Antikrist
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Antikrist (gresk Ἀντίχριστος [antíkʰristόs], jamfør ἀντί [antí], «mot, istedenfor», og χριστός [kʰristόs], «den salvede») er én eller flere personer i kristen og sunnimuslimsk endetidslære (eskatologi) som i «de siste tider» vil forkynne falsk lære om Jesus Kristus,[5] Guds sønn ifølge kristendommen. Betegnelsen «Antikrist» er brukt fem ganger i Johannes' første og andre brev i Det nye testamentet i Bibelen.[6]
Den mystiske Antikrist-skikkelsen har blitt sammenliknet med åndsmakter og figurer andre steder i Bibelen.[6] Spekulasjoner om en personlig Antikrist ble særlig vanlig etter reformasjonen på 1500-tallet, da Martin Luther protesterte mot Den katolske kirken og anklaget paven for å være en falsk «motkristus» som forkynte «vranglære».[7]
I brevene som har navn etter evangelisten Johannes, en av Jesu tolv disipler (apostler), er betegnelsen 'Antikrist' brukt én gang i flertall og fire ganger i entall, som tyder på at forfatteren så for seg at det kunne være flere enn én antikrist:[8]
Brevene ble trolig skrevet en gang mellom år 95 og 110 evt., men dateringen er usikker.[9] Siden ordet 'antikrist' bare er brukt i Johannesbrevene, som kan være forfattet av samme person eller krets som de andre såkalte johanneiske skrifter, er det uvisst om begrepet er konstruert av forfatteren eller har eldre røtter.
Ordet 'Antikrist' er oftest knyttet til den religiøse troen på en konkurrerende og antatt ond eksistens, en «motkristus», som skal stå som en antitese i forhold til Jesus fra Nasaret ved «Jesu gjenkomst».[13][14][15] Lundes bibelleksikon mener Antikrist representerer både noen som har kommet og som skal komme som en «løgner» og «forfører» i «de siste tider» og motsette seg Gud og Jesus Kristus.[16]
De mystiske skikkelsene har av enkelte blitt tolket både som representanter for eller å være identisk med Satan.[17] Antikrist kan også være en «falsk Kristus» (pseudokhristos), slik Jesus i Markus-evangeliet advarer mot «falske messiaser og profeter», som skal overta rollen til den virkelige Kristus og villede de troende med «vranglære».[18][17] De fleste teologer mener at Antikrist er samme ugudelige skikkelser eller makter som er omtalt under andre navn i Det gamle og Det nye testamentet, for eksempel i drømmesyn i Daniels bok[16][19] og gjentatt som «Dyret» i den apokalyptiske Johannes' åpenbaring.[20][17]
Ingen av disse tolkningene har direkte belegg i brevene fra Johannes, og er spekulasjoner.
.jpg)
De nesten to tusen år gamle bibeltekstene beskriver sin egen samtid som «de siste tider» da den store Antikrist skal vise seg. Siden har kristne kommet med stadig nye profetiske gjetninger om tidsaktuelle personer som hevdes å være den endelige «istedenforkristus»: paver, mektige kirkeledere og religiøse motstandere, romerske keisere, Napoleon, Hitler og andre politikere.[10][11]
I seinmiddelalderens antijudaistiske forkynnelse, kunstuttrykk og folklore var det vanlig å tro på konkrete demoner og knytte «jøden», Djevelen og Antikrist til hverandre.[21] Antikrist ble også tatt i bruk av protestbevegelser mot kirkens sentralmakt, ikke minst i kirkereformatoren Martin Luthers voldsomme kritikk av paven som Antikrist.[5] I vår tid kommer forslagene gjerne fra evangelikale predikanter som utpeker mektige, internasjonale ledere og personligheter i nyhetene som falske og livsfarlige endetidsfigurer.[17] Ytterliggående kristne kan også se endetidstegn i konspirasjonsteorien om en «ny verdensorden» ledet av en gudløs verdenshersker som forlanger tilbedelse og underkastelse.[trenger referanse]
Antikrist er også kjent i sunnimuslimske sekter.[22][23] Mange muslimer tror at Jesus vil vende tilbake til jorda ved endetiden og beseire Antikrist (ad-Dajjal) ved å drepe ham i Lod.[24] Masih ad-Dajjal, «den falske messias», nevnes ikke i Koranen, men er ifølge flere hadither en ond skikkelse som vil opptre tett på «dommedag» for å sette menneskene på prøve.[25] Han vil påstå at han er Gud, men spre død, kaos og ødeleggelse og lokke menneskene til helvete.
