art i duefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Klippedue (Columba livia) er en art i duefamilien og sorteres i den tallrike slekten Columba i tribuset Columbini, som inngår i underfamilien Columbinae. Arten hekker ikke lenger i Norge i naturlig vill form. Klippedua er nært beslektet med steindue (C. rupestris) i Sentral-Asia og snødue (C. leuconota) i Himalaya.
Klippedue | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Columba livia Gmelin, 1789 | |||
Populærnavn | |||
klippedue | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Duefugler | ||
Familie | Duefamilien | ||
Slekt | Columba | ||
Økologi | |||
Habitat: | klipper, skogkledde åser, kulturlandskap, byer med mer | ||
Utbredelse: | |||
Inndelt i | |||
Klippedue blir omkring 29–36 cm lang, avhengig av kjønn.[1] Hannen blir noe større enn hunnen. Hannene veier cirka 369 g, mens hunnene typisk veier 340 g.[1]
Fjærdrakten er i hovedsak blålig grå i ulike toner, tegninger og mønstre, men fargen varierer til dels mye (fra hvit og lys grå til nærmest helt sort), både mellom underartene og internt i en underart. Undersiden er som regel lysere enn oversiden, og stjerten har som oftest et mørkere tverrbånd. To tverrbånd er ofte også tilstede på vingene.[1]
Klippedue er opphavet til den domestiserte dua, kalt tamdue (C. l. domestica eller C. domestica). Domestiseringsprosessen startet trolig alt for omkring 5 000 år siden.[1] Tamdua ble videre introdusert langs Atlanterhavskysten i Nord-Amerika av kolonister omkring 1603–1607, der den raskt etter forvillet seg og senere spredte seg til store deler av kontinentet.[1] De ville amerikanske tamduene (byduene) er således av mye yngre dato enn de europeiske.
Tamdua består i dag i kraft av bydue, brevdue og mer enn 400 ulike dueraser på verdensbasis. I så måte regnes norsk tomler som Norges nasjonalrase. Bydua er en forvillet form av tamdua, mens brevdua kan hevdes å være en dueform som i dag primært avles for konkurranser i hurtigflyging, men ble tidligere helst avlet for sine egenskaper som budbringere. De mer enn 400 duerasene avles helst for sitt eksteriør og konkurrerer om å være flottest og mest typeriktig på dueutstillinger, på linje med hunder på hundeutstillinger og katter på katteutstillinger.[1]
Klippedua består nå som tallrike underarter, men det er uklart hvor mange av dem som egentlig anerkjennes. I tillegg til den domestiserte formen anerkjenner Birds of the World (Cornell Lab of Ornithology) og Clementslista (Cornell University Press) nå 13 ville underarter, basert på forskjeller i fjærdrakten og størrelsen.[1][2] Mange flere har imidlertid blitt beskrevet, men disse er ikke funnet distinkte nok til å få en selvstendig status som egen underart.
Inndelingen følger Birds of the World og Clementslista og er i henhold til Lowther & Johnston (2020) og Clements et al. (2019).[1][2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4]
I Europa er de ville populasjonene av klippeduer er borte fra De britiske øyer, Færøyene, Shetland, Norge og det meste av det kontinentale Europa, bortsett fra i Portugal og langs kysten av Sardinia, og kanskje også så vidt i Russland.[1]
I Norge fantes en koloni av ville klippeduer ved Bjugnfjorden i Trøndelag på 1700-tallet. På Rennesøy i Rogaland hekket det ville klippeduer fram til 1880-tallet, men den kan ha hekket der helt fram til siste halvdel av 1940-tallet.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.