Snipefamilien er ein stor biologisk familie Scolopacidae av små til mellomstore vadefuglar med kosmopolitisk utbreiing. Dei omfattar flest artar med fellesnamnet sniper, dessutan steinvendarar, spovar, bekkasinar, rugder og symjesniper. Dei fleste av desse artane et små virvellause dyr plukka ut av gjørme eller jord. Ulike nebb frå art til art gjer det mogleg for fuglar av mange artar å beite i same habitat, særleg på kysten, utan direkte konkurranse om føda mellom artane.
| Snipefamilien | |
.jpg) Brushane (Philomachus pugnax) Foto: Marek Szczepanek | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Underklasse: | Neognathae |
| Overorden: | Neoaves |
| Orden: | Vade-, måse- og alkefuglar Charadriiformes |
| Familie: | Snipefamilien Scolopacidae Rafinesque, 1815 |
Skildring
Sniper lever i strandsoner, langs kystar og i våtmarker. Berre få artar er tilpassa tørrare habitat. Kjenneteikna er generelt relativt lange bein og ofte middels til lange nebb for å søkje føde i jord, gjørme, tang eller under steinar. Dei lever av makk, blautdyr, krepsdyr, småfisk, insekt og insektlarver, og dels av føde frå planter. To symjesnipartar lever pelagiske utanom hekkesesongen. Nebba hos mange er kjenslevare, slik at fuglane føler seg fram når dei søkjer etter mat. Dei fleste artane har tynnt nebb, men elles er nebbform og lengd ganske variabel.
Sniper varierer i storleik frå pygmésnipe, på så lite 11 centimeter og 18 gram, til austspove, som kan bli opptil 66 centimeter i lengd og vege 1 kg. Dei har generelt lite iaugefallande fjørdrakter, med kryptiske brun, grå eller stripa mønster, sjølv om nokre viser klårare farger i hekkesesongen.[1]
Mange artar hekkar på opent land og på den arktiske tundraen i Nord-Europa og Sibir, i resten av Europa finn ein sniper berre under fugletrekk og om vinteren i tette flokkar ved kysten og i våtmarker.
Dei fleste artane hekkar i opne område, og forsvarer territoria sine frå lufta. Reiret i seg sjølv er ei enkel grop i bakken der fuglen typisk legg tre eller fire kamuflasjefarga, konisk til ovalforma egg. Ungane av dei fleste artane er mykje utvikla ved klekking.[1] Ungane forlèt reiret raskt og søkjer sjølv føde, men ein eller begge foreldre er i nærleiken for å overvake og å varme ungane. Hos dei fleste artane er begge foreldra involverte i omsut for egg og ungar. Blant unntaka, der berre hoa tar omsut for egg og ungar, er brushane. Og hos symjesnipene er rollene snudd. Her vil berre hannane ruge egga og deretter ha omsut for ungane.
Artslista
Snipefamilien i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[2] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[3]
Slekt Bartramia
- Præriesnipe, Bartramia longicauda, Upland Sandpiper, Bechstein, 1812, (LC)
Slekt Numenius
- Alaskaspove, Numenius tahitiensis, Bristle-thighed Curlew, Gmelin, JF, 1789, (VU)
- Småspove, Numenius phaeopus, Whimbrel, Linné, 1758, (LC)
- Dvergspove, Numenius minutus, Little Curlew, Gould, 1841, (LC)
- Eskimospove, Numenius borealis, Eskimo Curlew, Forster, 1772, (CR) Moglegvis utrydda
- Langnebbspove, Numenius americanus, Long-billed Curlew, Bechstein, 1812, (LC)
- Austspove, Numenius madagascariensis, Far Eastern Curlew, Linné, 1766, (EN)
- Smalnebbspove, Numenius tenuirostris, Slender-billed Curlew, Vieillot, 1817, (CR)
- Storspove, Numenius arquata, Eurasian Curlew, Linné, 1758, (NT)
Slekt Limosa
- Lappspove, Limosa lapponica, Bar-tailed Godwit, Linné, 1758, (NT)
- Svarthalespove, Limosa limosa, Black-tailed Godwit, Linné, 1758, (NT)
- Svartvengspove, Limosa haemastica, Hudsonian Godwit, Linné, 1758, (LC)
- Kanelspove, Limosa fedoa, Marbled Godwit, Linné, 1758, (LC)
Slekt Arenaria
- Steinvendar, Arenaria interpres, Ruddy Turnstone, Linné, 1758, (LC)
- Svartsteinvendar, Arenaria melanocephala, Black Turnstone, Vigors, 1829, (LC)
Slekt Prosobonia
- Tuamotusnipe, Prosobonia parvirostris, Tuamotu Sandpiper, Peale, 1849, (EN)
Slekt Calidris
- Sibirsnipe, Calidris tenuirostris, Great Knot, Horsfield, 1821, (EN)
- Polarsnipe, Calidris canutus, Red Knot, Linné, 1758, (NT)
- Brottsnipe, Calidris virgata, Surfbird, Gmelin, JF, 1789, (LC)
- Brushane, Calidris pugnax, Ruff, Linné, 1758, (LC)
- Fjellmyrløpar, Calidris falcinellus, Broad-billed Sandpiper, Pontoppidan, 1763, (LC)
- Spisshalesnipe, Calidris acuminata, Sharp-tailed Sandpiper, Horsfield, 1821, (LC)
- Styltesnipe, Calidris himantopus, Stilt Sandpiper, Bonaparte, 1826, (LC)
- Tundrasnipe, Calidris ferruginea, Curlew Sandpiper, Pontoppidan, 1763, (NT)
- Temmincksnipe, Calidris temminckii, Temminck's Stint, Leisler, 1812, (LC)
- Langtåsnipe, Calidris subminuta, Long-toed Stint, Middendorff, 1853, (LC)
- Skeisnipe, Calidris pygmea, Spoon-billed Sandpiper, Linné, 1758, (CR)
- Raudstrupesnipe, Calidris ruficollis, Red-necked Stint, Pallas, 1776, (NT)
- Sandløpar, Calidris alba, Sanderling, Pallas, 1764, (LC)
- Myrsnipe, Calidris alpina, Dunlin, Linné, 1758, (LC)
- Klippesnipe, Calidris ptilocnemis, Rock Sandpiper, Coues, 1873, (LC)
- Fjæreplytt, Calidris maritima, Purple Sandpiper, Brünnich, 1764, (LC)
- Gulbrystsnipe, Calidris bairdii, Baird's Sandpiper, Coues, 1861, (LC)
- Dvergsnipe, Calidris minuta, Little Stint, Leisler, 1812, (LC)
- Pygmésnipe, Calidris minutilla, Least Sandpiper, Vieillot, 1819, (LC)
- Bonapartesnipe, Calidris fuscicollis, White-rumped Sandpiper, Vieillot, 1819, (LC)
- Rustsnipe, Calidris subruficollis, Buff-breasted Sandpiper, Vieillot, 1819, (NT)
- Alaskasnipe, Calidris melanotos, Pectoral Sandpiper, Vieillot, 1819, (LC)
- Sandsnipe, Calidris pusilla, Semipalmated Sandpiper, Linné, 1766, (NT)
- Beringsnipe, Calidris mauri, Western Sandpiper, Cabanis, 1857, (LC)
Slekt Limnodromus
- Asiabekkasinsnipe, Limnodromus semipalmatus, Asian Dowitcher, Blyth, 1848, (NT)
- Kortnebbekkasinsnipe, Limnodromus griseus, Short-billed Dowitcher, Gmelin, JF, 1789, (LC)
- Langnebbekkasinsnipe, Limnodromus scolopaceus, Long-billed Dowitcher, Say, 1822, (LC)
Slekt Lymnocryptes
- Kvartbekkasin, Lymnocryptes minimus, Jack Snipe, Brünnich, 1764, (LC)
Slekt Scolopax
- Rugde, Scolopax rusticola, Eurasian Woodcock, Linné, 1758, (LC)
- Amamirugde, Scolopax mira, Amami Woodcock, Hartert, 1916, (VU)
- Bukidnonrugde, Scolopax bukidnonensis, Bukidnon Woodcock, Kennedy, Fisher, TH, Harrap, Diesmos & Manamtam, 2001, (LC)
- Jungelrugde, Scolopax saturata, Javan Woodcock, Horsfield, 1821, (NT)
- Papuarugde, Scolopax rosenbergii, New Guinea Woodcock, Schlegel, 1871, (LC)
- Sulawesirugde, Scolopax celebensis, Sulawesi Woodcock, Riley, 1921, (NT)
- Molukkrugde, Scolopax rochussenii, Moluccan Woodcock, Schlegel, 1866, (EN)
- Amerikarugde, Scolopax minor, American Woodcock, Gmelin, JF, 1789, (LC)
Slekt Coenocorypha
- Kortnebbdvergrugde, Coenocorypha pusilla, Chatham Islands Snipe, Buller, 1869, (VU)
- Snaresdvergrugde, Coenocorypha huegeli, Snares Island Snipe, Tristram, 1893, (NT)
- Langnebbdvergrugde, Coenocorypha aucklandica, Subantarctic Snipe, Gray, GR, 1845, (NT)
Slekt Gallinago
- Keisarbekkasin, Gallinago imperialis, Imperial Snipe, Sclater, PL & Salvin, 1869, (NT)
- Nordandesbekkasin, Gallinago jamesoni, Jameson's Snipe, Jardine & Bonaparte, 1855, (LC)
- Sørandesbekkasin, Gallinago stricklandii, Fuegian Snipe, Gray, GR, 1845, (NT)
- Fjellbekkasin, Gallinago solitaria, Solitary Snipe, Hodgson, 1831, (LC)
- Japanbekkasin, Gallinago hardwickii, Latham's Snipe, Gray, JE, 1831, (LC)
- Himalayabekkasin, Gallinago nemoricola, Wood Snipe, Hodgson, 1836, (VU)
- Dobbeltbekkasin, Gallinago media, Great Snipe, Latham, 1787, (NT)
- Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago, Common Snipe, Linné, 1758, (LC)
- Indianarbekkasin, Gallinago delicata, Wilson's Snipe, Ord, 1825, (LC)
- Søramerikabekkasin, Gallinago paraguaiae, South American Snipe, Vieillot, 1816, (LC)
- Punabekkasin, Gallinago andina, Puna Snipe, Taczanowski, 1875, (LC)
- Edelbekkasin, Gallinago nobilis, Noble Snipe, Sclater, PL, 1856, (NT)
- Sibirbekkasin, Gallinago stenura, Pin-tailed Snipe, Bonaparte, 1831, (LC)
- Bajkalbekkasin, Gallinago megala, Swinhoe's Snipe, Swinhoe, 1861, (LC)
- Afrikabekkasin, Gallinago nigripennis, African Snipe, Bonaparte, 1839, (LC)
- Madagaskarbekkasin, Gallinago macrodactyla, Madagascar Snipe, Bonaparte, 1839, (VU)
- Kjempebekkasin, Gallinago undulata, Giant Snipe, Boddaert, 1783, (LC)
Slekt Xenus
- Tereksnipe, Xenus cinereus, Terek Sandpiper, Güldenstädt, 1775, (LC)
Slekt Phalaropus
- Kvithalesymjesnipe, Phalaropus tricolor, Wilson's Phalarope, Vieillot, 1819, (LC)
- Symjesnipe, Phalaropus lobatus, Red-necked Phalarope, Linné, 1758, (LC)
- Polarsymjesnipe, Phalaropus fulicarius, Red Phalarope, Linné, 1758, (LC)
Slekt Actitis
- Strandsnipe, Actitis hypoleucos, Common Sandpiper, Linné, 1758, (LC)
- Flekksnipe, Actitis macularius, Spotted Sandpiper, Linné, 1766, (LC)
Slekt Tringa
- Skogsnipe, Tringa ochropus, Green Sandpiper, Linné, 1758, (LC)
- Eremittsnipe, Tringa solitaria, Solitary Sandpiper, Wilson, A, 1813, (LC)
- Sibirvandresnipe, Tringa brevipes, Gray-tailed Tattler, Vieillot, 1816, (NT)
- Alaskavandresnipe, Tringa incana, Wandering Tattler, Gmelin, JF, 1789, (LC)
- Sotsnipe, Tringa erythropus, Spotted Redshank, Pallas, 1764, (LC)
- Plystresnipe, Tringa melanoleuca, Greater Yellowlegs, Gmelin, JF, 1789, (LC)
- Gluttsnipe, Tringa nebularia, Common Greenshank, Gunnerus, 1767, (LC)
- Sakhalinsnipe, Tringa guttifer, Nordmann's Greenshank, Nordmann, 1835, (EN)
- Willetsnipe, Tringa semipalmata, Willet, Gmelin, JF, 1789, (LC)
- Gulbeinsnipe, Tringa flavipes, Lesser Yellowlegs, Gmelin, JF, 1789, (LC)
- Damsnipe, Tringa stagnatilis, Marsh Sandpiper, Bechstein, 1803, (LC)
- Grønstilk, Tringa glareola, Wood Sandpiper, Linné, 1758, (LC)
- Raudstilk, Tringa totanus, Common Redshank, Linné, 1758, (LC)
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
