Ptah
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ptah (gammelegyptisk: Ptḥ; Pitaḥ)[1] er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en skapergud, og en skytsgud for kunstnere, håndverkere og arkitekter. I den guddommelige triaden i Memfis var han gemalen til løvegudinnen Sekhmet og far til den vakre lotusguden Nefertum. Da den vise Imhotep ble guddommeliggjort som en legegud, ble han i Senepoken gjort til en «sønn» av Ptah.[2]
Ptah i hieroglyfer | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Ideogram |
| |||||
eller |
Ptḥ | |||||
eller med determinativ |
| |||||
Transkripsjon | Ptḥ | |||||
gresk | Φθα (Phtha) | |||||
Sahidisk koptisk | ⲡⲧⲁϩ | |||||
Ptah mumiebandasjer og septer |
Memfis var Ptahs hovedkultsted der han ble assosiert med en rekke guder (som Ptah-Sokar-Osiris, eller Ptah-Tatenen). I Memfis-teologien her var han en skapergud som sto i spissen for Enneaden. I løpet av 19. og 20. dynasti var Ptah sammen med Amon og Ra den store rikstriaden, de tre gudene som var fremst og riksbærende i oldtidens Egypt. Ptahs store betydning er vist i de mange tilknyttede kultene. Som kunstnernes gud forsto grekerne ham som likestilt med Hefaistos, gud for teknologi og mekanikk. Ikonografisk ble Ptah framstilt som en mumisert figur med tettsittende hodeplagg og et sammensatt septer i hånden.[3]
Det norske og vesteuropeiske navnet Egypt er avledet av det gammelegyptiske stedsnavnet Hikuptah, som grekerne kalte Memfis,[4] Betydningen av Hikuptah er «Hjem/tempel for sjelen til Ptah». Det gikk inn i antikkens gresk som Aiguptos, Αἴγυπτος, og som ble videreført til latin som Ægyptus (også transkribert som Aegyptus), noe som i moderne vestlige språk har blitt til Egypt.[5] Det opprinnelige egyptiske navnet for Egypt var Kemet, «det svarte landet».[5]