 1955 – Montreux (XX)
- 1957 – Dubrovnik (XXI)
- 1959 – Stockholm (XXII)
- 1961 – Madrid (XXIII)
- 1963 – Athen (XXIV)
- 1965 – Mamaia (XXV)
- 1967 – Beirut (XVI)
- 1968 – Barcelona (XVII)
- 1971 – Opatija (XVIII)
- 1973 – Nicosia (XIX)
- 1975 – San Francisco (XXX)
- 1977 – Bariloche (XXXI)
- 1979 – Nice (XXXII)
- 1981 – Puerto de la Cruz (XXXIII)
- 1983 – Sydney (XXXIV)
- 1985 – Vancouver (XXXV)
- 1988 – Istanbul (XXXVI)
- 1990 – Montreux (XXXVII)
- 1992 – Budapest (XXXVIII)
- 1994 – Rio de Janeiro (XXXIX)
- 1996 – Christchurch (XL)
- 1998 – Praha (XLI)
- 2000 – Melbourne (XLII)
- 2002 – Portorož (XLIII)
- 2004 – Miami (XLIV)
- 2006 – Vilamoura (XLV)
- 2008 – Cape Town (XLVI)
- 2010 – Antalya (XLVII)
- 2012 – Kangwonland (XLVIII)
- 2014 – Barcelona (XLIX)
- 2016 – Cancún (L)
- 2018 – Costa Navarino (LI)
- 2021 – Online (LII)
- 2022 – Milano (LIII)
Skidisipliner
Forbundet arrangerer blant annet verdenscuper og verdensmesterskap i følgende skidisipliner:
Disipliner | Verdensmesterskap |
---|---|
Alpin kombinasjon | Verdensmesterskapet i alpint |
Utfor | |
Super-G | |
Storslalåm | |
Slalåm | |
Parallell |
Disipliner | Verdensmesterskap |
---|---|
Langrenn | Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener |
Skihopping | |
Kombinert | |
Skiflyging | Verdensmesterskapet i skiflyging |
Disipliner | Verdensmesterskap |
---|---|
Kulekjøring | Verdensmesterskapet i freestyle |
Hopp | |
Skicross | |
Halfpipe | |
Big air | |
Skiballet/Acro Ski | (utgått disiplin hos FIS) |
Disipliner | Verdensmesterskap |
---|---|
Parallellstorslalåm | Verdensmesterskapet i snøbrett |
Parallellslalåm | |
Big air | |
Slopestyle | |
Boardercross | |
Halfpipe |
Disipliner | Verdensmesterskap |
---|---|
Para-alpint | Para-VM i snøsport |
Paralangrenn | |
Para-snøbrett |
Disipliner | Verdensmesterskap |
---|---|
Gresski | Sprintslalåm, storslalåm, superkombinasjon, super-G, parallellslalåm – Verdenscup (s) |
Speedskiing | Verdensmesterskapet i speedskiing |
Telemarkskjøring | Verdensmesterskapet i telemarkskjøring |
Masters | World Criterium Masters (amatør, senior) |
Rulleski | (amatør, senior) |
Medlemsnasjoner
FIS hevder at de består av totalt 140 fullverdige og assosierte medlemsnasjoner,[5] men på forbundets eget nettsted listes det 136 medlemsnasjoner.[11]
(a) – Assosiert medlemsnasjon, (s) – Suspendert medlemsnasjon
- Afghanistan (a)
- Albania
- Algerie
- Amerikansk Samoa (a)
- Andorra
- Argentina
- Armenia
- Australia
- Aserbajdsjan (a)
- Bahamas (a)
- Barbados (a)
- Belarus
- Belgia
- Bermuda (a)
- Bolivia
- Bosnia-Hercegovina
- Brasil
- Bulgaria
- Canada
- Caymanøyene (a)
- Chile
- Colombia (a)
- Costa Rica (a)
- Danmark
- Dominica (a)
- Den dominikanske republikk (a)
- Ecuador (a)
- Egypt (a)
- El Salvador (a)
- Eritrea (a)
- Estland
- Eswatini (a)
- Etiopia (a)
- Fiji (a)
- Filippinene (a)
- Finland
- De forente arabiske emirater
- Frankrike
- Georgia
- Ghana (a)
- Grenada (s)
- Guatemala (a)
- Guyana (a)
- Haiti (a)
- Hellas
- Honduras (a)
- Hongkong
- Island
- India
- Iran
- Irland
- Israel
- Italia
- Jamaica (a)
- Japan
- De amerikanske Jomfruøyer (a)
- De britiske Jomfruøyer (a)
- Jordan (a)
- Kamerun (a)
- Kapp Verde (a)
- Kasakhstan
- Kenya (a)
- Kina
- Kirgisistan
- Kosovo
- Kuwait (a)
- Kroatia
- Kypros
- Latvia
- Libanon
- Lesotho (a)
- Liechtenstein
- Litauen
- Luxembourg
- Madagaskar (a)
- Malaysia (a)
- Malta (a)
- Nord-Makedonia
- Marokko
- Mexico
- Moldova (a)
- Monaco
- Mongolia
- Montenegro
- Nederland
- Nepal
- New Zealand
- Nigeria (a)
- Nord-Korea
- Norge
- Pakistan
- Palestina (a)
- Panama (a)
- Paraguay (a)
- Peru (a)
- Polen
- Portugal
- Puerto Rico (a)
- Romania
- Russland
- San Marino
- Saudi-Arabia (a)
- Senegal (a)
- Serbia
- Singapore (a)
- Slovakia
- Slovenia
- Spania
- Sri Lanka (a)
- Storbritannia
- Sudan (a)
- Sveits
- Sverige
- Sør-Afrika
- Sør-Korea
- Tanzania (a)
- Tadsjikistan (a)
- Kinesisk Taipei
- Thailand
- Togo (a)
- Tonga (a)
- Trinidad og Tobago (a)
- Tsjekkia
- Tyrkia
- Tyskland
- Uganda (a)
- Ukraina
- Ungarn
- Uruguay (a)
- USA
- Usbekistan
- Vanuatu (a)
- Venezuela (a)
- Zimbabwe (a)
- Østerrike
- Øst-Timor (a)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.