Oase
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oase (senlatin oasis, fra gresk oasis, «fruktbart sted»)[1] er et fruktbart område ved en isolert vannkilde i en ørken eller halvørkenmiljø,[2] som opprettholder plantelivet og gir habitat for dyr. En oase oppstår gjennom at en grunnvannstrøm kommer fram til overflaten. Overflatevann kan være tilstede, eller vann kan bare være tilgjengelig fra brønner eller underjordiske kanaler skapt av mennesker. I blant oppstår det mange plantevekster omkring vannkilden som lever ekstra godt når vannet er i umiddelbar nærhet og trenger derfor ikke å ha lange røtter for å nå grunnvannet. I geografisk sammenheng kan en oase være en nåværende eller tidligere rastestopp på en transportvei, eller mindre enn frodig beliggenhet som likevel gir tilgang til underjordisk vann gjennom dype brønner skapt og vedlikeholdt av mennesker.
.jpg)
Ordet oase kom til norsk og andre europeiske språk fra senlatinske oasis via gresk ὄασις, oasis, opprinnelig med henvisning til den libyske ørken.[1] Det greske ordet er et direkte lån fra egyptisk wḥ3t[3] eller demotisk-egyptisk wḥỉ.[3] Ordet for oase i koptisk språk, som etterfulgte demotisk-egyptisk, er wahe eller ouahe som betyr et «bosted».[4] Oase på arabisk, som også er avledet fra egyptisk, er wāḥa (arabisk: واحة).[5][4]
Oaser har ofte menneskelige tilstedeværelse som måles i årtusener. Arkeologiske utgravninger ved En-Gedi i dalen til Dødehavet er det funnet bevis på bosetting som dateres til 6000 f.Kr.[6] Al-Hasa på østsiden av den arabiske halvøy viser bevis på menneskelig bosetning som dateres tilbake til yngre steinalder (neolittisk tid).[7]
Oaser i Midtøsten og Nord-Afrika dekker rundt 1 000 000 hektar (10 000 km2), men de støtter levebrødet til rundt 10 millioner innbyggere.[8] Det sterke forholdet mellom oase og ørkenland i verden betyr at oasens økosystem er «relativt lite, sjeldent og dyrebart».[9]
Det er rundt 90 «store oaser» i ørkenen i Sahara.[10] Noe av fruktbarheten i disse kan komme fra vanningssystemer kalt foggara, khettara, lkhttart eller en rekke andre regionale navn.[11][12]
I noen oasesystemer er det «et geometrisk system av hevede kanaler som frigjør kontrollerte mengder vann til individuelle steder og bløtlegger jorden.»[12]
.jpg)
