Den hellige gral
magisk beger / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den hellige gral er ifølge en myte som dukket opp i Vest-Europa på 1100-tallet, den skålen som sagnskikkelsen Josef fra Arimatea samlet Kristi blodsdråper i ved korsfestelsen, eller den skålen som ble brukt under nattverden med disiplene.[1] Jesu blod skal ha gitt gralen mirakuløse egenskaper. Josef fra Arimatea tok angivelig gralen med seg Britannia, hvor han grunnla en orden av gral-voktere. Søken etter gralen er et tilbakevendende tema i Arthurlegenden og andre middelalderromanser. At legenden ble så viktig nettopp på de britiske øyer, kan skyldes sammenblanding med en keltisk legende om et kokekar med magiske evner, jfr Gundestrupkjelen som ble funnet i Danmark. Ifølge andre sagn skal gralen stamme fra dronningen av Saba som ga den til kong Salomo. Siden skulle Nikodemus ha fått tak i den og gitt den til Kristus.
Selve ordet gral kommer fra latin gradalis, som er navnet på en skål med flere trinn, som ble brukt når man serverte flere småretter på en gang.[2][3] Det er blitt hevdet at ordet «gral» er en sammentrekning av sang real (= kongelig blod) som ble misoppfattet som san graal (= hellig kar), men på middelalderfransk het «blod» ikke sang, men sanc, uttalt med k-lyd.[4]
Senere er gralen først og fremst identifisert som kalken fra den siste nattverd. I katedralen i Valencia finnes en svært gammel kalk som forbindes med legenden. En annen kalk som befant seg i Genova, ble tidligere hevdet å være gralen, men da den ble skadet i en ulykke under transport fra Paris etter Napoleons fall, viste det seg at «smaragden» på denne kalken var av glass, og den blir etter dette sjelden nevnt som den ekte gralen.
De tidligste gral-beretningene var sentrert rundt Parsifal og ble etter hvert flettet inn i eldre versjoner av Arthurlegenden. Gral-romansene hadde sitt opphav i Frankrike, og ble oversatt til flere språk. Det er i de franske versjonene at man finner de aller fleste elementer som inngår i legenden.