Sekhmet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sekhmet (også transkribert som Sakhmet, Sekhet, eller Sakhet; betydning «den mektige»)[1] er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krigsgudinne. Hun er framstilt løvinne, den frykteligste jegeren i dyrelivet som oldtidens egyptere kjente til. Det var sagt at hennes pust formet ørkenen.
Sachmet i hieroglyfer | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
oftest |
| |||||
Sekhmet, med løvehode og solskiven og uraeusslange på hodet |
Hun ble særlig dyrket i Memfis der hun inngikk i en guddommelig familie med Ptah og deres sønn Nefertem. Hun var også nært tilknyttet gudinnen Mut i Teben. Farao Amenhotep III alene reiste flere hundre statuer av henne i Karnak.[1] I mytene ødela hun Ras eller Osiris’ fiender. Hun ble forstått som faraos beskytter og førte Egypt i krig. Det het at faraos «piler flyr mot fienden som Sekhmets piler». Ved siden av å være en fryktelig krigsgudinne var hun også en legegudinne som beskyttet leger og legekunsten. Sekhmets prester fungerte ofte også som leger.[1]
Sekhmet var også en solgudinne, tidvis omtalt som datter av Ra og ofte assosiert med gudinnene Hathor og Bast. Hun bærer solskiven og uraeusslangen som assosierer henne med Wadjet og kongene. Med disse tilknytningene kan hun bli rekonstruert som en guddommelig formidler av gudinnen Ma’at (rettferdighet eller orden) i dommens hall til Osiris, som assosierte henne med Wadjet (senere Ras øye), og knyttet henne dessuten til Tefnut, vannet og fuktens gudinne.