Bretagne
region i Frankrike From Wikipedia, the free encyclopedia
Bretagne er en region i det nordvestlige Frankrike, og omfatter departementene Côtes-d'Armor, Finistère, Ille-et-Vilaine og Morbihan. Bretagne utgjør i alt 27 208 km² og har (2010) om lag 3,2 millioner innbyggere.[2] Hovedby er Rennes. Landskapet har et mildt klima.
- Se også: Bretagnes historie
| Bretagne | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Frankrike | ||||
| Status | Region | ||||
| Grunnlagt | 4. juni 1960 | ||||
| Oppkalt etter | Bretagne | ||||
| Adm. senter | Rennes | ||||
| Areal | 27 208 km² | ||||
| Befolkning | 3 394 567[1] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 124,76 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
 Bretagne 48°N 3°V | |||||
Området het opprinnelig Armorica, av keltisk ar (= på) og môr (= hav),[3] for øvrig samme konstruksjon som navnet Pommern. På 400-tallet kom mange briter til området på flukt fra invaderende og bosettende anglere og saksere fra nordlige Europa. Etter hvert bodde så mange briter i regionen at den fikk navnet Bretagne etter dem.
Religionen har og har hatt stor innflytelse på bretonerne. Bretagne er også et historisk landskap, se Bretagne (historisk region), der det keltiske språket bretonsk brukes av 260 000 personer (1999). Mange av disse lever av fiske og sommerturisme.
Regionen ble kalt «Lillebritannia» da folk fra Storbritannia kom og bosatte seg der. Det var ikke før den franske revolusjon at Bretagne ble en del av det franske riket.
Bretagne ligger på en stor halvøy nordvest i Frankrike. I nord ligger Den engelske kanal og i sør ligger Biscayabukta. Regionen har grense mot Normandie i øst og Pays de la Loire i sørøst. De største byene er Rennes, Brest, Quimper, Lorient, Vannes, Saint-Malo og Saint-Brieuc.
Bretagne utgjør 80 prosent av det tidlige hertugdømmet og provinsen Bretagne. De gjenværende 20 prosent er departementet Loire-Atlantique som ligger innenfor regionen Pays de la Loire med hovedstaden Nantes som også var den historiske hovedstaden av hertugdømmet Bretagne.
En grunn til at Bretagne ble delt mellom de to moderne regionene var for å unngå rivalisering mellom byene Rennes og Nantes. Selv om Nantes hadde vært hovedstaden under hertugdømmet fram til 1500-tallet var Rennes setet for høyesterett i Bretagne mellom 1560 og 1789. Rennes hadde også vært den administrative hovedstaden av Bretagnes intendant mellom 1689 og 1789. Disse var de mest betydningsfulle administrative enheter i kongedømmet Frankrike på 1600- og 1700-tallet.
De provinsielle statene Bretagne som opprinnelige møttes hvert andre år i ulike byer i Bretagne. De møttes kun i Rennes i tiden mellom 1728 og 1789, skjønt med unntakene i 1730, 1758, og 1760. Til tross for dette forble «Chambre des comptes» i Nantes fram til 1789. Merk at Vannes (Gwened på bretonsk) pleide å være den fremste administrative hovedstaden i hertugdømmet fra 1381 og fram til slutten av 1400-tallet og holdt setet til «Chambre des comptes» fram til årene 1491/1499, og var «parlament» fram til 1553 og mellom 1675 og 1689.
Da de franske regioner ble dannet ble det besluttet i 1941 da det meste av Frankrike var okkupert av Tyskland, og det gjenværende under marionettstyret Vichy-regimet til å skape en region av Bretagne med Rennes som hovedstad og en annen region skapt spesifikt for Nantes og som ble kalt Pays de la Loire (= «landene til Loire»). Sistnevnte var dannet av en del av Bretagne, men også av flere andre historiske provinser (Anjou, Maine, og videre).
En del mennesker i Bretagne har klaget på den nåværende inndelingen av Bretagne og vil heller se Loire-Atlantique bli slått sammen med regionen av Bretagne for å forene Bretagne. Imidlertid skaper en slik forening flere spørsmål: først, hva skal man gjøre med resten av regionen Pays de la Loire, og for det andre, hvilken by skal bli valgt til hovedstad for denne gjenforente regionen Bretagne.
I motsetningen til resten av Frankrike har Bretagne beholdt en særskilt keltisk identitet. Navnet er avledet fra det faktum at store deler av områdets befolkning er etterkommere av bosettere fra Storbritannia som flyktet til kontinentet da angelsaksere erobret og innvandret til England i tiden mellom 400- og 600-tallet. Bretonsk, et keltisk språk på lik linje med kornisk og walisisk, var det dominerende språket i den vestlige delen av Bretagne (grovt sett vest går grensen fra St Brieuc til Vannes) inntil midten av 1900-tallet. Språket har blitt gitt regional språkstatus.
I den østlige delen av Bretagne har det tradisjonelle språket vært gallo, et av språkene innenfor Langues d'oïl, det vil si et gallisk-romansk språk slik fransk er det. Det er noe uenighet om gallo er en dialekt eller et eget språk, men tilhengerne kjemper for språklig anerkjennelse og fornyelse.
De franske myndighetene tillater i dag at en del bretonsk og gallo blir brukt i regionen og i dens kommuner på trafikkskilt og bynavn, ved siden av de offisielle franske versjonene. De to språkene blir også delvis undervist i enkelte skoler, og mange foreninger tilknyttet folkeminne kjemper for dem.
Bretagne har historisk sett vært et sterkt område for den katolske kirke, og andelen kirkegjengere har hatt en tendens til å være langt større enn det nasjonale gjennomsnittet. Imidlertid har kirkens innflytelse i de siste år vært dalende.
Bretagne har en meget stor IT-industri, særlig konsentrert til Rennes. Mer enn 50 000 mennesker jobber i IKT-sektoren i Bretagne.[4] I alt 59 utenlandske og 800 franske IT-selskaper er lokalisert med utviklingsavdelinger eller hovedkvarter i Bretagne. Tilsammen 25 høyere utdanningsinstitusjoner forsker og underviser innen teknologi og IKT, deriblant de nasjonale universitetene for hhv telekommunikasjon (ENSTB) og forsvarsindustri (ENSIETA). Selskapet Bretagne-International arbeider for å tiltrekke utenlandske investeringer.
Tradisjonelt bolighus i Bretagne
Pointe du Raz
Grønnsakshage i Bretagne
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
